Aksel Waldemar Johannessen

Aksel Waldemar Johannessen Aksel Waldemar Johannessen
	Aksel Waldemar Johannessen (selvportrett)
Født	Aksel Waldemar Johannessen; 26. okt. 1880; Christiania
Død	25. okt. 1922 (41 år); Christiania
Beskjeftigelse	Kunstmaler, billedhugger, grafiker
Utdannet ved	Hammersborg skole; Statens håndverks- og kunstindustriskole (1900–1907)
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund; Vestre gravlund
Felt	maler, grafiker og billedhugger
Elev av	Lars Utne
Inspirert av	Edgar Degas, Pablo Picasso, Edvard Munch
	Aksel Waldemar Johannessen på Commons

Aksel Waldemar Johannessen (født 26. oktober 1880 i Kristiania, død 25. oktober 1922 i Kristiania) var en norsk maler og grafiker. Han var humanist og malte arbeiderklassen og livets tapere. Johannessens arbeid ble ikke anerkjent før etter at han døde i ung alder, og han blir ofte kalt «den glemte kunstner». Han er regnet som en selvstendig kunstner. Kunsten hans viser innflytelse fra annen norsk kunst i Johannessens samtid, eksempelvis fra Edvard Munch, Henrik Lund og Henrik Sørensen.

Det er særlig Haakon Mehren som har satt kunstneren på dagsorden lenge etter kunstnerens død; Mehren sammenligner Johanessen med Goya og Munch. Bildene minner også om Otto Dix eller Käthe Kollwitz.^[7]

Utdannelse

Som ung ville Aksel Waldemar bli billedhugger, og om lag 20 år gammel var han en stund ansatt som treskjærer hos møbelsnekkeren John Borgersen. I tiden 1900–1907 gikk han 7 semestre på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, derav fire i modellérklassen.

Liv og virke

Fem ganger deltok han på Høstutstillingen med skulpturarbeider, uten å bli lagt merke til. I 1907 laget han en byste av Aasta Hansteen.

I 1907 giftet han seg med Anna Gjermine Nilsen (1879–1923). De flyttet til Gjøvik, hvor han fikk arbeid på en møbelfabrikk. Han ble modellmester, hadde eget verksted og skar en rekke møblementer. Han fortsatte senere å skjære i tre, blant annet en rekke særpregede rammer til egne bilder. I 1911 flyttet familien tilbake til Kristiania. Nå ville Johannessen bli maler, mens hans kone drev tekstilverksted i nært samarbeid med Hulda Garborg.

Malerkunsten

Alle bildene hans ble til fra 1912 til han døde i 1922.^[7] I perioder hadde Johannessen alkoholproblemer, og fra 1918 til 1921 var han inne i en meget tøff periode. Hans kone fikk kreft i 1921 og med et stadig økende alkoholkonsum ble tobarnsfaren ustabil. Flere av hans arbeider fra denne tiden er antatt å være selvbiografiske arbeider. Flere ganger malte han seg selv inn i bildene. Dette var uvanlig i samtiden, men ble mer vanlig med postmodernismen. Tematisk er bildene svært ambisiøse, og spenner fra det groteske til det idylliske; fra skildringer av seksualitet, vold, prostitusjon, alkoholisme og krig til idylliske og intime arbeider. Han har monumentale arbeider i stort format, de største er opptil tre meter høye.

Et egenartet bilde er også dobbeltmaleriet Mor og barn, hvor hun er malt som en fargeglad, velkledd skikkelse i parken, to lystne menn skimtes i bakgrunnen, mens den andre delen av maleriet viser bleke barn i seng i et månebelyst loftskammer
Fra omtale av Johannessen i Norsk biografisk leksikon, forfatter: Glenny Alfsen

Johannessen hadde lite kontakter med resten av kunstnermiljøene i Norge. Hovedsakelig hadde han kontakt med forfattere og historikere, blant annet Kristofer Uppdal og Hulda og Arne Garborg. Til kretsen hørte også billedhuggeren Trygve Thorsen, som også var modell for flere av Johannessens mest interessante figurer.

De dominerende trender i samtiden var lys, former og farger. I Johannessens bilder er det langt mer dramatikk, symbolikk og historiefortelling. Selv om uttrykksformen kunne variere var det hele tiden innholdet som var det essensielle. Sett i et europeisk perspektiv så har han store likhetstrekk med de tyske ekspresjonistene, eksempelvis Max Beckmann. Han har også blitt omtalt som et manglende mellomledd mellom ekspresjonisme og sosialrealistisk kunst.

