Dvorak (tastatur)

Dvorak er et tastaturoppsett patentert i 1936 av amerikanerne dr. August Dvorak og hans svoger, dr. William Dealey. Oppsettet er laget med utgangspunkt i amerikansk engelsk, mens det senere har blitt laget versjoner for andre språk, deriblant norsk Dvorak. I den norske versjonen har man, i likhet med mange andre språkversjoner, latt bokstavplasseringen være identisk med den amerikanske, mens man har ulik plassering av andre taster, i tillegg til egne taster for Æ, Ø og Å.

Dvoraks talspersoner hevder at man bruker mindre fingerbevegelse, får økt skrivehastighet og redusert feil i forhold til standard QWERTY-tastatur. Særlig reduksjonen i fingerdistanse blir påstått å redusere belastningsskader.

Det mest utbredte oppsettet, QWERTY, ble laget 60 år tidligere for å hindre skrivemaskinene i å henge seg opp ved å plassere tastene slik at ofte brukte tegn var lenger unna hverandre. Dette forhindret armene i skrivemaskinen i å henge seg fast i hverandre, noe som ofte forekom dersom to knapper ble trykket ned samtidig eller to taster ble trykket ned med et kort mellomrom. Selv om mange i ettertid har påstått at QWERTY ble laget for å gjøre det tregere å skrive, er ikke dette riktig. Det ble designet for å skrive raskt på datidens skrivemaskiner.

Oppsettet til et norsk Dvorak-tastatur

Touchmetoden for norsk Dvorak

Trass i at Dvorak aldri har tatt helt av i markedet^{[trenger referanse]}, er det i dataalderen blitt mye enklere å gå over til Dvorak^{[trenger referanse]}. Se mer under: «Installering av norsk Dvorak og fysisk tastaturkonvertering» lenger ned i artikkelen.

Oppsettet på et amerikansk Dvorak-tastatur, som var det første Dvorak-tastaturet som ble lansert

Et hybridtastatur som viser både norsk Qwerty og norsk Dvorak

Tastaturoppsettet ble designet for å erstatte QWERTY-tastaturet. Dr. Dvorak påpekte mange feil ved QWERTY-tastaturet, og han ønsket å rette opp dette gjennom utvikling av et nytt tastaturoppsett. Det er viktig å merke seg at feilene og svakhetene er med utgangspunkt i det engelske språket, og ikke nødvendigvis er overførbart til norsk. Blant feilene han fant, var:

• Mange vanlige bokstavkombinasjoner krever ubehagelige fingerbevegelser
• Mange vanlige bokstavkombinasjoner blir skrevet med kun en finger
• Mange vanlige bokstavkombinasjoner krever at en finger må bevege seg langt vekk fra såkalt hjemmeposisjon, på midtre rad
• Mange vanlige bokstavkombinasjoner involverer kun en hånd, mens den andre hånden ikke gjør noe
• Tastearbeidet utføres mest av venstre hånd, selv om flertallet er høyrehendte
• Mange vanlige bokstavkombinasjoner skrives av tilstøtende fingre, som er tregere enn å bruke andre fingre.
• 16 % av tastetrykkene utføres på nederste rad, som er tregest og vanskeligst å nå.
• Om lag halvparten av tastearbeidet skjer på øverste rad, som krever at fingrene må bevege seg vekk fra hjemmeposisjon.

Dvorak studerte bokstavfrekvenser og hendenes fysiologi, og laget på det grunnlaget en utforming for å lindre problemene han identifiserte med QWERTY-oppsettet. Utformingen han skapte følger disse prinsippene:

• Bokstaver skal skrives vekslende mellom hendene. Det gir skrivingen mer rytme, øker hastigheten, og reduserer feil og tretthet
• For å oppnå maksimal hastighet og effektivitet, bør de vanligste bokstavene være de enkleste å skrive. Dette betyr at de bør være på midtre rad, som er der fingrene hviler. 70 % av tastingen på Dvorak gjøres på midtre rad.
• De minst brukte bokstavene bør være minst tilgjengelig, altså befinne seg på de dårligste stedene, som er nederste rad.
• Høyre hånd skal gjøre brorparten av skrivearbeidet, da de fleste mennesker er høyrehendte og således best kontrollerer denne hånden
• To tilstøtende fingre bør ikke brukes rett etter hverandre på samme rad.
• Ved skriving bør man taste fra enden og innover, da dette er lettere for fingrene.

