Boeing 314
| Boeing 314 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Flybåt | ||
| Produsent | Boeing Airplane Company | ||
| Produsert | 1938-1941 | ||
| Passasjerer | 68, (eller 36 køyer] | ||
| Mannskap | 5 | ||
| Utviklet fra | . | ||
| Videreutviklet til | . | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 32,33 m | ||
| Høyde | 6,22 m | ||
| Vingespenn | 46,36 m | ||
| Vingeareal | 266 m² | ||
| Egenvekt | 21 900 kg | ||
| Vekt (lastet) | 38 000 kg | ||
| Motorer | Wright Twin Cyclone, hver på 1,600 h/k | ||
| Topphastighet | 311 km/t | ||
| Marsjfart | 295 km/t | ||
| 4 000 m | |||
| Rekkevidde | 5 896 km | ||
| Klatrefart | 172 m/min | ||
Boeing 314 Clipper var en langdistanse flybåt bygget hos Boeing Airplane Company mellom 1938 og 1941 og kan sammenliknes med den britiske Short Sunderland. Den var et av de største fly for sin tid. Under byggingen av prototypen ble det benyttet den massive vingen fra Boeings tidligere XB-15 bomber prototype for å oppnå nødvendig rekkevidde for å kunne fly over Atlanterhavet og Stillehavet. Det ble bygget tolv Clippers for Pan Am, av disse ble tre solgt til BOAC i 1941 før levering fra fabrikk.
Konstruksjon og utvikling
[rediger | rediger kilde]Boeing 314 kom som et svar på Pan Americans anmodning om en flybåt med en rekkevidde som kunne sammenliknes med selskapets stillehavsmaskiner; Martin M-130. og etter Boeings tilbud signerte Pan American i juli 1936 en kontrakt for seks maskiner.
Flyene ble utstyrt med 1 600 h/k Wright Twin Cyclone. Første modellen var utstyrt med et enkel sideror, men eksperimenter førte til at man endte med tre halefinner for å få et større areal på siderorene og et mer kontrollerbart fly. Pan Am bestilte ytterligere seks fly med større motorkraft og med større kapasitet for 77 passasjerer. Denne ble benevnt Boeing 314A. Prototypen i denne serien fløy første gang 20. mars 1941.
For å bedre manøvereringen og stabiliseringen under taksing på vann ble flyene utstyrt med sidepongtonger, såkalte sponsoner, noe som var kjent og benyttet på Dorniers flybåter, bl.a Dornier Do X. Disse tjente også som en plattform for passasjerene under ombordstigning og var formet med et profil som gjorde at de gav ytterligere løft, som en annen flyvinge.
Flyene i bruk
[rediger | rediger kilde]Pan Ams "Clippers" var bygget for «one-class luxury air travel», en dyd av nødvendighet for de lange turene over Stillehavet eller Atlanterhavet. Stolene kunne omdannes til 36 køyer for natt-flyvning. Med en marsjfart på bare 300 km/t varte en typisk tur i over 12 timer.
Clipper 314 hadde et oppholdsrom og et område hvor maten ble servert. Det var egne omkledningsrom for menn og kvinner og stuerter i hvite jakker serverte fem eller seks retters måltider på porselen med blankt sølvservise. Det var en luksusstandard som ikke har vært høyere siden. Det var en måte å reise på, kun for de super-rike. Med en billettpris på $675 fra New York til Southampton, kan bare sammenliknes med tur med Concorde i 2006. De fleste flyvningen var over Stillehavet med en en-veis billettpris fra San Francisco til Hongkong med mellomlandinger på stillehavsøyene $760 (eller $1 368 tur/retur).
Bare de aller beste og mest erfarne av Pan Ams flyvere fikk gjøre tjeneste om bord Boeing 314 flybåter. Alle Pan Am kapteiner og styrmenn hadde flere tusen flytimer bak seg i andre sjøfly og flybåter før de fikk gjøre tjeneste om bord i en Clipper. Omfattende trening i navigasjon, trening i å bedømme avdrift, navigasjon og navigering ved hjelp av radio ble gjennomført. Under forhold med dårlig sikt foretok pilotene ofte landing utenfor havneområdet i åpen sjø og takset sin Clipper inn til havnen.
