Hopp til innhold

Bob Seger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bob Seger
Født6. mai 1945[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Detroit
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, musiker, sanger, låtskriver, gitarist, komponist, pianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedPioneer High School
EktefelleAnnette Sinclair
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avBob Seger & the Silver Bullet Band
Bob Seger System
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame (1987)[4]
Rock and Roll Hall of Fame (2004)[5]
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentGitar, piano, vokal
Aktive år1961–
PlateselskapCapitol Records, Cameo-Parkway Records
Nettstedhttp://www.bobseger.com
IMDbIMDb
Bob Seger på Commons

Robert Clark Seger (født 6. mai 1945 i Detroit, Michigan), kjent som Bob Seger, er en rockemusiker, som etter mange år med lokal suksess i Detroit-området fra midten av 1960-årene, fikk sitt store gjennombrudd i USA på midten av 1970-tallet. Karrièren varte gjennom 1980-tallet og ble avsluttet på 1990-tallet.

Historie

[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet opptrådte Bob Seger som Bob Seger and the Last Heard og The Bob Seger System. Han ble best kjent gjennom sitt arbeid i gruppen Silver Bullet Band, en gruppe han dannet i 1974. Seger er en såkalt «Midwestern roots rocker» hvor sangene tar et oppgjør med problemene for arbeiderklassen (blue-collar), og han turnerte kontinuerlig for å støtte alle utgivelsene som kom på rekke og rad.

Seger spilte inn mange rock and roll-hits, inkludert «Turn the Page», «Night Moves», «We've Got Tonight» og «Like a Rock». Disse sangene er mest kjent i USA, men hans ironiske og mest kjente i Norge er «Old Time Rock and Roll», som ble kjent gjennom komiserien The Fresh Prince of Bel-Air som gjorde Will Smith til en stor stjerne. Samt filmen Farlige Forretninger (Risky Business) hvor Tom Cruise spiller hovedrollen som tenåringsgutten Joel Goodsen som får sine drømmer oppfylt. I 2004 ble han innviet i Rock and Roll Hall of Fame.

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Bob Seger ble født på Henry Ford-sykehuset i Dearborn i Michigan og bodde i området inntil han var 6 år, da hans familie flyttet til Ann Arbor i Michigan. Da Seger var 10 år forlot hans far familien og flyttet til California. Seger gikk på Tappan Middle School og Ann Arbor High School (nå Pioneer High School) i Ann Arbor og tok avslutningseksamen i 1963. Han spilte amerikansk fotball på high school, og var regnet som en av de beste «runners» i Michigan. Seger gikk videre på Lincoln Park High School i ett år.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Seger startet sin musikkarrière i 1961 i Detroit som medlem av The Decibels, hvor han møtte på sin framtidige manager og produsent, Punch Andrews. Seger flyttet tilbake igjen til Ann Arbor da han spilte med The Town Cryers og senere Doug Brown and the Omens. Sammen med sistnevnte ga de ut sin første singel i 1965 på det lokale plateselskapet Hideout Records. Seger sang på «Doug Brown and the Omens», en parodi på sangen «Ballad of the Green Berets», med tittelen «Ballad of the Yellow Berets», som var et hån mot gruppen Draft Dodgers. Rett etter denne utgivelsen, truet Barry Sadler og hans plateselskap med søksmål og utgivelsen ble trukket fra markedet. I 1966 forlot Seger Doug Brown and the Omens, men beholdt Doug Brown som produsent. Med Bob Seger and the Last Heard fikk Seger sin første store hit med låten «East Side Story», som solgte mer enn 1 million eksemplarer, nesten alle i Detroit. Suksessen førte til en avtale med selskapet Cameo-Parkway Records. En annen av Segers største hits i Detroit-området var singelen «Heavy Music» i 1967. Denne solgte langt flere enn den første hiten, og hadde potensial til å slå igjennom i hele USA. Men Cameo-Parkway skrinla «Heavy Music». Låten ble fremført på konserter i mange år framover. I løpet av disse tidlige årene i Detroit, ble Seger venn med Glenn Frey som senere ble medlem av gruppen The Eagles.