Oppsettet ble ferdigstilt i 1932 og ble innvilget US Patent 2,040,248 i 1936. Den amerikanske standardiseringsorganisasjonen ANSI utpekte i 1984 Dvorak-tastatur som et alternativ til standard tastaturoppsett, med standarden er X3.207.

Norsk QWERTY-tastatur hvor tastene har blitt stokket om til Dvorak. Legg merke til at fingermerkene da blir plassert feil på F og J, siden det ikke er et originalt Dvorak-tastatur. Fingermerkene skal ideelt sett være plassert på U og H.

Et vanlig QWERTY-tastatur konvertert til norsk Dvorak ved hjelp av klistremerker og manuell påskrivning

Sammenligning mellom QWERTY og DVORAK

Tastingen

Touchmetoden krever at fingrene har hvilestilling på midtre rad. Desto mer av skrivingen som foregår på midtraden, jo mindre bevegelser må fingrene gjøre. Studier med filming av personer som skriver med touch-metoden, viser at ikke bare taster man raskest på midtre rad, men også at man taster tregest på nederste rad. Om man må flytte fingrene fra midtre rad, er det langt enklere å flytte dem opp enn ned.

Tastefordeling

Rad	QWERTY	Dvorak
Topprad	52%	22%
Midtrad	32%	70%
Bunnrad	16%	8%

Det er bemerkelsesverdig at hele 70 % av all tastingen på Dvorak skjer på midtre rad, og i tillegg krever Dvorak layout færrest tastetrykk på nederste rad.

Sammenlignet med QWERTY-tastatur, beveger man i Dvorak seg kun 63 % av QWERTY-distansen med fingrene. Grunnen er at oppsettet konsentrerer de aller fleste tastetrykkene til midtre rad, noe som også gjør tastaturet mer ergonomisk. Brukere av QWERTY, med belastningsskade, som har gått over til Dvorak, rapporterer at lidelsen enten blir borte eller redusert.

Videre brukes venstrehånden i 56 % av arbeidet i QWERTY, mens Dvorak har tilsvarende tall for høyrehånden. Da flertallet er høyrehendte, vil denne forskjellen være en fordel for de fleste.

Ubehagelige tastetrykk

Såkalte ubehagelige tastetrykk er uønsket fordi det går tregere å skrive, gir oftere skrivefeil, i tillegg til å øke fingerbelastningen. Innenfor ubehagelige tastetrykk, snakker man om hekkeløp. Dette er tastetrykk der en eneste finger må hoppe direkte fra enten øvre eller nedre rad, over midtraden og ned på motsatt rad. For eksempel gjelder det på QWERTY-tastatur med ordet "minimum", som ofte ender opp med å bli skrevet "minimun" eller "minimumet". I det engelske språket er det om lag 1.200 ord som krever et hekkeløp på QWERTY-oppsett, mens det på Dvorak kun er få ord som krever det samme.

Håndveksling

Veksling mellom hendene mens man skriver er en ønskelig egenskap fordi det gir bedre flyt og økt hastighet. Mens den ene hånden trykker inn en bokstav, er den andre hånden klar for neste tastetrykk. Når derimot en rekke med bokstaver blir tastet med kun en hånd, øker sjansene for såkalt tastaturstamming, der skriverytmen kan bli brutt, hastigheten reduseres, samtidig som feil og tretthet tiltar. I QWERTY finnes mer enn 3.000 ord som skrives inn på venstre hånd alene, og rundt 300 ord som skrives med høyre hånd. Til sammenligning er det i Dvorak bare noen få ord som kun skrives med venstre hånd, mens det er enda færre ord som kun skrives med høyrehånden. Hovedgrunnen er at stavelser krever minst én vokal, og alle vokalene er på venstre side av tastaturet.

