Hopp til innhold

Dan (Jakobs sønn)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slange som symbol på Dans stamme, fra et dørskilt i Jerusalem.

Dan (hebraisk: דָּן, «dom» eller «han dømmer») var ifølge det gamle testamenteden hebraiske Bibelen») den første sønnen til patriarken Jakob med hans kone Rakels trellkvinne Bilha. Dan ble grunnlegger av Dans stamme.[1] I Første Mosebok fortelles at Rakel tilbød Jakob sin trellkvinne Bilha fordi hun selv ikke kunne gi ham barn: «Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn og gitt meg en sønn!» Derfor kalte hun ham Dan.»[2] Ifølge Boken om Jubelårene ble Dan født 9. ellul, den siste måneden i den jødiske kalenderen. Dans stamme holdt til ved kysten, nordvest for Juda stamme. Noen medlemmer av stammen bosatte seg senere nord i landet og inntok byen Lajisj, som skiftet navn til Dan.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Toraen er navnet Dan avledet fra dananni som oversettes «han dømte», dvs. at Gud dømte Rakel verdig til å få et barn.[3]

Bibelske referanser

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Dommernes bok i redegjørelsen om «Mikas helligdom», tilba Dans stamme efod (hebraisk: אֵפוֹד, kultdrakt) og terafim (hebraisk: תְּרָפִים, trolig et avgudsbilde eller en husgud). Helten Samson av Dans stamme ble sagt å ha brutt de strenge levereglene en nasireer var forpliktet til, noe som fikk klassiske rabbinske forfattere til å konkludere med at Dan av vesen var «et svart får».[4] I Jeremias bok forbindes området nord for Kanaan med alle slags ulykker: «Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken helles ut over alle som bor i landet.»[5] Dermed har rabbinsk litteratur behandlet Dan som arketypen på ondskap.[4]

I den apokryfe Patriarkenes testamenter fremstilles Dan som Josefs fiende, den som pønsket ut planen om å bedra Jakob ved å smøre blodet fra en geit på klærne hans.[6][7][8] I den apokryfe teksten Asenats bønner skal Dan ha sammensverget seg med den egyptiske tronarving mot Josef og Asenat.[4] I kapittelet «Jakobs velsignelser» beskrives Dan som en slange: «Dan skal være en slange ved veien, en giftig slange på stien som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.»[9] At han kalles en slange, kan tolkes som om han forbindes med Belial, en ond skapning i jødisk mytologi.[4] Samme koblingen ses i apokryfen Dans testamente.[10] Tidlige kirkefedre som Ireneus og Hippolytus trodde at Antikrist ville komme fra Dans stamme.[11][12] Denne forestillingen stammet fra et vers i Jeremias bok som hevdet at «Fra Dan høres fnysende hester. Når hingstene vrinsker, skjelver hele landet.»[13][4]

I likhet med stammene Naftali, Gad og Aser tilhørte danittene «slavinnestammene», men var de «trellkvinners sønner» fordi de først gikk inn i israelittenes paktforbund på et sent tidspunkt, eller fordi de tillot assimilering med kanaanittiske folk som var naboene deres?[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 1. Mos 30,3-4, nettbibelen.no
  2. ^ 1. Mos. 30,4-6, nettbibelen.no
  3. ^ Dan in the Bible
  4. ^ a b c d e «Dan», Jewish Encyclopedia
  5. ^ Jer bok 1,14, nettbibelen.no
  6. ^ Dans testamente, 1
  7. ^ Sebulons testamente, 4
  8. ^ Gads testamente, 1
  9. ^ 1. Mos. 49,17, nettbibelen.no
  10. ^ Dans testamente, 5
  11. ^ Irenaeus: Adversus Haereses
  12. ^ Hippolytus: Om Kristus og Antikrist
  13. ^ Jer 8,16, nettbibelen.no
  14. ^ Eduard Nielsen: «Dommertiden», Bibelen i kulturhistorisk lys bind 2 (s. 143), Politikens forlag, København 1968