Bukhara
| Bukhara | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Usbekistan | ||
| Provins | Bukhara | ||
| Postnummer | 2001ХХ | ||
| Areal | 39,4 km² | ||
| Befolkning | 280 187 (2020) | ||
| Bef.tetthet | 7 111,35 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 225 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Bukhara 39°46′29″N 64°25′43″Ø | |||
| Gamlebyen i Bukhara | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Festningsmurene i Ark, fortet til khanene i Bukhara | |||
| Land | Usbekistan | ||
| Innskrevet | 1993 | ||
| Kriterium | II, IV, VI | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||
| Referanse | UNESCO nr. 602 | ||
Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5. største byen i Usbekistan og hovedstad i Bukhara-regionen (Bukhoro Wiloyati) med 280 187 innbyggere (2020).
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Majoriteten av byens befolkning er persisk-språklige tadsjiker. Bukhara og Samarkand er viktige sentrene for tadsjikisk-persisk kultur og historie, og disse byene var viktige knutepunkter på Silkeveien.
I sovjetisk tid var disse to tadsjikske sentrene annektert inn i Usbekistan. Siden har harde assimileringsprogram blitt gjennomført mot tadsjikene i Usbekistan av usbekiske autoriteter.[trenger referanse]
Bukhariske jøder er en minoritet i regionen, med røtter tilbake til romertiden.
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Bukharas historie
Bukhara har vært et av hovedsentrene for iransk sivilisasjon i løpet av dens historie. Dens arkitektur og arkeologiske steder danner en av pilarene for persisk historie og kunst. Regionen til Bukhara var lenge en del av Det persiske riket. Opprinnelsen til dets innbyggere går tilbake til perioden til arisk immigrasjon i regionen. Iranske soghdianere bodde i området og noen århundrer senere ble det persiske språket dominerende blant dem. Den siste emiren i Bukhara var Muhammed Alim Khan (1880–1944).
Det historiske sentrumet til Bukhara har blitt satt opp i listen til UNESCO som del av verdensarven. Det inneholder utallige moskéer og madrassaer.
En statue av den populistiske filosofen og vismannen Nasreddin Hodja finnes i et torg i sentrum. Den viser ham ridende på sitt esel slik han tradisjonelt fremstilles.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Bukhara på satellittbilde fra NASA -
Redet til en stork på toppen av en palassmur -
Bukhara, dominert av Kalon-minareten -
Utsikten fra Poi Kalon-moskéen, som viser Kalon-minareten -
Chor Minor, inngangshuset til en nå forsvunnet madressah -
Muhammed Alim Khan (1880-1944), den siste emiren i Bukhara -
Postkontor -
Statuen av Nasreddin Hodja i Bukhara
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Moorcroft, William and Trebeck, George. 1841. Travels in the Himalayan Provinces of Hindustan and the Panjab; in Ladakh and Kashmir, in Peshawar, Kabul, Kunduz, and Bokhara... from 1819 to 1825, Vol. II. Reprint: New Delhi, Sagar Publications, 1971.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Bukhara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