Standard tastatur

QWERTY nyter fordeler over Dvorak på grunn av sin posisjon som de facto standard tastatur:

• Hurtigtaster i de fleste større operativsystemer, inkludert Windows, er designet for QWERTY-brukere og kan være vanskelig for Dvorak brukere, for eksempel Ctrl + C (Kopier) eller Ctrl + F (Søk).
• Noen offentlige datamaskiner (for eksempel i bibliotek) vil ikke tillate brukere å endre tastaturet til Dvorak
• Ved eksamener på datamaskin, der man i utgangspunktet får tildelt en tilfeldig pc, vil by på problemer med å på forhånd få dataansvarlig til å sette opp og holde en Dvorak-pc klar
• Personer som kan touch-metoden på QWERTY-tastatur vil få redusert skrivehastigheten i opplæringstiden med Dvorak.

Historie

August Dvorak var professor i utdanning ved Universitetet i Washington i Seattle. Dvorak ble interessert i tastaturoppsett da han var rådgiver for Gertrude Ford, som skrev sin masteroppgave om skrivefeil. Touchmetoden var allerede på den tiden godt utbredt. Under studiene av QWERTY, konkluderte han raskt med at tastaturet trengte å bli erstattet med noe bedre. Med seg på laget fikk han sin svoger, William Dealey, også han professor, ved North Texas State Teacher’s College i Denton i Texas.

Dvorak og Dealey sitt mål var å vitenskapelig utforme et tastatur som ville redusere skrivefeil, øke hastigheten, og redusere tretthet i fingrene. I utformingen bedrev de omfattende forskning. I 1914 og 1915 deltok Dealey på vitenskapelig seminarer om bevegelse, og senere studerte han og Dvorak sakte film av personer som skrev med touchmetoden. Engelsk språk ble omhyggelig studert for å finne de mest brukte bokstavene og mest brukte bokstavkombinasjonene. Videre studerte de håndens fysiologi. Resultatet kom i 1932, med "Dvorak Simplified Keyboard", som på norsk blir "Dvoraks forenklede tastatur", som regel kun kalt Dvorak.

I 1933 startet Dvorak å melde på deltagere til International Commercial Schools Contest, bestående av personer trent i Dvorak-tastatur. Konkurransen gikk ut på å skrive på datidens skrivemaskiner. Produsentene sponset det hele, og det var både profesjonelle og amatører blant deltagerne. Profflagene hadde leid inn profesjonelle maskinskrivere, og promoterte enkeltmodeller. Hele ti ganger mellom 1934 og 1941, uten noe profflag, vant Dvorak-skrivere førstepremie. Bare i 1935 alene vant de ni av tyve priser. Suksessen var så stor at konkurransekomiteen i 1937 prøvde å nekte Dvorak-skrivere deltagelse, men dette ble ikke gjennomført etter protester fra Dvorak selv. I tillegg nektet QWERTY-skriverne å bli plassert i nærheten Dvorak-skriverne, angivelig grunnet støyen fra den raske skrivehastigheten deres.

På 1930-tallet drev en skolekrets i Tacoma, Washington, et eksperimentelt program i å lære Dvorak-skriving. Eksperimentet involverte 2700 studenter, og distriktet fant ut at disse elevene lærte seg tastaturet på en tredjedel av tiden det tok for gjennomsnittseleven å lære seg QWERTY. Imidlertid valgte et nytt skolestyre å legge ned denne undervisningen.

Forfatter Barbara Blackburn var verdens raskeste skriver i engelsk, i henhold til Guinness rekordbok, og hun brukte Dvorak-tastatur. I løpet av 50 minutter hadde hun en snitthastighet på 150 ord i minuttet (WPM), og 170 WPM for kortere perioder. Hun har vært målt til en topphastighet på 212 WPM. Blackburn fullførte ikke noe QWERTY-kurs på videregående, og ble introdusert for Dvorak-tastaturet i 1938. Raskt lærte hun å oppnå høy skrivehastighet, og noen ganger turnerte hun i hastighetsskrivning i løpet av sin sekretærkarriere. Blackburn døde i april 2008.

Originalt Dvorak-oppsett

I tiårene etter at Dvorak og Dealey patenterte tastaturoppsettet sitt, ble flere av tastene endret på. Her er det viktig å merke seg at med unntak av bokstaven z, var det kun andre taster enn bokstavene som endret plassering, som tall, tabulatortasten, backspace osv. For å ha en standard å forholde seg til, publiserte den amerikanske standardiseringsorganisasjonen ANSI en versjon av Dvorak-tastaturet i 1982, med standardkode ANSI X4.22-1983. Gjennom denne standarden fikk Dvorak-tastaturet en offisiell anerkjennelse som et alternativ til QWERTY.

