Hopp til innhold

Chana Orloff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chana Orloff
Født12. juli 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kamianka[5]
Død18. des. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Tel Aviv
BeskjeftigelseBilledhugger, kunstsamler Rediger på Wikidata
SøskenZvi Nishri
NasjonalitetFrankrike
Israel
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1925)

Per Krohg. Skulptur av Chana Orloff, 1924.

Chana Orloff (født 12. juli 1888 i Konstantovka i Ukraina i Russland, død 16. desember 1968 i Tel Aviv) var en ukrainskfødt fransk-israelsk billedhugger. Familien forlot Ukraina i 1905 og bosatte seg i Palestina, hvor Chana arbeidet som sydame. I 1910 reiste hun til Paris for videre utdannelse i faget, men studerte i stedet ved kunstskoler og etablerte seg som billedhugger. Hun vant raskt anerkjennelse som kunstner, særlig for sine portrettskulpturer. I 1942 flyktet hun til Sveits, men vendte tilbake til Paris i 1945. Etter at staten Israel ble opprettet i 1948, tilbrakte Chana Orloff stadig mer tid der, til hun døde i Tel Aviv i 1968.

Oppvekst og ungdom i Ukraina og Palestina

[rediger | rediger kilde]

Chana (Hanna) Orloff ble født i landsbyen Konstantinovka i Ukraina i en jødisk familie som den nest yngste av ni søsken. Faren var en intellektuell sionist, moren var landsbyens jordmor. Brødrene ble sendt i skole og deretter i håndverkerlære, mens døtrene ble forberedt for ekteskap. Den viljesterke Chana brøt ut av denne rollen, ble i hemmelighet undervist av en eldre bror, og fikk til slutt lov av foreldrene til å gå i skredderlære. Morens viktige rolle beskyttet familien lenge mot tiltagende antisemittisme, men etter pogromer med plyndring og ildspåsettelser besluttet familien i 1905 å emigrere til Palestina.

De slo seg ned på stedet som senere ble byen Tel Aviv. Brødrene sørget for familiens levebrød som landarbeidere, men Chana ble snart den viktigste bidragsyteren som en etterspurt sydame. I dette faget utviklet hun sitt formende talent, samtidig som hun skaffet seg mer boklig lærdom. Broren Zwi oppmuntret henne til å søke videre utdannelse i Frankrike.

Billedhugger i Paris

[rediger | rediger kilde]

I 1910 ankom Chana Orloff til Paris og fikk arbeide ved et lite motehus. Der kopierte og produserte hun arbeidstegninger, og uten franskkunnskaper måtte hun uttrykke seg gjennom egne tegninger. Tegneferdigheten utviklet hun ved å ta kurs på aftenskoler. Lærerne der oppdaget hennes talent og overtalte henne til å søke om opptak på en kunst- og håndverksskole. Til opptaksprøven forberedte hun seg ved å tilbringe all sin fritid i Louvre. Prøven besto hun, og det ble avgjørende for hennes beslutning om å bli kunstner, ikke lærer i draktsøm. Hun fikk en krevende studietid fordi hun samtidig måtte lære fransk, men hun fikk også mange nye venner. En av dem tok henne med til et billedhuggeratelier. Der ble hun utfordret til selv å prøve å forme i leire, fikk med seg en klump hjem, og brukte hele natten til å lage en portrettbyste av sin mormor. Da hun viste den til billedhuggeren neste dag, sa han: «Den er bra, du må fortsette».

Hun studerte skulptur hos Marie Vassilieff (l'Académie Russe) på Montparnasse og fikk snart mange venner blant kunstnere i Paris: Marc Chagall, Chaim Lipchitz, Amedeo Modigliani, Chaim Soutine og Ossip Zadkine. I 1913 stilte hun for første gang ut sine arbeider på Salon d'automne og fikk god kritikk. I 1916 giftet hun seg med den polskfødte dikteren Ary Justman. De fikk i 1918 sønnen Élie, men Ary døde i 1919 i spanskesyken. Som enslig mor klarte hun takket være sitt ry som portrettkunstner å livnære seg av eget arbeid. I 1920-årene stilte hun stadig ut i franske og utenlandske gallerier. Hun ble også kjent for sin portretter i tegning og tresnitt. Mange samtidige kunstnere lot seg portrettere av henne, blant dem Pablo Picasso, Fernand Léger, Jean Cocteau, Andre Dérain og Per Krohg.

I 1924 kjøpte Chana Orloff en tomt i «kunstnergaten» Villa Seurat, tilskyndet av maleren Jean Lurçat og hans arkitektbror. Der fikk hun sin bolig med atelier, tegnet av arkitekten Auguste Perret – et modernistisk hus i armert betong. I 1926 fikk hun selv og sønnen fransk statsborgerskep, og samme år ble hun opptatt i æreslegionen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Chana Orloff», Benezit-ID B00035299[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 84253, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Orloff [Orlova], Chana, oppført som Chana Orloff [Orlova][Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b86s5q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.alefmagazine.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]