Hopp til innhold

De osmansk-habsburgske krigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De osmansk-habsburgske krigene
Konflikt: De osmanske krigene i Europa

Med klokken: Det østerrikske våpen, en osmansk mamelukk, spanske tropper i kamp, Det osmanske flagget
Dato1526 (Slaget ved Mohács) - 1791 (Freden i Svisjtov)
StedUngarn, Middelhavet, Balkan, Nord-Afrika, Malta
ResultatNedgang både for Habsburgerne og Det osmanske rike
Stridende parter
Habsburgdynastiet
Det tysk-romerske rike
* Habsburgmonarkiet
** Østerrikes flagg Erkehertugdømmet Østerrike
** Kongeriket Böhmen
** Kongedømmet Ungarn
** Kongedømmet Kroatia
** Habsburgske Spania
Allierte
Fyrstedømmet Moldavia[1]
Transilvania
Valakia
Russlands flagg Tsar-Russland[2]
Det kosakkiske hetmanatet[3]
Den hellige liga
Polen-Litauen
Republikken Venezia
Det osmanske rikes flagg Det osmanske rike
Vasaller:
Fyrstedømmet Moldavia[1]
Transilvania
Valakia
Det osmanske rikes flagg Barbareskstater
Det kosakkiske hetmanatet[3]
Krim-khanatet

De osmansk-habsburgske krigene er en benevnelse på en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og Habsburgmonarkiet i Østerrike og Spania, og i perioder inkluderte dette også Det tysk-romerske rike og Kongedømmet Ungarn. Krigene ble dominert av felttog i Ungarn og dagens Kroatia. Innledningsvis erobret osmanene store landområder gjennom en avgjørende seier i slaget ved Mohács i 1526 og reduserte slik en tredel av kongeriket Ungarn til et osmansk lydrike.[4]

I løpet av 1500-tallet ble osmanene en alvorlig trussel mot Europa, hvor osmanske fartøyer ødela venetianske besittelser i Egeerhavet og i Jonia. Både den protestantiske reformasjonen, stridigheter mellom Frankrike og Habsburgerne og en rekke andre sivile konflikter innen Det tysk-romerske rike reduserte evnen til å yte osmanene tilstrekkelig motstand. Samtidig utkjempet også osmanene en rekke stridigheter mot andre motstandere, særlig det persiske safaviddynastiet og en periode mot Mamelukk-sultanatet, til dette ble nedkjempet og inkorporert i Det osmanske rike.

Senere styrket freden i Westfalen og den spanske arvefølgekrigen på 1600- og 1700-tallet Habsburgerne i Østerrike. Videre gjorde både våpenteknologien og utviklingen av militær strategi at europeerne fikk et overtak over osmanene og deres elitestyrker janitsjarene, og det lyktes å gjenerobre Ungarn. Den store tyrkiske krig endte med avgjørende seire for Den hellige liga i slaget ved Wien, ved Mohács og ved Zenta. Krigene endte med freden i Svisjtov som avsluttet Den østerriksk-tyrkiske krig (1787–1791), og fiendskapet mellom Østerrike og Det osmanske rike endte formelt da begge land gikk inn i Sentralmaktene med Det tyske keiserrike i forkant av første verdenskrig. Nederlaget i denne førte til at Det osmanske rike ble oppløst gjennom freden i Sèvres og Huset Habsburg fjernet fra makten i Østerrike.

Større militære aksjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Moldavia, Valakia og Transilvania deltok i en rekke av krigene mellom Habsbrugerne og Det osmanske riket, men var på ulike sider
  2. ^ Russland deltok i en rekke kriger mot Det osmanske rike, og noen av disse ble utkjempet samtidig med Habsburgerne
  3. ^ a b Ulike fraksjoner
  4. ^ Cross and Crecent
Autoritetsdata