Al-Jahiz
| Al-Jahiz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 775[1] Basra | ||
| Død | desember 868[2] Basra | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, skribent, lyriker, biolog, zoolog, historiker | ||
Abū ʿUthman ʿAmr ibn Baḥr al-Kinānī al-Baṣrī (أبو عثمان عمرو بن بحر الكناني البصري), kjent som al-Jāḥiẓ (الجاحظ (født 776 og død desember 868/januar 869 i Basra) var en arabisk forfatter, teologi innenfor Muʿtazila, zoologi og politisk-religiøs polemikker.[3][4][5][6]
Biografen Ibn al-Nadim lister opp nesten 140 titler som al-Jahiz skal ha skrevet, hvorav 75 er bevart for ettertiden. Best kjent er Kitāb al-Ḥayawān (Boken om livet), et kompendium i syv deler som omhandler en rekke fagfelter med dyr som utgangspunkt; Kitāb al-Bayān wa-l-tabyīn (Boken om veltalenhet) som er et omfattende verk om menneskelig kommunikasjon og Kitāb al-Bukhalāʾ (Misers bok) som er en samling anekdoter om gjerrighet.[7]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Al-Jahiz var Abū ʿUthman ʿAmr ibn Bahr ibn Maḥbūb, en protesjé til Abū al-Qallamas[a] 'Amr ibn Qal' at al-Kinānī, da al-Fuqaymī, også kjent som 'Amr ibn Qal' at al-Kinānī al-Fuqaymī [b] hvis stamfar var en av Nasah (Nasa'ah).[6] Bestefaren til al-Jāḥiẓ var en svart jammāl (en som rir på kamel), eller ḥammāl (portier). Her er en usikker på grunn av forskjell i manuskriptene. Al-Jāḥiẓ døde i år 250 (år 869 etter Kristus), under kalifatet av al-Mu'tazz. Ibn al-Nadim skriver at al-Jāḥiẓ selv hevdet at han var omtrent på samme alder som Abū Nuwās[c] og eldre enn al-Jammāz.[d][6] Ikke mye er kjent om al-Jāḥiẓ tidlige år, men hans familie var svært fattig. Han var født i Basra tidlig i 160 (februar 776), og i en bok hevdet han at han var medlem av den arabiske stammen Banu Kinanah.[12][13]
Al-Jahiz solgte fisk langs en av kanalene i Basra for å hjelpe sin familie med inntekter. Finansielle vanskeligheter stoppe ikke den unge al-Jāḥiẓ fra å søke etter kunnskap. Han pleide å komme sammen med andre ungdommer i Basras største moské, hvor de diskutere ulike vitenskapelige emner. I løpet av den kulturelle og intellektuelle revolusjonen under Abbasidenes kalifat, ble bøker lett tilgjengelig og kunnskapsoverføring mulig. Al-Jāḥiẓ studerte filologi, leksikografi og poesi fra de lærde ved skolen i Basra, der han deltok på foredrag med Abū Ubaydah, Al-Aṣma'ī, Sa'īd ibn Aws al-Anṣārī og studerte ilm en-naḥw (علم النحو, det vil si syntaks) med Akhfash al-Awsaṭ (al-Akhfash Abī al-Ḥasan).[14] Han studerte i 25 år og tilegnet seg betydelig kunnskap om arabisk poesi, arabisk filologi, pre-islamsk arabisk historie, Koranen og hadith. Han lese oversatte bøker om gresk vitenskap og hellenistisk filosofi, spesielt den greske filosofen Aristoteles. Al-Jahiz var kritisk til de som fulgte hadithene til Abu Hurayra.[15]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Mens al-Jāḥiẓ fortsatt var i Basra skrev han en artikkel om Kalifatet som institusjonen. Dette skal ha skjedd i begynnelsen av hans karriere som forfatter. Senere ble skrivning hans eneste inntektskilde. Hans mor skulle en gang ha tilbudt ham en skuff full av notatbøker og sakt til ham at hans levebrød skulle bli å skrive. I løpet av sitt liv skrev han 200 bøker om en rekke emner, blant annet om Koranen, arabisk grammatikk, zoologi, poesi, leksikografi og retorikk. Av hans skrifter er det bare tretti bøker som er kjent for ettertiden. Al-Jāḥiẓ var også en av de første arabiske forfattere som foreslo en fullstendig revisjon av språkets grammatiske systemet, dette skulle ikke komme til å bli gjennomført før språkforskeren Ibn Maḍāʾ tok fatt på oppgaven 200 år senere.[16]