Versjoner for enkelthåndsbruk

Gjennom 1960-tallet arbeidet Dvorak med å utforme optimale tastaturoppsett for kun en hånd, både for venstre og høyre hånd. Disse tastaturoppsettene er dramatisk forskjellig fra to-hånds versjonene, i tillegg til at venstrehåndsoppsett og høyrehåndsoppsett er veldig ulike. Tastaturet er naturlig nok en stor fordel for personer med kun en hånd, men kan også være nyttig for personer med to friske hender. For eksempel kan det tenkes at man ønsker å skrive med den ene hånden, mens man styrer musen med den andre. Designet er utviklet til hver hånd for å minimere distansen hver enkelt finger må tilbakelegge ved skriving. Hånden er ment å innta hvilestilling nær midten av tastaturet. Forenklet sett kan man si at oppsettene for venstre- og høyrehånd er hverandre speilvendte.

Hittil er det ikke utviklet enhåndsversjoner på norsk, og bildene som vises er kun med engelsk oppsett.

På øverste tastatur er tastene byttet om fra QWERTY-tastatur, og man mangler fingermerker på U og H, markert med hvit strek. I tillegg har man to fingermerker på feil sted, nemlig på F og J, markert med sort strek. På nederste tastatur er det originalt Dvorak, der fingermerkene er på riktig sted, på U og H, markert med sort strek, mens man slipper fingermerker på F og J, markert med hvit strek.

Her ses et originalt norsk Dvorak-tastatur. Dette er veldig sjeldent, og må som regel spesialbestilles. Legg merke til at fingermerkene er på riktig sted, på U og H, i stedet for på F og J

Amerikansk Dvorak for venstre hånd

Amerikansk Dvorak for høyre hånd

Installering av norsk Dvorak og fysisk tastaturkonvertering

I moderne Linux-baserte operativsystemer som Ubuntu er norsk Dvorak-oppsett inkludert som standard og kan velges bl.a. ved installasjon av operativsystemet. I Windows er det kun engelsk Dvorak-oppsett som følger med som standard. For å bruke norsk Dvorak i Windows, må man laste ned gratis tredjepartsdrivere eller lage dem selv.

Tastaturer med norsk Dvorak originalt finnes ikke, eller er i hvert fall ekstremt sjeldne. Brukere pleier derfor å ordne dette ved å enten manuelt pirke opp tastaturknappene, for deretter å sette dem på plass i norsk dvorak-formasjon. Man kan bruke en dråpe superlim på tastene U og H for å lage seg nye fingermerker. Alternativt bruker man klistremerker, enten med trykte bokstaver eller med manuell påskrift, for deretter å klistre over de originale QWERTY-tastene med Dvorak-oppsett. Noen brukere foretrekker en hybridløsning, som innebærer at man klistrer på klistremerker på en slik måte at også de originale QWERTY-tastene synes. Dette er særlig brukt på datamaskiner med både Dvorak- og QWERTY-brukere, slik at man lett kan bytte mellom de to tastaturoppsettene.

Et annet alternativ er å spesialbestille tastatur. Denne løsningen har særlig to fordeler fremfor å fysisk bytte om tastene på et vanlig QWERTY-tastatur til Dvorak-oppsett. Den første fordelen er fingermerkene for venstre- og høyre pekefinger, slik at man med pekefingrene kjenner igjen utgangsposisjonen, uten å trenge å se ned på tastene. På et standard QWERTY-tastatur er disse fingermerkene på F og J, mens de i Dvorak skal være på U og H, som tilsvarer plasseringen til F og J på QWERTY-tastatur.

Den andre fordelen er at tastene ikke blir skadet, som lett kan skje om man er uforsiktig når man fjerner tastene. Bytting går lettere på et mekanisk tastatur, enn på et membran-tastatur, men potensialet for å skade tastene er til stede i begge tilfeller .