Påvirkning

[rediger | rediger kilde]

Bob Seger har uttalt at «Little Richard was the first one that really got to me. Little Richard and, of course, Elvis Presley». Seger hørte også på James Brown på 60-tallet og sa at Live at the Apollo var deres favorittalbum etter utgivelsen i 1963. «Come Go With Me» med The Del Vikings var den første platen han kjøpte. Seger oppga Van Morrison som en av sine inspirasjonskilder og har laget en coverinnspilling av en av Morrisons mindre kjente låter, «I've Been Working».

1966–1976

[rediger | rediger kilde]

The Decibels & The Town Criers

I 1961 begynte Bob Seger i en trio kalt the Decibels. The Decibels spilte inn en demo på acetat-plate med Segers første komposisjon, «The Lonely One», i Del Shannon sitt studio. Dette var Segers første sang som ble spilt på radio – Ann Arbor radio station. Etter at the Decibels ble oppløst, ble Seger med i The Town Criers, et band bestående av fire personer med Seger som sanger; John Flis på bass, Pep Perrine på trommer og Larry Mason på gitar. The Town Criers, med coverlåter som «Louie Louie», fikk sin lille tilhengerskare.

Doug Brown & The Omens

[rediger | rediger kilde]

Da Town Criers begynte å få flere spillejobber, møtte Bob Seger Doug Brown som hadde et band kalt Omens. Seger ble med i Doug Brown & the Omens, som angivelig hadde en større tilhengerskare enn det the Town Criers hadde. Mens Doug Brown var den primære vokalisten for gruppen, fikk Seger enkelte sanger der han var førstesanger, gjerne coverlåter i R&B. Det var med denne gruppen Seger fikk sin første utgitte plate: singelen «TGIF».

The Last Heard

[rediger | rediger kilde]

Seger bestemte seg for å spille inn «East Side Story» selv og forlot offisielt Omens (skjønt han beholdt Doug Brown som produsent) for Bob Seger and the Last Heard. Seger ga ut denne versjonen av sangen med Hideout Records i januar 1966, og det ble hans første store hit i Detroit. Singelen (med støtte av «East Side Sound», en instrumentalversjon av «East Side Story») solgte 50 000 eksemplarer, hovedsakelig i Detroit-området, og førte til en kontrakt med Cameo-Parkway Records. The Last Heard ble snart Segers faste band. Det besto av tidligere Town Crier Pep Perrine på trommer og Dan Honaker på bass. Etter «East Side Story» har gruppen gitt ut fire singler.

The Bob Seger System

[rediger | rediger kilde]

Etter at Cameo-Parkway forsvant, begynte Seger og Punch å lete etter et nytt selskap. Våren 1968 skrev Seger kontrakt med det store plateselskapet Capitol Records. Han avviste Motown som tilbød mer penger enn Capitol. Seger følte at Capitol var mer passende for sjangeren enn Motown.

Capitol forandret navnet på bandet til Bob Seger System. Deres første singel med Capitol og som Bob Seger System var låten med antikrigsbudskapet «2+2 =?», som reflekterte en markant endring i Seger politiske holdninger fra «The Ballad of the Yellow Beret». Singelen ble igjen en hit i Detroit, men forble ubemerket nesten overalt ellers.

Den andre singelen fra The Bob Seger System var «Ramblin 'Gamblin' Man». Det var en hit i Detroit, men det ble også Seger første nasjonale hit med plass nummer 17. Sangens suksess førte til utgivelsen av et album med samme tittel i 1969. Ramblin 'Gamblin' Man-albumet nådde nr 62 på Billboard Pop Albums-listen. Suksessen ble kortvarig.

Seger klarte ikke å følge opp denne tidlige moderate suksessen; The Bob Seger Systems oppfølgende album, Noah, klarte ikke å nå listene i det hele tatt, noe som førte til Segers midlertidige avbrudd fra musikkbransjen for å gå på college. Seger returnerte året etter med The Systems siste album, Mongrel. Albumet med den kraftige singelen «Lucifer», ble ansett som et sterkt album av mange kritikere og Detroit-fans, men klarte ikke å gjøre det bra kommersielt.

Solo

[rediger | rediger kilde]

I 1971 ga Seger ut sitt første soloalbum. Det helakustiske Brand New Morning som han spilte for å oppfylle sin Capitol Records-kontrakt.