Al-Jāḥiẓ flyttet til Bagdad i 816, som da var hovedstaden i Abbasid-Kalifatet, da kalifene oppfordret forskere og lærde til å komme ditt. Dessuten hadde biblioteket i Bayt al-Ḥikmah nettopp blitt grunnlagt.[6]
Al-Jāḥiẓ erstattet Ibrāhīm ibn al-'Abbās al-Ṣūlī i det statlige sekretariatet for al-Ma'mūn etter bare tre dager.[3][6] Senere i Samarra han skrev et stort antall av sine bøker. Kalifen al-Ma'mun ønsket at al-Jāḥiẓ skulle undervise hans barn, men ombestemt seg da han så at barna ble skremt av al-Jāḥiẓ's utstående øyne (جاحظ العينين). Dette skal etter sigende være opphavet til hans kallenavn.[17] Han nøt godt av støtten han fikk fra al-Fath ibn Khaqan, som var venn av Kalifen al-Mutawakkil, men etter at han ble drept i desember 861, forlot al-Jāḥiẓ Samarra og dro tilbake til Basra, hvor han bodde på sin eiendom med sin «konkubine, hennes hushjelp, en tjener og et esel».[6][18] Han døde der i slutten 868. I henhold til en anektote døde han av at en haug av bøker i hans bibliotek falt over ham.[18]
Al-Jahiz skrev i Kitab al-Hayawan (IV,68) «Lus er svart på hodet til en ung mann med svart hår, men lyse på en gråhåret gammel manns hode.» Dette er et eksempel på mikro-evolusjon. Al-Jahiz beskriver videre kampen for tilværelsen og naturlig utvalg.[19]
Viktigste bøker
[rediger | rediger kilde]
Kitāb al-Ḥayawān (كتاب الحيوان) (Boken om dyr)
[rediger | rediger kilde]Kitāb al-Ḥayawān er et leksikon i syv bind[e] med anekdoter, poetiske beskrivelser og ordtak som beskriver over 350 arter av dyr.[20] Det er skrevet til ære for Muḥammad ibn 'Abd al-Mālik al-Zayyāt, som betalte ham 5000 gullmynter (5., dīnār). [6] Den lærde Al-Khatib al-Baghdadi avvist det på 1000-tallet som «litt mer enn et plagiat» av Aristoteles' Kitāb al-Hayawān.[21] Senere forskere har bemerket at det bare var en begrenset innflytelse fra Aristoteles i al-Jāḥiẓs arbeid, og at al-Baghdadi kan ha vært helt ukjent med Aristoteles' arbeid.
Den amerikanske biologen og vitenskapshistorikeren Conway Zirkle har tatt for seg den historiske utviklingen av vitenskapen om naturlig seleksjon, og sa i 1941 at et utdrag fra dette verekt av Aristoteles var den eneste aktuelle passasjen han hadde funnet fra en arabisk lærd. Zirkle hennviser til et sitat som beskriver kampen for tilværelsen, fra en spansk oversettelse:
Råtten går ut for å finne mat, og er flink til å få tak i det, for den spiser alle dyr som er svakere enn den i styrke', og i sin tur, må den 'unngå slanger og fugler, som er ute etter den for å sluke den' og er sterkere enn rotten. Mygg 'vet instinktivt at blodet er det som gir dem liv', og når de ser et dyr, 'vet de at huden er formet for å tjene som mat'. I sin tur jakter fluer på mygg', som er den maten de liker best' og rovdyr spiser fluer. 'Kort sakt kan ikke noen dyr eksistere uten mat, heller ikke kan de jakte på dyr uten selv å bli jaktet på. Hvert svakt dyr fortærer dem som er svakere enn seg selv. Sterke dyr kan ikke unngå å bli slukt av andre dyr sterkere enn dem selv. Og heller ikke skiller mennesker seg fra dyr, i relasjon til andre, selv om de ikke går til så store ytterpunkter. Kort sagt, Gud har bestemt at noen mennesker skal være en kilde til liv for andre, og på samme måte, har han utpekt noen til å til forårsake den andres død.'