Motstand mot å bytte tastaturoppsett

Selv om Dvorak-oppsettet er den eneste konkurrenten til QWERTY registrert hos ANSI, og trass i at Dvorak er tilgjengelig på alle større operativsystemer, har ikke Dvorak akkurat hatt noe universelt gjennombrudd. Flere har studert hvorfor ikke Dvorak har klart å erstatte QWERTY.

I 1956 gjennomførte General Services Administration, ved Earle Strong, en studie. I studien var det et eksperiment som involverte ti erfarne maskinskrivere. Konklusjonen var at det ikke ville være lønnsomt å bytte ut tastaturer og lære opp ansatte i Dvorak. Studien og konklusjonen bidro til at firmaer og offentlige etater ikke ønsket å gå over til Dvorak. Studien fikk kritikk. For det første ble det påpekt at man i eksperimentet ikke hadde med uerfarne maskinskrivere. Likevel, studien er realistisk i den forstand at de fleste bedrifter og offentlige etater må vurdere om det er lønnsomt å omskolere sine ansatte i maskinskriving. For det andre ble studien kritisert for å ikke gi Dvorak-skriverne tilstrekkelig tid til å bli gode i maskinskriving og at det lovende man fant ved Dvorak-tastaturet ble ignorert av forskerne.

Videre er det blitt stilt spørsmålstegn ved Earle Strongs objektivitet til Dvorak-tastaturet. Syv år før studien startet, skrev Strong: "Jeg har utviklet en god del materiale på hvordan vanlige maskinskrivere kan øke produktiviteten. Følgelig er jeg imot innkjøp av nye tastaturer, samt omskolering av maskinskrivere. ... Jeg føler sterkt at dagens tastatur ikke har vært fullt utnyttet, og jeg er ute etter å utnytte QWERTY til sitt ytterste for å hindre overgang til Dvorak." Videre finnes det bevis for et anstrengt forretningsforhold mellom Strong og Dvorak. Andre forskere ba Strong om å få se på grunnlagstallene som lå til grunn for studien, men fant da ut at han hadde makulert dette.

Tar man i betraktning motstanden mot Dvorak-oppsettet, ser man at ulike segmenter av markedet varierer i sin motstand. Motstandsvariasjonene er omfang, karakter og motivasjon. Påvirkning av disse faktorene på ulike segmenter av markedet har endret seg over tid, akkurat som det har skjedd endringer i teknologi og bevissthet om Dvorak som et alternativt tastaturoppsett. Grunner til ulike former for motstand mot- og hindringer for Dvorak, er:

