Bogotá
Bogotá | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Land | Colombia | ||||||
Status | Hovedstadsdistrikt (Distrito Capital) | ||||||
Grunnlagt | 6. august 1538 | ||||||
Postnummer | 11 | ||||||
Retningsnummer | 1 | ||||||
Areal | 1 578 km² | ||||||
Befolkning | 7 743 955[1] (2020) | ||||||
Bef.tetthet | 4 907,45 innb./km² | ||||||
Høyde o.h. | 2 582 meter | ||||||
Nettside | bogota | ||||||
Politikk | |||||||
Borgermester | Enrique Peñalosa (2016–) | ||||||
Bogotá 4°36′35″N 74°04′54″V | |||||||
Bogotá, D.C. er hovedstaden i Colombia. Byen befinner seg i Distrito Capital (hovedstadsdistriktet) og er også hovedstad i det omkringliggende Cundinamarca. Med over 7,7 millioner innbyggere (per 2020)[trenger referanse] er Bogotá landets største by og blant de større hovedstedene i verden. Storbyområdet, som omfatter flere kommuner i Cundinamarca, hadde 10,7 millioner innbyggere i 2020.[trenger referanse]
Bogotá befinner seg i sentrum av Colombia i en høyde av 2625 meter over havet, i området kjent som Bogotásletta, som utgjør en del av Den cundiboyacanske høysletta.
Byen er også landets kulturelle, industrielle og økonomiske sentrum. På grunn av sine mange universiteter og biblioteker kalles den ofte «Latin-Amerikas Aten». Bogotás historiske sentrum er La Candelaria, hvor arkitekturen fra kolonitida er godt bevart.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Bogotá stammer fra ordet Bacatá på språket muisca, som ble snakket i området da spanjolene ankom. Bacatá var navnet på hovedstaden til zipa, den sørlige gruppen av muisca-folket. Ordet betyr «innhegninga utenfor åkerlandet» eller «det inngjerda området ved grensen».
I kolonitida het byen Santafé de Bogotá, og ble ofte omtalt kun som Santafé. Etter frigjøringen i 1819 fikk byen tilbake sitt indianske navn, Bogotá. Grunnloven av 1991 endret imidlertid navnet tilbake til Santafé de Bogotá, noe som skapte stor debatt. 18. august 2000 ble det vedtatt å på nytt fjerne «Santafé de» fra navnet, og byens offisielle navn er i dag Bogotá.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før de spanske erobrernes ankomst var området befolket av folkegruppen muisca. Byen Bogotá ble grunnlagt 6. august 1538 av Gonzalo Jiménez de Quesada. Plassen Chorro de Quevedo er oppkalt etter ham. Bogotá ble seinere hovedstad i Visekongedømmet Ny-Granada. Etter frigjøringen fra Spania fortsatte byen å være hovedstad i de etterfølgende republikkene Gran Colombia og dagens Colombia.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Bogotá ligger på vestsiden av Bogotásletta (Sabana de Bogotá), 2640 meter moh.[2] Selv om det ligger på det som populært kalles "savanne" (Sabana), er det geografiske området faktisk et platå i Andesfjellene. Den utvidede regionen er også kjent som "Altiplano Cundiboyacense" som bokstavelig talt betyr "høyt platå ved Cundinamarca og Boyacá".
Bogotáelva (Río Bogotá) krysser Sabana, og 30 km sør for Bogotá faller den 132 meter i Tequendamafossen (Salto de Tequendama). Sideelvene danner daler med blomstrende landsbyer, hvis økonomi er basert på jordbruk, dyrehold og håndverksproduksjon.
Sabana avgrenses i øst av Andesfjellene. Omkringliggende åser, som begrenser byveksten, går fra sør til nord, parallelt med Guadalupe- og Monserratefjellene. Den vestlige bygrensen er Bogotáelva. Sumapaz Paramo (myr) utgjør grensen i sør og i nord strekker Bogotá seg over platået opp til byene Chia og Sopo.
