Dannelsesroman

En dannelsesroman er en romantradisjon der man beskriver hovedpersonens livsløp, prøvelser og modning fram til «dannelse».

«Dannelsesromanen fokuserer på dannelsesprosessen, den tegner med Bakhtins ord «et bilde av et menneske i en utviklingsprosess».» (Litteraturvitenskapelig leksikon)

Begrepet Bildungsroman stammer fra tysk opplysningstid, og ble introdusert av filologen Johann Carl Simon Morgenstern. På engelsk og flere andre språk brukes det tyske ordet Bildungsroman.

Dannelsesromanen som sjanger har forløpere i antikkens og middelalderens litteratur, men vokser fram samtidig med romanen som sjanger på 1700-tallet. Etter Goethe blir det et karakteristisk trekk ved sjangeren at innholdet i dannelsen problematiseres.

Kjente dannelseromaner

• Kyroupaidia av Xenofon
• Parzifal av Wolfram von Eschenbach (1200–1210)
• Tom Jones av Henry Fielding (1749)
• Geschichtes des Agathon av Christoph Martin Wieland (1766–1767)
• Den unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe (1774)
• Anton Reiser av Karl Philipp Moritz (4 bd., 1785–90)
• Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe (1795–1796)
• David Copperfield av Charles Dickens (1849–50)
• Store forventninger av Charles Dickens (1860–1861)
• Huckleberry Finn av Mark Twain (1884)
• Demian av Hermann Hesse (1919)
• Siddhartha av Hermann Hesse (1922)
• Narsiss og Gullmunn av Hermann Hesse (1930)
• Usynlig mann av Ralph Ellison (1952)

Litteratur

• Litteraturvitenskapelig leksikon. Kunnskapsforlaget, 1997

Eksterne lenker

• Dannelsesroman; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)