1. Tastaturoppsettet ble lansert under den store depresjonen, i en tid da bedrifter og personer ikke hadde råd til å investere i det nye tastaturet.
2. Under andre verdenskrig ble skrivemaskinfabrikker gjort om til fabrikker for håndvåpen. Dermed stanset mesteparten av skrivemaskinproduksjon, inkludert skrivemaskiner med Dvorak-oppsett.
3. Studien til Earle Strong i 1956, som er grundigere beskrevet ovenfor.
4. Konvertering av standardiserte, mekaniske skrivemaskiner til Dvorak ble ofte upraktisk og svært dyrt. Bytte til Dvorak krevde derfor som regel en ny skrivemaskin. Et bemerkelsesverdig unntak var den populære IBM Selectric. Denne maskinen brukte et enkelt, sfærisk skriveelement i stedet for individuelle hammere, og kunne lett bli konvertert ved bare å bytte ut skriveelementet. Dette problemet ble effektivt eliminert med datamaskinenes inntog, der dataprogrammer kunne endre egenskapen til hver enkelt knapp.
5. Manglende evne til å gjøre den generelle befolkningens bevisst på at Dvorak-oppsettet eksisterte. Imidlertid bedret dette seg noe etter at Guinness rekordbok i 1985 skrev om Barbara Blackburn verdensrekord i skrivehastighet, utført på Dvorak-tastatur. På midten av 1990-tallet begynte operativsystemer å innlemme Dvorak-oppsettet som et alternativ, som også bidro til å gjøre folk mer bevisst på denne muligheten.
6. Mislykket evne til å vinne frem i investeringskonkurransen overfor QWERTY. Nesten alle maskinskrivere, bedrifter og utdanningsinstitusjoner hadde allerede investert i QWERTY-tastatur da teknologien gjorde Dvorak like tilgjengelig, og de aller fleste av disse var godt vant til å bruke QWERTY. Skriveopplæring i utdanningsinstitusjoner og bedrifter har nesten utelukkende holdt seg til QWERTY, som er det man er vant til og føler seg trygg på.
7. Redusert effektivitet under opplæring i Dvorak, som gjelder for dem som allerede er fortrolig med QWERTY.
8. Manglende overtalelse av store tastaturprodusenter til å produsere betydelige mengder av med Dvorak-oppsett, slik at tastaturene blir lettere tilgjengelig og så folk blir mer oppmerksomme på muligheten.
9. Inkompatibilitet mellom de to tastaturoppsettene på datamaskiner, der tastene er tildelt ekstra funksjoner i programmer. I noen tilfeller er tilleggsfunksjoner tildelt taster i QWERTY-oppsett, men ikke i Dvorak-oppsett. Eksempelvis benytter Unix tekstredigeringsprogram nøklene H, J, K og L for å forårsake bevegelse til henholdsvis venstre, ned, opp og til høyre. Med et QWERTY-oppsett er disse tastene lett tilgjengelig på midtre, høyre rad, mens i Dvorak er de langt fra hverandre. I mange videospill er tastene W, A, S og D benyttet til pil-bevegelser, som ikke vil bli det samme i Dvorak. Imidlertid lar de fleste av disse spillene deg selv bestemme hvilke taster som skal gjøre hva. Vanlige tastatursnarveier for å angre, klippe, kopiere og lime, henholdsvis Ctrl + Z, X, C og V; er beleilig plassert på samme rad i QWERTY-oppsett, i motsetning til i Dvorak.
10. Noe forvirring eksisterer om hvilke av tastaturoppsettene designet av August Dvorak som er "ekte". Denne forvirringen oppstod delvis på grunn av eksistensen av oppsett for enhånds bruk, i tillegg til standard Dvorak. Dvorak spesifiserte et bestemt oppsett for tallrekken på toppen av tastaturet, men de fleste implementeringer av Dvorak-oppsett har valgt å beholde dette likt som i QWERTY, da de fleste som trenger å skrive tall raskt heller bruker numerisk tastatur, bedre kjent som Num Lock-funksjonen.

Motstanden nevnt punktvis ovenfor tyder på at Dvorak-oppsettet må være vesentlig bedre enn QWERTY for å kunne utkonkurrere og erstatte det. For øvrig finnes det ingen studier som har sett på hyppigheten i bruk av Dvorak over tid.

Ofte trekkes Dvorak frem i næringslivet, som et eksempel på at det ofte er veldig vanskelig å forandre noe. I forklaringen av nettverkseffekten, bruker lærebøker ofte Dvorak som eksempel.

Alternativer

Grunnet den radikale forskjellen mellom QWERTY og Dvorak, synes mange erfarne brukere av QWERTY at overgangen er hard, og krever mye tid og krefter. Konsekvensen av dette har ført til forsøk på å utforme alternative oppsett som følger prinsippene i Dvorak, men som samtidig bevarer mange av de sentrale funksjonene og plasseringene i QWERTY. Dermed blir overgangen enklere. Programmer som Microsoft Keyboard Layout Creator og KbdEdit gjør dette svært enkelt. En populær variant er Colemak tastaturoppsett.

Andre språk

Selv om Dvorak er implementert i mange andre språk enn engelsk, ligger det til rette for potensielle problemer. Siden Dvorak er optimalisert for engelsk tekstspråk, kan det være nødvendig med bokstavrokkeringer i andre språkoppsett for å sikre tilsvarende optimalitet. Enkelte språk har flere versjoner, noe som er tilfelle for svensk, med hele tre versjoner

Første versjon, kalt Svorak, er kjennetegnet med plasseringen av de tre ekstra svenske vokalene Ä, Ö og Å som har fortrengt de opprinnelige tegnsettingssymbolene.

I den andre versjon, den såkalte Svdvorak av Gunnar Parment, holdes tegnsettingssymbolene likt som i den engelske versjonen. Første ekstra vokal (Å) er plassert lengst til venstre på øverste rad, mens de andre to (Ä og Ö) er plassert lengst nede til venstre.