Kitāb al-Bukhalā' (البُخلاء) (Den sparsommeliges bok eller Boken om gjerrighet og gjerrige)
[rediger | rediger kilde]Kitāb al-Bukhalā' er en samling av historier om grådige. Den er humoristisk og satirisk, og det beste eksempel på al-Jāḥiẓ' prosastil. Al-Jāḥiẓ latterliggjør lærere, tiggere, sangere og skriftlærde for sine grådige atferd. Mange av historiene har stadig blitt gjengitt i magasiner over hele den arabisktalende verden. Boken regnes som en av de beste verkene til al-Jāḥiẓ. Utgave på arabisk (Al-Ḥājirī, Kairo, 1958);[22] arabisk tekst, fransk forord. Le Livre des avares. (Pellat. Paris, 1951)[23]
Kitāb al-Bayān wa-al-Tabyīn (Boken om veltalenhet)
[rediger | rediger kilde]Boken al-Bayan wa al-Tabyin var en av al-Jāḥiẓ senere arbeider, hvor han skrev om retoriske taler. Selv om han var verken poet eller filolog, så hadde al-Jāḥiẓ interesse innenfor nesten alle tenkelig fag. Boken regnes for å være utgangspunktet for en arabisk litterær teori i en formell, systemisk retning.[24] Al-Jāḥiẓ var definerer veltalenhet som talerens evne til å gi en effektiv melding og samtidig holde talen så kort eller utdypende som nødvendig.[25]
Død
[rediger | rediger kilde]Al-Jāḥiẓ dro tilbake til Basra etter å ha fått sykdommen hemiplegia. Han hadde da tilbrakt mer enn 50 år i Bagdad. Han døde i Basra i den arabisk måneden muharram i januar 869.[26] Hans eksakte dødsårsaken er ikke klart, men en antagelse er at al-Jāḥiẓ døde i sitt eget bibliotek etter at en store haug av bøker falt ned og drepe ham på stedet.[27]
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Forfaren til ‘Amr ibn Qal’ var Abū al-Qallamas;[8] den første av Nasāh[9] av Banū Kināna som var tilsynsmenn for overholdelse av de religiøse hellige månedene, da krigføring var forbudt.
- ^ An akhbār cited by Al-Anbārī. The tribes of Kināna[10] and Fuqaym.[11]
- ^ Abū Nuwās al-Ḥasan ibn Hāni’ (d. 810), lisensiert dikter og kollega av Hārūn al-Rashīd.
- ^ Al-Jammāz Muḥammad ibn ‘Amr, Abū ‘Abd Allāh (d. 868/869) a satirist and storyteller at the court of al-Mutawakkil.
- ^ Al-Fihrist gives a list of the first and last sentences of each section of the Kitāb al-Ḥayawān.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118680919, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11903850b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Yāqūt 1907.
- ^ Baghdādī (al-) Khaṭīb 2001.
- ^ Pellat 1953.
- ^ a b c d e f g Nadīm (al-) 1970.
- ^ Blankinship (2020). «Giggers, Greeners, Peyserts, and Palliards: Rendering Slang in al-Bukhalāʾ of al-Jāḥiẓ». Journal of the American Oriental Society. 140 (1): 17. doi:10.7817/jameroriesoci.140.1.0017.
- ^ Mas’ūdī 1864, s. 116.
- ^ Bīrūnī (al-) 1878, s. 12, l.1.
- ^ Watt 1986, s. 116.
- ^ Durayd (Ibn) 1854, s. 150.
- ^ Al-Jahiz messages, Alwarraq edition, page 188; Yāqūt, Irshād al-arīb ilá ma`rifat al-adīb, ed.
- ^ Chuo Kikuu cha Dar es Salaam. Chuo cha Uchunguzi wa Lugha ya Kiswahili. Kiswahili. East African Swahili Committee. s. 16.
- ^ Yaqut 1907.
- ^ Zaman, Muhammad Qasim (1997). Religion and Politics Under the Early 'Abbasids: The Emergence of the Proto-Sunni Elite. Leiden: E.J. Brill. s. 55. ISBN 978-9-00410-678-9.
- ^ Shawqi Daif, Introduction to Ibn Mada's Refutation of the Grammarians, s. 48.
- ^ Khallikān (Ibn) & loc-ii.
- ^ a b Kennedy 2006.
- ^ «Darwin's Ghosts, By Rebecca Stott». Besøkt 25. april 2021.
- ^ Masood, Ehsan (1. mars 2009). «Islam's evolutionary legacy». The Guardian. Besøkt 25. april 2021.
- ^ F. E., Peters. Aristotle and the Arabs: The Aristotelian Tradition in Islam. New York University Press. s. 133.
- ^ Jāḥiẓ (al-), Abū ‘Uthman ‘Amr ibn Bahr. al-Ḥājirī, red. Kitāb al-Bukhalā' (på arabisk). Cairo: Dār al-Ma‘ārif.
- ^ Jāḥiẓ (al-), Abū ‘Uthman ‘Amr ibn Bahr. Pellat, Charles, red. Kitāb al-Bukhalā' (Tr. Le Livre des avares) (på arabisk og fransk). Paris: Maisoneuve.
- ^ G. J. H. Van Gelder, Beyond the Line: Classical Arabic Literary Critics on the Coherence and Unity of the Poem, s. 2.
- ^ G.J. van Gelder, "Brevity in Classical Arabic Literary Theory."
- ^ al-Ṣūlī, Muḥammad ibn Yaḥyá. Kniga listov. Sankt-Peterburg: T͡Sentr "Peterburgskoe vostokovedenie". s. 392.