Arbeid med folkedrakter

Johannessen var en av ildsjelene som drev frem Heimen Husflid i Oslo. På 1900-tallet utarbeidet han mønstre for bunader ved Heimen. På gudbrandsdalsbunaden tegnet han broderiet etter et gammelt blått skjørt på Norsk Folkemuseum. I 1995 foretok Heimen en bearbeidelse av bunaden, på grunnlag av den Tora Kleiven hadde kjøpt fra den første serien i 1922.^[8] Han tegnet valdresbunaden i samarbeid med sin kone og Hulda Garborg, med broderi hentet fra en gammel gråbrun fløyelslue med prydsøm i lin og bomull på Bagn Bygdesamling. Snittet på livstykket ble hentet fra et 1840/50-talls kjoleliv. I 1948 gjorde Valdres kulturnemnd vedtak om å fjerne forkleet, mens stakken i stedet ble brodert.^[9]

Johannessen var også knyttet til Det norske teatret.

Utstillinger

Johannessen var lite kjent i samtiden. Hulda Garborg og Fernanda Nissen var blant de få som kjøpte bilder av ham mens kunstneren levde.^[7]

Johannessens etterlatte arbeider består av oljemalerier, tegninger og tresnitt. Tresnittene var inspirert av Edvard Munch og Gustav Vigeland. Kun et fåtall skulpturer er bevart, blant annet et selvportrett som var utstilt på Høstutstillingen i 1911.

Hans bilder ble etter hans død utstilt ved Galleri Blomqvist i januar 1923. Reaksjonene på minneutstillingen var blandet. Blant de nye og fremadstormende var reaksjonene svært positive. Kunstkritikeren Jappe Nilssen likte det han så og det samme gjaldt Edvard Munch og Gustav Vigeland.

Da hans kone Anne døde, ble bildene stuet bort og glemt, inntil de dukket opp på en låve under et arveoppgjør i 1990. Haakon Mehren fant 25 bilder i en kasse, stuet vekk, på en gammel låve fra 1800-tallet. Bildene er siden blitt utstilt i Oslo, Bergen, Tønsberg og Stavanger. Ved en utstillingsrunde ble bildene sett av over 200 000 i Italia, Østerrike og Tyskland.^[10] Etter dette står de igjen lagret i påvente av et fast utstillingslokale. Nasjonalgalleriet fikk i 1992 tilbud om å få kjøpe sentrale verker, men ønsket ikke å overta seg noen av Johannessens bilder.

10. august august 2017 åpnet Haakon Mehren utstilling med 30 bilder av Aksel Waldemar Johannessen hos Blomqvist Kunsthandel i Tordenskiolds gate i Oslo, under tittelen en «En unik kunstnerskjebne».^[7]^[10] Mehren tilbød Oslo kommune å overta maleriene vederlagsfritt, mot at kommunen forpliktet seg til å la dem inngå i Stenersenmuseets samling, som forvaltes av kommunen. Kommunen avviste tilbudet.

Dokumentarfilm

Filmregissør Nils Gaup har laget en dokumentarfilm om Aksel Waldemar Johannessen og Haakon Mehrens arbeid for hans kunst. Filmen Bilder fra et nordisk drama hadde premiere på NRK 5. november 2021.^[11]^[12]^[13]

Galleri

Korsfestelse 1922
Baking 1920
Etter forestillingen. 1918
Vei i skogen. 1916-1918.
Tvunget til prostitusjon 1915
Vårpløying. 1916-1918.
Selvportrett, tegning 1922
Hårvask, tegning 1920
Seilebåt på havet, tresnitt ca. 1918
Hester, tresnitt ca. 1918.
Aasa, kunstnerens datter. Tresnitt

En omstridt kunstner

Når Johannessens kunst fortsatt er omstridt skyldes det ikke bare at det kan herske uenighet om dette er godt eller dårlig maleri, men kanskje først og fremst fordi hans kunst har et innhold av en eksistensiell, religiøs og politisk natur, som mange fortsatt oppfatter som kunsten uvedkommende. Det er knapt noen tilfeldighet at Haakon Mehren har møtt sterkere sympati og støtte for å gi Johannessen en plass i historien blant folk knyttet til Arbeiderpartiet enn til Nasjonalgalleriet, hvis dør han forgjeves har banket på uendelig mange ganger, med et ønske om at de må slippe Aksel Waldemar Johannessen inn.
Øivind Storm Bjerke: Aksel Waldemar Johannessen.