Segers neste album, Smokin' O.P.'s, utgitt på plateselskapet Punch Andrews Palladium og distribuert av Reprise Records, var stilistisk uberegnelig. Albumet besto hovedsakelig av coverlåter, og ga en mindre hit med en versjon av Tim Hardins «If I Were a Carpenter» (nr. 76 i USA), selv om det inneholdt «Someday», en ny Seger-original og en nyutgivelse av «Heavy Music». Albumet nådde 180 på Billboard 200.

I 1973 ga Seger ut Back in '72, spilt inn delvis med Muscle Shoals Rhythm Section, en kjent gruppe studiomusikere som hadde spilt inn med slike som J. J. Cale og Aretha Franklin. Back in '72 inneholdt studioversjonen av Segers senere live-klassiker «Turn the Page» (senere covret av Metallica og Waylon Jennings) og «Rosalie», en sang hvor Seger skrev om CKLW-musikksjef Rosalie Trombley (og som senere ble spilt inn av Thin Lizzy); og «I've Been Working», en sang opprinnelig av Van Morrison, en sterk innflytelse på Segers musikalske utvikling. Seger opprettholdt sin regionale appell i Detroit, og hadde bygd en beskjeden følgerskare i Florida, men forøvrig ble han regnet som en én-hit-artist.

The Silver Bullet Band

[rediger | rediger kilde]

I 1974 dannet Seger bandet Silver Bullet Band. De opprinnelige medlemmene var gitarist Drew Abbott, trommis og backup-vokalist Charlie Allen Martin, keyboard-spiller Rick Mannassa, bassist Chris Campbell og saksofonisten Alto Reed. Med dette nye bandet ga Seger ut albumet Seven som inneholdt hard-rock hitten «Get Out of Denver». Dette sporet var riktignok en beskjeden suksess, men nådde 80.-plass nasjonalt.

I 1975 kom Seger tilbake til Capitol Records og ga ut albumet Beautiful Loser, med hjelp fra Silver Bullet Band (med den nye keyboardisten Robyn Robbin som erstattet Mannassa) på sin kopi av Tina Turners «Nutbush City Limits». Albumets singel «Katmandu» (i tillegg til å være en betydelig Detroit-området-hit) var Segers første virkelige nasjonale hit etter «Ramblin 'Gamblin' Man». Selv om den bare streifet den amerikanske Topp 40, kom som nummer 43, ble sangen spilt på radio over hele landet.

I april 1976 hadde Seger and the Silver Bullet Band et enda større gjennombrudd med albumet Live Bullet, innspilt over to netter i Detroits Cobo Arena i september 1975. Albumet holdt seg på Billboard-listene i 168 uker, kom som nummer 34 som ble Seger høyeste listeplassering på den tiden. Det inneholdt også Segers tolkning av «Nutbush City Limits» samt Seger egne klassiske «Turn the Page» fra Back in '72.

Live Bullet inkluderte også noen av de tidligere suksessfulle utgivelsene som «Heavy Music» og «Ramblin 'Gamblin' Man». Til slutt nådde Live Bullet 5x platina-status, og er et av de 10 mest solgte konsertalbum gjennom alle tider.

Kritiker Dave Marsh skrev senere at Live Bullet er en av de beste konsertalbumene noensinne. I juni 1976 spilte han på Pontiac Silverdome utenfor Detroit foran nesten 80 000 fans. Neste kveld spilte Seger for mindre enn tusen mennesker i Chicago.

Nasjonal suksess: 1976–1987

[rediger | rediger kilde]

Seger oppnådde endelig sitt udiskutable kommersielle gjennombrudd med sitt album Night Moves i oktober 1976. Tittelen på sangen «Night Moves» var en svært stemningsfull, nostalgisk fortelling som ikke bare ble kritikerrost, men ble også nr. 4-hitsingel på Billboard Pop Singles Chart. Albumet inneholdt også «Mainstreet», en ballade som understreket at Seger også er en artist med heartland rock som sjanger. Night Moves var Segers første Topp 10-album på Billboard 200, og på slutten av 2006 hadde det solgt i over 6 millioner eksemplarer i USA.