Klima
[rediger | rediger kilde]Bogotá har et subtropisk høylandsklima (Köppen Cfb). Den gjennomsnittlige temperaturen på er 14,0 °C,[3] som varierer fra 3 til 20 °C i løpet av dagen. Tørre og regnfulle årstider veksler gjennom hele året. De tørreste månedene er desember, januar, juli og august. Den varmeste måneden er mars, og hvor gjennomsnittlig maksimumstemperatur er 19,7 °C. De kjøligste nettene er i januar, med et gjennomsnitt på 5,4 °C i byen, temperaturene kan falle under frysepunktet i de nærliggende byene, og dette forårsaker frost og tåke tidlig på morgenen. Laveste registrerte temperatur innenfor byen er -7,2 °C i februar 2007.[4]
Den offisielle registrerte temperaturrekorden er på 24,9 °C, som ble nådd i januar 1992 og mars 1995.[5]
Månedene med mest nedbør er april, mai, september, oktober og november, der typiske dager for det meste er overskyet, med lavt skydekke og noe vind, og maksimumstemperaturer på 18 °C og minimumstemperaturer på 7 °C. Haglbyger er svært vanlige i regntiden, og kan være meget kraftige, spesielt i oktober. Dagene er milde eller kjølige og nettene kan bli moderat kalde fordi byen har milde vinder om natten hele året. Hyppig tåke når kald fjelluft synker ned i dalen byen betyr færre solskinnstimer enn forventet for en relativt tørr plassering på en så lav breddegrad.
Mens temperaturene er relativt jevne gjennom hele året kan værforholdene endre seg dramatisk i løpet av en enkelt dag. Klimatiske forhold er uregelmessige og variable på grunn av El Niño og La Niña, de klimatiske fenomenene som oppstår i og rundt Stillehavsbassenget og som er ansvarlig for markante klimatiske endringer. Dette gjør at byens vær er uforutsigbart, solrike morgener kan slå inn i en alvorlig storm om ettermiddagen (noe ofte omtalt som sol de Lluvia (bokstavelig talt, "regnfull sol"). I likhet med Quito følger nedbørmengdene uregelmessige mønstre gjennom året.
|
Administrasjon
[rediger | rediger kilde]I henhold til Colombias grunnlov har Bogotá status hovedstadsdistrikt (Distrito Capital), som sammen med landets 32 departementer utgjør Colombias 33 administrative enheter på første nivå under staten.
Bydeler
[rediger | rediger kilde]Bogotá er delt inn i 20 bydeler (localidades):[7]
1. Usaquén | 11. Suba | |
2. Chapinero | 12. Barrios Unidos | |
3. Santa Fe | 13. Teusaquillo | |
4. San Cristóbal | 14. Los Mártires | |
5. Usme | 15. Antonio Nariño | |
6. Tunjuelito | 16. Puente Aranda | |
7. Bosa | 17. La Candelaria | |
8. Kennedy | 18. Rafael Uribe Uribe | |
9 Fontibón | 19. Ciudad Bolívar | |
10. Engativá | 20. Sumapaz |
Kultur
[rediger | rediger kilde]Bogotá har fått tilnavnet «Latin-Amerikas Aten», spesielt på grunn av det store antallet universiteter og biblioteker. Byen har et bredt kulturtilbud som har blitt særlig forsterka i det 21. århundret. I Bogotá er det blant annet 25 universiteter, 58 museer, 62 kunstgallerier, 33 biblioteker, 45 teatersener, over 40 kinoer, 75 idrettsparker, 94 kjøpesentere og 161 nasjonalmonumenter.[8] Blant de viktigste institusjonene er Universidad Nacional de Colombia, Colombias nasjonalmuseum, Biblioteca Luis Ángel Arango og Museo del Oro (gullmuseet).
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Bogotá sett fra verdensrommet
-
Bogotá sett fra fjellet Monserrate
-
Haglstorm i Bogotá
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «PROYECCIONES DE POBLACIÓN». Departamento Administrativo Nacional de Estadística.
- ^ «Bogotá una ciudad Andina» (på spansk). la Alcaldía Mayor de Bogotá. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. november 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. desember 2013. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ «Respuestas fisiológicas de los niños al ejercicio ante las variaciones climáticas en Bogotá» (på spansk). Universidad Pedagógica Nacional. 2008. Besøkt 29. desember 2008.[død lenke]
- ^ «Cambios de Clima arrasan con Cultivos» (på spansk). 2010. Arkivert fra originalen 12. juli 2010. Besøkt 20. februar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2010. Besøkt 29. november 2012.
- ^ «Bogota passes 24 degrees» (på spansk). 2010. Arkivert fra originalen 4. desember 2011. Besøkt 20. februar 2010.
- ^ [1]
- ^ Kart over Bogotás bydeler på byens offisielle nettsted
- ^ «Tourism in Bogota: a city for experiencing culture» Arkivert 3. juli 2014 hos Wayback Machine., Colombias offisielle turistinformasjon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (es) Offisielt nettsted
- (en) Bogotá – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bogotá – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisiell turistinformasjon Arkivert 8. september 2008 hos Wayback Machine.