Bielski-partisanene
Bielski-partisanene var en gruppe jødiske motstandskjempere i Belarus under andre verdenskrig.
Etter angrepet på Sovjetunionen begynte tyske styrker å drepe kommunister og jøder i de okkuperte delene av landet. Av den jødiske Bielski-familien i Novogrudok i Belarus ble far, mor og to sønner drept i ghettoen der i desember 1941. Men fire sønner rømte inn i skogene sammen med 13 venner fra ghettoen, og de ble kjernet i en partisan-gruppe.
Den naturlige lederen for gruppa var Tuvia Bielski, som var veteran fra den polske hæren. Han sendte melding til jødene i ghettoene i området om å sende folk ut i skogen til ham. Til å begynne med var det bare få som kom, men de neste to årene vokste gruppa til over et tusen menn, kvinner og barn. De væpnet seg med våpen som sovjetiske styrker med vilje hadde satt igjen til partisanvirksomhet.
Bielski-partisanene avviste ingen, selv om de ikke var i stand til å delta i væpnede aksjoner, fordi dette også måtte være en familie-leir for at flest mulig jøder fra området skulle overleve. Alle slags virksomheter ble satt igang i leiren, blant annet en skole, en sykestue og verksteder. Håndverkere som laget og reparerte ting, og fungerte som en logistikk-base for sovjetiske partisangrupper i området også.
Bielski-partisanene spredde skrekk blant tyske kollaboratører i området, både det belarusiske frivillige hjelpepolitiet og lokale innbyggere som hadde sveket eller drept jøder. Samtidig drev de sabotasje mot okkupasjonsmakten.
Tyskerne utlovet en stor dusør til den som klarte å fange Tuvia Bielski, og gjennomførte store opprenskningsaksjoner mot alle partisangruppene i området i 1943. Noen av disse gruppene led store tap, men Bielski-partisanene kom seg unna til et mer fjerntliggende område i skogene, der de fortsatt ga vern til alle som kom.
Bielski-partisanene var allierte med sovjetiske partisaner i nærheten, under general Platon (Vasilij Yehimovitsj Tsjernysjev), men ønsket likevel å holde på selvstendigheten sin på grunn av den særegne dobbeltfunksjonen de hadde – både vern av jødiske liv og kamp mot fienden.
Sommeren 1944, da den store sovjetiske sommeroffensiven tok til i Belarus og området ble frigjort, kom «Kalinin»-gruppen inkludert Bielski-partisanene med 1230 menn, kvinner og barn ut fra skogen og marsjerte inn i Novogrudok i triumf. De hadde overlevd på grunn av Bielski-partisanene og deres insistering på både å redde folk og å gjøre motstand samtidig.
Asael Bielski meldte seg til tjeneste i Den røde armé og falt i slaget ved Königsberg senere samme året. Tuvia Bielski reiste etter krigen tilbake til Polen, og utvandret deretter til Palestina i 1945. De overlevende Bielski-brødrene slo seg til slutt ned i USA.
Det må nevnes at Bielski-partisanene fra polsk side har blitt beskyldt for krigsregelbrudd som væpnet ran og deltaking i en massakre i den polske landsbyen Naliboki.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Duffy, Peter, The Bielski Brothers. New York: HarperCollins, 2003. ISBN 0-06-621074-7.
- Tec, Nechama, Defiance: The Bielski Partisans. New York: Oxford University Press, 1993. ISBN 0-19-509390-9
- Alperowitz, Yitzchak. «Tuvia Bielski» i Encyclopaedia of the Holocaust vol. 1, s. 215-216. Illustrasjoner.
- Arad, Yitzhak. «Family Camps in the Forest» i Encyclopaedia of the Holocaust vol. 2, s. 467-469. Illustrasjoner, kart.
- (polsk) IPN-nettstad - Instytut Pamieci Narodowej (IPN) - undersøkelse av påståtte regelbrudd begått av sovjetiske partisaner i Naliboki-skogen, bl.a. en massakre 8. mai 1943.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Jewish partisans directory Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. (partisans.org.il)
- Annonsering av oppstarten av IPN-undersøkelsen (uoffisiell oversettelse til engelsk).
- Bokanmeldelse av Sowjetische Partisanen in Weißrußland, av Marek Jan Chodakiewicz, i Sarmatian Review, April 2006. Fra et polsk-nasjonalistisk anti-sovjetisk ståsted.