Året etter ble Silver Bullets trommeslager, Charlie Allen Martin, påkjørt bakfra og ble ute av stand til å gå. David Teegarden, trommeslager for Seger på Smokin 'OP's-album, erstattet ham. Til tross for tapet fulgte Seger opp med Stranger in Town i 1978. Den første singelen, «Still The Same», nådde nr. 4 på pop Singles Chart. «We've Got Tonight» var en langsom ballade som ikke bare var en nr 13-hit på egen hånd, men skulle bli en mye spilt sang i årene som kom. Den var en stor hit igjen da den ble covret i 1983 av countrymusikk-superstjernen Kenny Rogers og popsangerinnen Sheena Easton. Den siste singelen, «Old Time Rock & Roll», var den minst vellykkede singelen fra albumet, nådde bare nr. 28, men oppnådd betydelige antall radiospillinger. Sangen oppnådde større popularitet etter å ha blitt omtalt i Tom Cruise-filmen Risky Business fra 1983, der Tom Cruises karakter danser i undertøyet til sangen. Den har siden blitt rangert som den nest mest spilte Jukebox-singelen gjennom tidene, bak Patsy Clines «Crazy». Rundt denne tiden skrev Seger også med på nr. 1-sangen til The Eagles «Heartache Tonight» fra albumet fra 1979 The Long Run. Samarbeidet var et resultat av Seger og Glenn Freys tidlige dager sammen i Detroit.

Segers utgivelse i 1980 av Against the Wind (med eks-Grand Funk Railroad-medlem Craig Frost som erstattet Robyn Robbins på keyboard) ble hans første og eneste album nr. 1 på Billboard 200. Den første singelen «Fire Lake» inneholdt The Eagles Don Henley, Timothy B. Schmit og Glenn Frey på backing-vokal og Muscle Shoals gitarist, Pete Carr, og nådde # 6 på Singles Chart. Tittelsporet «Against the Wind» nådde # 5 som singel. «You'll Accomp'ny Me» ble den tredje hitsingelen fra plata og nådde 14.-plass. Against the Wind vant to Grammy Awards. På slutten av 2006 hadde både Stranger in Town og Against the Wind solgt over 5 millioner eksemplarer i USA. Det ble etterfulgt av konsertalbumet Nine Tonight (1981) som det siste av de tre albumene som er toppen av Segers kommersielle karriere. Segers innspillinger av Eugene Williams' «Tryin' to Live My Life Without You» ble en Topp 5-treff fra Nine Tonight og solgte 4 millioner kopier.

Seger ga ut The Distance i 1982. Under innspillingen av dette albumet forlot gitarist Drew Abbott bandet på grunn av sin frustrasjon med Seger sin hyppige bruk av studiomusikere, og ble erstattet av Dawayne Bailey. Etter at albumet ble utgitt, forlot også David Teegarden bandet på grunn av interne konflikter, og ble erstattet av ex-Grand Funk Railroad-trommis Don Brewer.

Kanskje fordi Seger og bandet hans var dårlig rustet til å utnytte MTV-tiden, sank Segers albumsalg merkbart, med The Distance som solgte omtrent 1 million kopier. Dette albumet var kanskje det siste ordinære rockealbumet som ble utgitt på 8 spors-kassett. Capitol hadde ingen planer om å gjøre det, men Seger antok at en god del av hans fans fremdeles hadde 8 spors-kassettspillere i sine biler.

Året etter, i 1983, ville Kenny Rogers sammen med Sheena Easton covre «We've Got Tonight». Denne versjonen ble en verdensomspennende hit, dobbelt så vellykket som Bob Segers opprinnelige. Rogers selv brukte den som tittel-kutt til en av sine egne album.

I 1984 skrev og spilte Seger inn power-rockballaden «Understanding» til soundtracket for filmen Teachers.

I 1986 skrev han og spilte inn «Living Inside My Heart» for lydsporet til filmen About Last Night.

Seger var ikke lenger så profilert og fire år gikk før hans neste studioalbum, Like a Rock, i 1986. Den raske «American Storm» fikk spilletid, og «Like a Rock» ble nok en vellykket Seger-ballade. Senere skulle denne bli kjent for mange amerikanere gjennom sin tilknytning til en langvarig annonsekampanje (noe Seger eksplisitt valgte å gjøre for å støtte American Automobile-arbeidere i Detroit [trenger referanse]). Segers American Storm Tour i 86/87 var hans siste store turné. Turneen hadde 105 konserter over 9 måneder med nesten 1,5 millioner billetter. Like a Rock solgte over en million eksemplarer, og solgte til platina.

