Det langobardiske kongerike
| regnum Langobardorum Langobardenes kongedømme | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
 | ||||
| Hovedstad | Pavia | |||
| Språk | Vulgærlatin | |||
| Religion | Hedensk Kristendom | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Historisk periode | Romerrikets fall | |||
| - Langobardmigrasjonen | 568 | |||
| - Frankerinvasjonen | Juni 774 | |||
| Valuta | Tremissis | |||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Det langobardiske kongerike (latin: regnum Langobardorum), senere Kongedømmet over [hele] Italia (latin: regnum totius Italiae), var en tidlig middelalderstat etablert av langobardene, et germansk folkeslag med opphav fra Skandinavia, på Den italienske halvøy mellom 568–569. Kongen var tradisjonelt valgt ut blant de gjeveste aristokratene – hertugene – og alle forsøk på å etablere en arverekke feilet. Kongedømmet var delt i forskjellige hertugdømmer, styrt av semi-autonome hertuger, som igjen var delt opp i gastalder på bynivå. Hovedstaden til kongedømmet og sentret for politikk var Pavia.[1][2]
Langobard-invasjonen møtte motstand i Østromerriket, som hadde beholdt kontroll over mye av halvøya fram til 700-tallet. Eksarkatet Ravenna og Hertugdømmet Roma skilte de nordlige hertugdømmene, eller Langobardia major, fra de to større sydlige hertugdømmene Spoleto og Benevento, som utgjorde Langobardia minor. På grunn av dette skillet var de sørlige hertugdømmene mer selvstyrte enn de mindre nordlige hertugdømene.[1][2]
Langobardene tok gradvis til seg romerske titler, navn og tradisjoner. Innen Paulus Diaconus' tid hadde langobardernes språk, klesdrakt og hårstil forsvunnet. Opprinnelig var langobardene arianere, og var mot paven både religiøst og politisk. Innen slutten av 600-tallet hadde nærmest alle konvertert til katolisisme.[1] Konflikten med Vatikanet fortsatte derimot, og var delaktig i deres makttap mot frankerne, som erobret kongedømmet i 774. Karl den store, frankernes konge, tok til seg tittelen «langobardenes konge», men klarte aldri å oppnå kontroll over Benevento. Et mindre regnum Italiae, en arverekke av langobardene, fortsatte å eksistere i århundrer. Den såkalte Jernkronen av Lombardia, som kan ha blitt laget i det langobardiske Italia så tidlig som 600-tallet, fortsatte å krone Italias konger helt frem til Napoléon Bonaparte.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c TheFreeDictionary.com - "Lombards" Besøkt 26. mars 2015
- ^ a b Encyclopædia Britannica - artikkel om Langobard-kongedømmet Besøkt 26. mars 2015