- ^ Pellat, C. (1990). «Al-Jahiz». I Ashtiany, Julia. Abbasid Belles Lettres. Cambridge, UK: Cambridge University Press. s. 81. ISBN 9780521240161. «A late tradition clams that Jahiz...was smothered to death under an avalanche of books.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Baghdādī (al-) Khaṭīb, Abū Bakr Aḥmad ibn ‘Alī (2001). Tārīkh Baghdād aw madīnat al-salām (på arabisk). 14. Beirut: Dār al-Gharb al-Islāmi. s. 124–132.
- Bīrūnī (al-), Muḥammad ibn Aḥmad (1878). Chronologie orientalischer Völker von Albērūnī (på arabisk). Leipzig: Brockhaus. s. 12, l.1.
- Durayd (Ibn), Abū Bakr Muḥammad ibn al-Ḥasan (1854). Kitāb al-Ishtiqāq (Ibn Doreid's genealogisch-etymologisches Handbuch) (på arabisk). Göttingen: Dieterich. s. 150.
- Jāḥiẓ; Pellat, C.; Hawke, D. M. (1969). The life and works of Jahiz : Transl. of selected texts (på engelsk). Berkeley and Los Angeles: Univ. of California Press. OCLC 488398998.
- Khallikān (Ibn), Aḥmad ibn Muḥammad (1843). Ibn Khallikan's Biographical Dictionary (tr. Wafayāt al-A'yān wa-al-Anbā Abnā' al-Zamān) (på engelsk). i. London: W.H. Allen. s. 61–74.
- Khallikān (Ibn), Aḥmad ibn Muḥammad (1843). Ibn Khallikan's Biographical Dictionary (tr. Wafayāt al-A'yān wa-al-Anbā Abnā' al-Zamān) (på engelsk). ii. London: W.H.Allen. s. 405–410.
- Khallikān (Ibn), Aḥmad ibn Muḥammad (1972). Wafayāt al-A'yān wa-Anbā' Abnā' al-Zamān (på arabisk). III. Beirut: Dār Ṣādar. s. 470–475 (§506 ).
- Mas’ūdī (al-), Abū al-Ḥasan ‘Alī ibn al-Ḥusayn (1864). Meynard (de), C. Barbier; Courteille de, A. Pavet, red. Kitāb al-Murūj al-Dhahab wa-Ma'ādin al-Jawhar (tr. Les Prairies d'or) (på arabisk og fransk). iii. Paris: Imprimerie impériale. s. 116.
- Montgomery, James (2013). Al-Jāḥiẓ: In Praise of Books. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 978-0748683321.
- Nadīm (al), Abū al-Faraj Muḥammad ibn Isḥāq Abū Ya’qūb al-Warrāq (1970). The Fihrist of al-Nadim; a tenth-century survey of Muslim culture. ii. New York & London: Columbia University Press. s. 397–409.
- Pellat, Charles (1953) (på fr), Le milieu baṣrien et la formation de Ğāḥiẓ (Doctoral dissertation, Université de Paris; Librairie d'Amérique et d'Orient), Paris: Adrien-Maisonneuve,
- Pellat, Charles; Kīlānī, Ibrāhīm (1961). al-Ǧāḥiẓ fī al-Baṣrah wa Baḡdād wa Sāmirāʻ (på arabisk). Damas: Dar El-Yakaza.
- Watt, Watt, W. Montgomery (1986), Bosworth, CE; Donzel, E van; Lewis, B m. fl.., redaktører., Kināna, 5 (New utgave), Leiden: Brill, s. 116, https://referenceworks.brillonline.com/search?s.f.s2_parent=s.f.book.encyclopaedia-of-islam-2&search-go=&s.q=Kinana&s.rows=20* Kennedy, Hugh (2006). When Baghdad Ruled the Muslim World: The Rise and Fall of Islam's Greatest Dynasty. Cambridge, MA: Da Capo Press. ISBN 978-0-306814808.
- Yāqūt, Shīhab al-Dīn ibn ‘Abd Allāh al-Ḥamawī (1907), Margoliouth, D. S., red. (på ar), Irshād al-Arīb alā Ma'rifat al-Adīb (Yāqūt's Dictionary of Learned Men), VI, Leiden: Brill, ss. 56–80, https://archive.org/details/kitbirshadalarib06yqtiuoft/page/476
- Yāqūt, Shihāb al-Dīn ibn ‘Abd al-Ḥamawī (1913). Irshād al-Arīb alā Ma'rifat al-Adīb (på arabisk). VI (7). Leiden: Brill.
- Yāqūt, Shihāb al-Dīn ibn ‘Abd al-Ḥamawī (1993). Irshād al-Arīb alā Ma'rifat al-Adīb (på arabisk). Beirut: Dār Gharib al-Islām i. s. 2101-2122 (§872).