Senere år: 1988 og videre

[rediger | rediger kilde]

Bob Segers neste album The Fire Inside kom i 1991. Hans nye musikk fikk lite spilletid. Det samme gjaldt It's a Mystery (1995), selv om albumet solgte til gull (500 000 eksemplarer). I mellomtiden var imidlertid hans Greatest Hits en stor suksess, og oppnådde en omsetning på over 8 millioner eksemplarer. Seger gikk tilbake på turné igjen, den var vellykket og solgte det fjerde største antall billetter det året.

I juni 1997 kjørte Seger ut med bilen sin på Trans-Canada Highway i Nipigon i Ontario og ble tiltalt av politiet etter å ha krasjet bilen sin.

Seger tok fri fra musikkbransjen i omtrent ti år for å tilbringe tid med sin kone og to små barn. I 2001 og 2002, vant Seger den prestisjetunge Port Huron til Mackinac-regattaen med sin 52 fots seilbåt, Lightning.

Han ble tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame den 15. mars 2004. Kid Rock, også fra Detroit, holdt introduksjonstalen og Michigan-guvernør, Jennifer Granholm, proklamerte at datoen var Bob Segers dag.

Seger første nye album på 11 år, med tittelen Face the Promise, ble utgitt i 2006. På 45 dager solgte albumet mer enn 400 000 eksemplarer. Siden har salget nådd over 1 million eksemplarer. Det var på Billboard-listen i månedsvis. Hans turné var populær og mange av konsertene ble utsolgt i løpet av noen minutter. Segers appell i Michigan var ikke blitt mindre. Hele 15 000 billetter som var tilgjengelige for første forestilling på Grand Rapids Van Andel Arena ble utsolgt på under fem minutter, tre ekstrakonserter ble senere lagt ut, og også disse ble utsolgt.

Seger bor hovedsakelig i sitt hjem i Orchard Lake Village, Michigan, en forstad til Detroit. Han vanker på mange lokale arrangementer, inkludert fotballkampene til West Bloomfield High School for å se sin sønn, som er med i et musikkorps. Seger eier også et feriehus i nærheten Good Hart, Michigan.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

The Bob Seger System (1969–1970)

[rediger | rediger kilde]
  • 1969: Ramblin' Gamblin' Man
  • 1969: Noah
  • 1970: Mongrel

Bob Seger (1971–1975, 2006–2017)

[rediger | rediger kilde]
Bob Seger i 1977.
  • 1971: Brand New Morning
  • 1972: Smokin' O.P.'s
  • 1973: Back in '72
  • 1974: Seven
  • 1975: Beautiful Loser
  • 2006: Face the Promise
  • 2014: Ride Out
  • 2017: I Knew You When

Bob Seger & The Silver Bullet Band (1976–1995)

[rediger | rediger kilde]
Seger (nederst til høyre) and the Silver Bullet Band i 1977.
  • 1976: Night Moves
  • 1978: Stranger in Town
  • 1980: Against the Wind
  • 1982: The Distance
  • 1986: Like a Rock
  • 1991: The Fire Inside
  • 1995: It's a Mystery

Livealbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1976: Live Bullet
  • 1981: Nine Tonight

Samlingsalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1979: The Bob Seger Collection
  • 1994: Greatest Hits
  • 2003; Greatest Hits 2
  • 2009: Early Seger Vol. 1
  • 2011: Ultimate Hits: Rock and Roll Never Forgets
  • 2018: Heavy Music: The Complete Cameo Recordings 1966-1967

Singler (topp 20 på Billboard Hot 100)

[rediger | rediger kilde]
  • 1968: «Ramblin' Gamblin' Man» (#17)
  • 1976: «Night Moves» (#4)
  • 1978: «Still the Same» (#4)
  • 1978: «Hollywood Nights» (#12)
  • 1978: «We've Got Tonite» (#13)
  • 1980: «Fire Lake» (#6)
  • 1980: «Against the Wind» (#5)
  • 1980: «You'll Accomp'ny Me» (#14)
  • 1981: «Tryin' To Live My Life Without You» (live) (#5)
  • 1982: «Shame on the Moon» (#2)
  • 1983: «Even Now» (#12)
  • 1984: «Understanding» (#17)
  • 1986: «American Storm» (#13)
  • 1986: «Like a Rock» (#12)
  • 1987: «Shakedown» (live) (#1)

Referanser 1

[rediger | rediger kilde]

Referanser 2

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bob-Seger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID segerr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1169432, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID bob-seger[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bob_Seger&oldid=24307085»