Hopp til innhold

Dvergfalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergfalk
Nomenklatur
Falco columbarius
Linnaeus, 1758
Populærnavn
dvergfalk,
steinfalk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenFalkefugler
FamilieFalkefamilien
SlektFalco
Økologi
Habitat: hekker i fjell og trær
Utbredelse: Little Rann of Kutch (endemisk)
Egg fra dvergfalk

Dvergfalken (Falco columbarius) er en rovfugl som hører til falkefamilien. Den kan gjenkjennes i flukt med meget spisse vinger og forholdsvis lang stjert og generelt liten størrelse. Ser man en falk fra svært nært hold, ser man et svært kraftig nebb. Like bak overnebbets nedadbøyde spiss har falken et kraftig framspring, en såkalt «falketann», som passer til et tilsvarende innsnitt i undernebbet.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Dvergfalken er den minste av Europas falkearter. Den er 25 til 30 cm lang og har et vingespenn på 50 til 60 cm. Det er stor forskjell mellom kjønnene. Hannen har gråblå overside og rustbrun underside med kraftige lengdestriper. Hunnens overside er mørkebrun, og undersiden er helt lysegulbrun med kraftige mørkebrune lengdestriper.

Ungfuglene ligner moren inntil neste vår, da fellingen av de den gamle fjærdrakten tar til og den voksne fjærdrakt begynner, og de gråblå fjærene bryter frem på oversiden hos de unge hannene.

Hunnene veier i gjennomsnitt 210 gram og er dermed noe større og kraftigere enn hannene, som i gjennomsnitt veier 50 gram mindre.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten har en nordlig utbredelse som nesten er sirkumpolar. Dvergfalken hekker fra Island og De britiske øyer i vest, østover gjennom Skandinavia og Baltikum og gjennom Asia til Nord-Amerika. På Grønland og tilstøtende deler av Canada mangler den. Størstedelen av dvergfalkene i verda er trekkfugler.

Den norske hekkebestanden kan være på om lag 2000 – 6000 par. Dvergfalken er utbredt over det meste av Norge, fra kyst til snaufjell. I de store sammenhengende barskogene og i jordbruksbygdene i lavland på Østlandet og Sørlandet hekker arten stort sett ikke. På Vestlandet hekker arten fåtallig. Beste hekkeområda finner fuglen i frodige område i bjørkebeltet nær vann og vassdrag. Snauhogst har gitt arten bedre kår i lavlandet. Fuglene vil helst ha åpne steder som heier, myr, sætervoller, strandenger og elveløp.

Føde

[rediger | rediger kilde]

Dvergfalken jakter mest på åpne områder, hvor taktikken er overraskelsesangrep med stor fart. De fleste byttedyr blir tatt på eller like ved bakken. Det er spesielt dvergfalkens syn som gjør den til en god jeger. Antall synsceller i øyets netthinne er ca. 1 000 000 per mm². Til sammenligning har mennesket kun ca. 100 000 per mm². Jakten går hardest utover stær, spurv, piplerke og steinskvett, men også vadefugler som heilo og bekkasin står på menyen. Det er utrolig at dvergfalken kan ta en så stor fugl som heiloen, som veier omtrent det samme som dvergfalken selv. Den tar også av og til gnagere og insekter.

Hekking

[rediger | rediger kilde]

Dvergfalken velger seg et territorium av en viss størrelse avhengig av fødetilgangen i området. På Island kan dvergfalken ha et territorium på ca. 35 km². Dvergfalken vil helst hekke oppe i utilgjengelige bratte fjellsider, men den bygger ikke redet sitt selv. Hvis den finner et gammelt kråke- eller ravnerede på et passende sted, tar dvergfalken gjerne over dette. Den kan også legge eggene sine direkte på en bar klippehylle, uten noe form for rede. Eggleggingen begynner som regel i mai måned, og de legger ofte 4 egg, selv om 3 til 6 egg også er observert. Eggene er ca. 40 mm lange og rødbrune med tettsittende mørkere prikker. Rugetiden er ca. 4 uker, og ungene er flygeklare etter knappe 4 uker.

Når ungene er klekket, er det hannen som jakter og avleverer byttet til hunnen på et bestemt sted nær redet. Hunnen deler byttet i passende stykker, før hun gir det til ungene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dvergfalk&oldid=22643049»