Referanser

^ ^a ^b ^c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143134, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Aksel Johannessen, Norsk kunstnerleksikon ID Aksel_Johannessen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, oppført som Aksel Johannessen, KulturNav-ID 6fa3c3f1-ff6a-4dcb-b579-beb5e06bf87c, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 27. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Norsk biografisk leksikon, Glenny Alfsen, «Aksel Waldemar Johannessen», verkets språk bokmål, utgitt 29. juni 2022, besøkt 18. juli 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Bahr, Oda (25. August 2017): «Perler i verkebyllen». Morgenbladet
^ A.W. Johannessens gudbrandsdalsbunad
^ A.W. Johannessens valdresbunad
^ ^a ^b «Arbeidermaleren museene ikke vil ha», NTL-magasinet, nr. 9 2018, s. 46
^ «Bilder fra et nordisk drama». nrk.no. 5. november 2021. Besøkt 7. november 2021. «I 1990 oppdager kunstsamler Haakon Mehren noen malerier på en låve. Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår.»
^ Tunheim, Helga (26. oktober 2021). «Nils Gaup trossa åtvaringar og laga film om utskjelt norsk kunstnar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 7. november 2021.
^ Gjerstad, Nils (28. oktober 2021). «(+) Nils fikk heftig applaus for dokumentar». altaposten.no. Arkivert fra originalen 7. november 2021. Besøkt 7. november 2021.

Litteratur

Mehren, Haakon, red. (1992): Aksel Waldemar Johannessen, vår glemte maler. Oslo: Gyldendal.
VV.AA. (1994): Aksel Waldemar Johannessen - Images of a Nordic Drama, Milano: Electa
Bjerke, Øivind Storm (2015): Aksel Waldemar Johannessen. Utstillingskatalog. Arbeiderklassens maler. Haugar kunstmuseum. 9. mai - 16. august 2015.

Eksterne lenker

(en) Aksel Waldemar Johannessen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Aksel Waldemar Johannessen: The rediscovery of a great artist Arkivert 2. februar 2011 hos Wayback Machine.
Suksesshistorien fra helvete, Dagsavisen 11. august 2017
Den ukjente storheten, Aftenposten 28. juli 2007
Burde hatt bilder, Aftenposten
Nils Gaup skal lage film om den glemte arbeiderklassemaleren, Aftenposten 16. februar 2016
Kunstsamler om «glemt» norsk kunstner: - Bedre enn Munch - Aksel Waldemar Johannessen-utstilling åpner i dag, Dagbladet 10. august 2017
Bilder fra et nordisk drama på NRK TV

[hash-f223a9f183cb0f1af255900b1145d2c189f3f4cf-1] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2429f31dd186595e4651aeaed9136e043ad3d509-2] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143134, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1ad3f0d357d3bac0c99f065cefdf102c5be0f172-3] Norsk kunstnerleksikon, oppført som Aksel Johannessen, Norsk kunstnerleksikon ID Aksel_Johannessen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-969df8b420abec950aeede8cdf67dfd452b071b0-4] KulturNav, oppført som Aksel Johannessen, KulturNav-ID 6fa3c3f1-ff6a-4dcb-b579-beb5e06bf87c, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d96bffdd4d8c85e2345afd37f5e858cb1da6f0ec-5] RKDartists, rkd.nl, besøkt 27. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c0d557bd194fb841294c3f9601567c2bbc37fa85-6] Norsk biografisk leksikon, Glenny Alfsen, «Aksel Waldemar Johannessen», verkets språk bokmål, utgitt 29. juni 2022, besøkt 18. juli 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-7] Bahr, Oda (25. August 2017): «Perler i verkebyllen». Morgenbladet

[8] A.W. Johannessens gudbrandsdalsbunad

[9] A.W. Johannessens valdresbunad

[ntl-10] «Arbeidermaleren museene ikke vil ha», NTL-magasinet, nr. 9 2018, s. 46

[11] «Bilder fra et nordisk drama». nrk.no. 5. november 2021. Besøkt 7. november 2021. «I 1990 oppdager kunstsamler Haakon Mehren noen malerier på en låve. Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår.»

[12] Tunheim, Helga (26. oktober 2021). «Nils Gaup trossa åtvaringar og laga film om utskjelt norsk kunstnar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 7. november 2021.

[13] Gjerstad, Nils (28. oktober 2021). «(+) Nils fikk heftig applaus for dokumentar». altaposten.no. Arkivert fra originalen 7. november 2021. Besøkt 7. november 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]