Hopp til innhold

Bendelormer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bendelormer
Nomenklatur
Cestoda
Rudolphi, 1808
Populærnavn
bendelormer
Hører til
flatormer,
protostomier,
bilaterier
Økologi
Antall arter: ca. 4 000
Habitat: tarmen hos virveldyr
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Bendelormer er en gruppe flatormer. De egentlige bendelormene, Eucestoda, omfatter tretten ordener og til denne gruppen regnes alle menneskenes og husdyrenes bendelormer. De er lange og flate. De minste artene er bare noen millimeter lange, mens de største kan bli over 9 meter lange.[1]

Kroppen er ofte tredelt, med scolex («hode»), strobila («hals») og en lang kropp som er sammensatt av flere små ledd, kalt proglottid. Skolex er rundt og er utstyrt med haker eller sugekopper slik at bendelormen kan feste seg til verten. Her sitter også nerveceller og sanseorgan. Nye proglottider dannes kontinuerlig bak hodet gjennom strobilering. De har ikke tarmkanal. Næringen tas opp gjennom kroppsveggen.

Bendelormer lever i kroppshulen eller tarmen til virveldyr som parasitter. Kroppen kan bestå av mellom 1 og 45 000 små segment. Hvert av segmentene er begynnelsen på en ny bendelorm. Hvert segment har både hunnlige og hannlige kjønnsorgan, enten på den ene eller begge sider av segmentet. Segmentene nærmest hodet og halsen er yngst og ikke utviklet. Segmentene lengre bak er ferdig utviklet, det vil si kjønnsmodne bendelormer. De aller siste segmentene har også befruktede egg.

Livssyklusen er komplisert. Bendelormer lever i tarmen eller kroppshulen til sin vert, et virveldyr. De er enormt fruktbare, men bare ganske få av avkommet kommer så langt at de blir fullt utvokste. De fleste artene må innom to ulike verter. Det første «stadiet» forlater verten sammen med dens avføring. Dette er larvestadiet og dersom det lykkes for bendelormen vil den finne sin mellomvert, et virveldyr eller noen ganger hos virvelløse dyr. Her utvikles den og lever som parasitt. Bendelormen finner sin «sluttvert» vanligvis ved at denne spiser «mellomverten».

Noen bendelormer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Snl, bind 2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]