De osmansk-habsburgske krigene
De osmansk-habsburgske krigene | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: De osmanske krigene i Europa | |||||||
Med klokken: Det østerrikske våpen, en osmansk mamelukk, spanske tropper i kamp, Det osmanske flagget | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Habsburgdynastiet Det tysk-romerske rike * Habsburgmonarkiet ** Erkehertugdømmet Østerrike ** Kongeriket Böhmen ** Kongedømmet Ungarn ** Kongedømmet Kroatia ** Habsburgske Spania Allierte Fyrstedømmet Moldavia[1] Transilvania Valakia Tsar-Russland[2] Det kosakkiske hetmanatet[3] Den hellige liga Polen-Litauen Republikken Venezia | Det osmanske rike Vasaller: Fyrstedømmet Moldavia[1] Transilvania Valakia Barbareskstater Det kosakkiske hetmanatet[3] Krim-khanatet |
De osmansk-habsburgske krigene er en benevnelse på en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og Habsburgmonarkiet i Østerrike og Spania, og i perioder inkluderte dette også Det tysk-romerske rike og Kongedømmet Ungarn. Krigene ble dominert av felttog i Ungarn og dagens Kroatia. Innledningsvis erobret osmanene store landområder gjennom en avgjørende seier i slaget ved Mohács i 1526 og reduserte slik en tredel av kongeriket Ungarn til et osmansk lydrike.[4]
I løpet av 1500-tallet ble osmanene en alvorlig trussel mot Europa, hvor osmanske fartøyer ødela venetianske besittelser i Egeerhavet og i Jonia. Både den protestantiske reformasjonen, stridigheter mellom Frankrike og Habsburgerne og en rekke andre sivile konflikter innen Det tysk-romerske rike reduserte evnen til å yte osmanene tilstrekkelig motstand. Samtidig utkjempet også osmanene en rekke stridigheter mot andre motstandere, særlig det persiske safaviddynastiet og en periode mot Mamelukk-sultanatet, til dette ble nedkjempet og inkorporert i Det osmanske rike.
Senere styrket freden i Westfalen og den spanske arvefølgekrigen på 1600- og 1700-tallet Habsburgerne i Østerrike. Videre gjorde både våpenteknologien og utviklingen av militær strategi at europeerne fikk et overtak over osmanene og deres elitestyrker janitsjarene, og det lyktes å gjenerobre Ungarn. Den store tyrkiske krig endte med avgjørende seire for Den hellige liga i slaget ved Wien, ved Mohács og ved Zenta. Krigene endte med freden i Svisjtov som avsluttet Den østerriksk-tyrkiske krig (1787–1791), og fiendskapet mellom Østerrike og Det osmanske rike endte formelt da begge land gikk inn i Sentralmaktene med Det tyske keiserrike i forkant av første verdenskrig. Nederlaget i denne førte til at Det osmanske rike ble oppløst gjennom freden i Sèvres og Huset Habsburg fjernet fra makten i Østerrike.
Større militære aksjoner
[rediger | rediger kilde]- Slaget ved Mohács (1526)
- Beleiringen av Wien 27. september – 14. oktober 1529
- Sjøslaget ved Preveza, 28. september 1538
- Den lille krigen i Ungarn, 1530 - 1552
- Beleiringen av Eger i 1552
- Den store beleiringen av Malta, 18. mai - 11. september 1565
- Beleiringen av Szigetvár 6. august – 8. september 1566
- Den osmansk-venetianske krigen (1570–73)
- Slaget ved Lepanto, 7. oktober 1571
- Den lange osmanske krigen (1591–1606)
- Beleiringen av Candia, 1. mai 1648 - 27. september 1669
- Den store tyrkiske krig, 1667 - 1699
- Slaget ved Wien, 12. september 1683
- Slaget ved Mohács (1687)
- Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739)
- Den østerriksk-tyrkiske krig (1787–1791)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Moldavia, Valakia og Transilvania deltok i en rekke av krigene mellom Habsbrugerne og Det osmanske riket, men var på ulike sider
- ^ Russland deltok i en rekke kriger mot Det osmanske rike, og noen av disse ble utkjempet samtidig med Habsburgerne
- ^ a b Ulike fraksjoner
- ^ Cross and Crecent