Aloysius Jin Luxian
Aloysius Jin Luxian | |||
---|---|---|---|
Født | 20. juni 1916[1] Pudong | ||
Død | 27. apr. 2013[1][2] (96 år) Shanghai[3] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1985–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kina Kina | ||
Våpenskjold | |||
Aloysius Jin Luxian (kinesisk: 金鲁贤主教 wu: Cin Lu-yie, født 20. juni 1916 i en liten landsby i området Pudong nær Shanghai i Kina, død 27. april 2013 i Shanghai) var katolsk biskop i Shanghai, bispeviet uten pavelig mandat, men senere legitimert av paven.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han kom fra en familie som hadde vært katolsk i ti generasjoner. Da han var blitt 14 år gammel, hadde han mistet begge sine foreldre.[4] I 1938 trådte han inn i jesuittordenen, og ble presteviet i 1945 i Shanghai. Da Mao kom til makten i 1949 var Luxian i Roma der han arbeidet på en doktorgrad i teologi ved det pavelige universitet Gregoriana, men vendte snart etter tilbake til fedrelandet. Fra 1951 til han ble arrestert var han rektor ved det katolske presteseminaret i Shanghai.
Etter kommunistenes maktovertakelse tilbragte han 18 år i fengsel og ni i omskoleringsleirer. Han ble arrestert første gang den 8. september 1955, i det samme raidet da det kommunistiske regimet arresterte katolikkenes åndelige leder i byen, biskop Ignatius Gong Pinmei, og 300 prester, nonner og legfolk. (Noen uker senere ble ytterligere 800 katolikker arrestert).
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 27. januar 1985 ble han ordinert til regjeringsgodkjent hjelpebiskop for Shanghai, det vil si med anerkjennelse fra den katolske kinesiske patriotiske forening men uten pavelig mandat. I 1988 ble han ordinarie biskop av Shanghai, heller ikke denne gangen med Romas mandat. Under hans ledelse klarte bispedømmet Shanghai å vinne tilbake fra myndighetene et stort antall av de hundrevis av konfiskerte kirkene, og få dem satt i stand, slik at bispedømmet per 2008 hadde over 140 menigheter med egen kirke. Oppbyggingen av de katolske institusjonene ved Sheshan skyldes også i vesentlig grad biskop Jins arbeid. Jin Luxian engasjerte seg også for kontakt til utlandet, seminaristutdannelse og katolske publikasjoner på kinesisk. Han satte forsterket inn utenlandske professorer på presteseminaret, blant dem Joseph Zen Ze-kiun SDB og Savio Hon Tai-Fai SDB.[4]
Biskop Jin bad senere om, og mottok, legitimering av sin utnevnelse fra paven, om enn som koadjutor-biskop og apostolisk administrator i Shanghai. Vatikanet anså undergrunnsbiskop Joseph Fan Zhongliang som den rettmessige ordinarius. Men ettersom han var blitt sterkt alderssvekket, var det likevel biskop Jin som utøvet biskoppelig myndighet.
Biskop Jin bispeviet Joseph Xing Wenzhi til hjelpebiskop i Shanghai; han var approbert både av pave Benedikt XVI og av den kinesiske regjeringen. Han ble ansett som designert etterfølger,[5][6] inntil han mot slutten av 2011 fratrådte «av personlige grunner».
Den 7. juli 2012 ble Thaddeus Ma Daqin ordinert til fremtidig etterfølger med godkjenning fra de kinesiske myndighetene. Men kort etter bispevielsen der han hadde markert avstand til den kinesiske katolske patriotiske forening, ble han ført til presteseminaret i Sheshan og satt i husarrest.[7] Biskop Aloysius Jin støttet opp om ham som etterfølger, for dermed så fort som mulig å få forent den offisielle kirken og undergrunnskirken i Shanghai.
Den 27. april 2013 døde biskop Jin av diabetes etter lang tid på sykehus i Shanghai[8].
Episkopalgeneaologi
[rediger | rediger kilde]- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
- Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
- Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
- Biskop Aloysius Jin Luxian, S.J. (1916-2013) *1985[9]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jin, Luxian (2012). The memoirs of Jin Luxian, Volume one: Learning and Relearning 1916-1982. Hong Kong: Hong Kong University Press. ISBN 9789888139675.
- Dorian Malovic: Le Pape Jaune. Perrin Editions, 2006, ISBN 2-262-01950-9.
- Aloysius Jin: Christus in China: Bischof Jin im Gespräch mit Dominik Wanner und Alexa von Künsberg. Herder, Freiburg 2012, ISBN 978-3-451-30671-6.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15056238k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Giuseppe Nardi: „Weihbischof Aloysius Jin Luxian gestorben: 17 Jahre Lagerhaft – Wie geht es in der Diözese Shanghai weiter?“, Asianews in: Katholisches – Magazin für Kirche und Kultur, lest 28. april 2013
- ^ Mal:Webarchiv, Asia News.it, 09/08/2005.
- ^ Mal:Webarchiv, China-Zentrum: China heute 2007, Nr. 4–5, S. 153–155.
- ^ „Sorge um verschwundenen Weihbischof von Shanghai“, Radio Vatikan, 12. juli 2012.
- ^ Décès de Mgr Jin Luxian, évêque « officiel » du diocèse de Shanghai par la rédaction d’Églises d'Asie
- ^ jinluxia, lest 19. september 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkel om biskop Jin i The Atlantic Monthly, 5. juli 2007 Nettsted sist besøkt 17. september 2007.
- Aloyius Jin Luxian: «Our Lady of Sheshan, Help of Christians, Pray for Us!», i 30 Days, No. 6/ 7, år XXV - June/ July 2007 Nettsted sist besøkt 17. september 2007