Cesare Pavese
Cesare Pavese | |||
---|---|---|---|
Født | 9. sep. 1908[1][2][3][4] Santo Stefano Belbo (Kongedømmet Italia)[5][6] | ||
Død | 27. aug. 1950[1][2][3][4] (41 år) Torino (Italia)[7][8][6] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, skribent,[9][10][11] oversetter,[9] forlagsredaktør, manusforfatter,[10] litteraturkritiker,[10] journalist,[10] biograf, lyriker[10][11] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Torino (1926–1930) (akademisk grad: lisensiat, studieretning: engelsk) Liceo Classico Massimo D'Azeglio Sociale | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1950)[12] Kongedømmet Italia (1908–1946) | ||
Gravlagt | Santo Stefano Belbo | ||
Språk | Italiensk,[13][14][15] engelsk[14] | ||
Utmerkelser | Premio Strega (1950) | ||
Sjanger | Poesi, roman | ||
Viktige verk | Dialogues with Leucò, The Moon and the Bonfires | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Cesare Pavese (født 9. september 1909 i Santo Stefano Belbo i Langhe i Piemonte i Italia, død 27. august 1950 i Torino) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia.[16]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.
Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.
Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital.[trenger referanse] Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.[trenger referanse] Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.
Han ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa.
De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor fremgang som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre led han an den stadig dypere melankoli og en manglende kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.[trenger referanse] Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.[17] Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.[18]
Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).
Han ble deprimert, av blant annet den kalde krigen,[trenger referanse] og døde ved selvmord.
Noen utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Cesare Pavese (1936). Lavorare stanca. [Dikt, ikke oversatt til norsk]
- Cesare Pavese (1947). Dialoghi con Leucò. [Samtaler mellom guder og slikt]
- Cesare Pavese (1948). La casa in collina. [Om motstandskampen]
- Cesare Pavese (1948). Il carcere. [Skrevet i 1939]
- Cesare Pavese (1950). La luna e i falò. 165 s. [Om motstandskampen. Oversatt av Tryggve Norum til Månen og bålene i 1967]
- Cesare Pavese (1949). La bella estate.
- Cesare Pavese (1952). Il mestiere di vivere. [Dagbok utgitt posthumt]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesare-Pavese, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118592289, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 33874, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi opera-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павезе Чезаре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ a b c d e BeWeb, BeWeB person-ID 1201, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 33874, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
- ^ LIBRIS, Libris-URI vs68bjpd3wfkpf6, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11918852f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006410, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32466787, Wikidata Q16744133
- ^ (no) «Cesare Pavese» i Store norske leksikon
- ^ Paloni, Piermassimo, Il giornalismo di Cesare Pavese, Landoni, 1977, p. 11.
- ^ Molinari G.: «O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese. Milano: Àncora, 2006.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cesare Pavese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cesare Pavese på Internet Movie Database
- (en) Cesare Pavese hos The Movie Database
- (en) Cesare Pavese på Discogs
- (en) Cesare Pavese på MusicBrainz