Den første av 314, Honolulu Clipper, gikk inn i regulær trafikk på ruten San Francisco – Hongkong i januar 1939. En enveis tur på denne ruten tok seks dager å gjennomføre. Denne ruten varte i mindre enn tre år og ble stoppet da USA gikk inn i andre verdenskrig i desember 1941.
Ved krigens utbrudd i Stillehavet var en Clipper underveis til New Zealand. Man tok ikke risikoen på å fly tilbake av frykt for å bli skutt ned av japanske jagerfly og det ble besluttet å fly vestover til New York. Startet 8. desember 1941 i Auckland, New Zealand, Pacific Clipper. som flyet het tilbakela over 8 500 miles via slike eksotiske steder som Surabaya, Karachi, Bahrain, Khartoum og Léopoldville. Flyet landet på Pan Americans LaGuardia Field sjøflyhavn nesten en måned senere, om morgenen den 6. januar 1942. Flyet hadde da i realiteten fortatt en jordomflyvning.
Yankee Clipper ble brukt i atlanterhavsruten fra Southampton til New York med mellomlandinger i Foynes, Irland, på Newfoundland og Labrador og i New Brunswick. Jomfruturen skjedde den 24. juni 1939.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Clipperflåten ble satt til å gjøre tjeneste under andre verdenskrig og flybåtene ble brukt til å frakte militært personell og utstyr til frontene i Europa og Stillehavet. I realiteten var det bare merkingen på flyene som ble endret. Flyene ble fortsatt fløyet av de erfarne Pan Ams sivile mannskaper Amerikansk militært utstyr ble fraktet via Natal i Brasil til Liberia for å forsyne de britiske styrker ved Kairo og også russiske styrker via Teheran. Clipper 314 var den gang det eneste flyet som kunne gjennomføre en flyvning på 3460 km (2150 engelske mil; 1868 nautiske mil)[1] over åpent hav. De fikk den militære betegnelsen C-98. Siden Pan Ams flyvere og mannskaper hadde erfaring og ekspertise i å bruke flyene på disse lange distanser fortsatte de som militære mannskaper. President Franklin D. Roosevelt reiste til Casablanca-konferansen i en Boeing 314 med Pan Am mannskaper. Winston Churchill benyttet dem også ved flere anledninger og bidro til å holde vedlike flyenes gode rykte under krigen.
Etter andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter krigen ble alle Clippers returnert til Pan American. Likevel, enda før krigens slutt ble det klart at disse flyene hadde blitt avleggs og utspilt sin rolle. Nye landbaserte langdistanse fly, slike som Lockheed Constellation og Douglas DC-4, sammen med et godt nett av landingsbaner som var anlagt under krigen gjorde sjøflyene avleggs. De nye landbaserte flyene var forholdsvis enklere å operere og krevde ikke den omfattende pilottreningen som det å operere sjøfly. De landbaserte flyene var dessuten sikrere.
Pensjonering
[rediger | rediger kilde]Den siste 314 som ble pensjonert i 1946, California Clipper NC18602, hadde akumulert mer enn en million miles. Av de tolv Boeing 314 Clippers som ble bygget gikk tre tapt i havarier, dog bare et av disse med tap av menneskeliv. "Yankee Clipper" havarerte under landing i Lisboa, Portugal den 22. februar 1943. Alle 314 ble tatt ut av rutegående trafikk i 1946 og de siste syv som ennå var driftsklare ble kjøpt av et nytt selskap, New World Airways. Selskapet kom aldri i drift og alle flyene ble solgt som skrap og hugget opp i 1951. Ingen av et dusin Boeing 314 som ble bygget mellom 1939 og 1941 finnes i dag. Alle 12 er blitt skrotet, kannibalisert eller gått tapt på annen måte. Det finnes en replika i full størrelse på flymuseet i Foynes (Flying Boat Museum), Limerick, Irland. Museet ligger der hvor den opprinnelige transatlantiske sjøflyhavnen lå.
Operatører
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brock 1978, ch. VI.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The Boeing 314
- Boeing 314 Arkivert 11. februar 2021 hos Wayback Machine.
- Boeing 314 Clipper
- Boeing 314 Clipper at Virtual Aircraft Museum
- Pan American Clippers 1931-1946
- Pan American NC18601 – the Honolulu Clipper : In Search of an Icon
- China Clipper 75th Anniversary Commemorative Flight (November 2010 – San Francisco Aeronautical Society)