Tredje versjon er den som ligner mest på amerikansk Dvorak-oppsett, utviklet av Thomas Lundqvist og kalt Sv_dvorak. Plasseringen av vokalene Å, Ä og Ö er sikt som i den andre versjonen, men Sv_dvorak beholder den amerikanske plassering av de fleste spesialtegn.

Dansk Dvorak, gjerne kalt Danrak, er lik den norske.

Finsk Dvorak, kalt Finrak, følger mange av Dvoraks utformingsprinsipper, men oppsettet er originalt utformet basert på de mest vanlige bokstavene og de vanligste bokstavkombinasjonene på finsk. Matti Airas har laget et annet oppsett for finsk. Ellers er det mulig å skrive rimelig bra finsk med engelsk Dvorak, men det forutsetter at man har lagt inn de to finske vokalene Ä og Ö.

Det vanligste tyske Dvorak-oppsettet er det tyske Type II. Oppsettet er tilgjengelig for Windows, Linux og Mac OS X. Tyskerne kan også bruke standard Dvorak-oppsett, der den karakteristiske tyske doble S’en, ß, er tilgjengelig ved Shift + W, og tødler tilgjengelig ved Shift + E.

Både på Dvorak og QWERTY er britiske tastaturer ulike de amerikanske. " og @ er byttet, og backslash /rett strek [\ |]-tasten har en egen plassering til høyre for venstre Shift-tast. Enter-tasten er lik som på norske tastatur, der Enter-tasten og Backspace-knappen er tilgrensende taster. [# ~]-tasten er på høyre side ved Enter-tasten, i motsetning til amerikansk som ikke har en tilsvarende tast.

Imidlertid er den mest merkbare forskjellen mellom amerikansk og britisk Dvorak at [2 "]-tasten forblir på den øverste raden hos Britene, mens den amerikanske ["]-tasten forflyttes.

Norsk versjon

Den norske implementeringen, kjent som "Norsk Dvorak" eller Norak, er lik som svenskenes Svdvorak, men de to norske vokalene Ø og Æ har erstattet de svenske Ä og Ö. Foruten de tre ekstra vokalene sammenlignet med amerikansk Dvorak, følger Norak to hovedprinsipper:

For det første skal bokstavplasseringene A-Z være lik amerikansk Dvorak, og for det andre skal tastene ikke endres fra norsk QWERTY, kun flyttes.

Utformingen av norsk Dvorak er i hovedsak et resultat av drøftinger mellom Carl Anton Stenling, Rolf Tore Randeberg og Arne Hansen.

Dvorak for programmerere

Program-Dvorak er en variant av Dvorak med et spesielt formål. Oppsettet ble utviklet av Roland Kaufmann og rettet mot programmerere. Det er tilgjengelig i operativsystemer som Linux og FreeBSD, eller som en tillegg for Microsoft Windows og Mac OS X.

Mens de alfabetiske tastene er som på standard Dvorak-oppsett, er den øverste raden viet til symbolske tegn og tall blir aktivert ved hjelp av shift-tasten. I likhet med August Dvoraks original utforming, er tallene ikke plassert i stigende rekkefølge, men med de mest brukte sifrene plassert nærmest de beste fingrene. Plassering av symbolene blir hevdet å følge det samme prinsippet som bokstavene, altså at de mest brukte symbolene er lettest tilgjengelig.

Andre layouter

• AZERTY
• QWERTY
• QWERTZ
• QZERTY

Eksterne lenker

• Norsk Dvorak – folk.uio.no
• Norsk Dvorak for programmører
• Introducing the Dvorak-layout Arkivert 30. desember 2006 hos Wayback Machine.
• The Microsoft Keyboard Layout Creator, for å lage egne tastaturoppsett til Windows – msdn.microsoft.com
• Doomtechs guide på engelsk for å lære Dvorak på den riktige måten. Inneholder instrukser for å installere både engelsk og norsk Dvorak på Linux, Windows (2K/XP/Vista/7 32/64-bit) og Mac OS X (inkludert Snow Leopard).
• Norsk introduksjon til Dvorak, samt gratis nedlasting av norsk Dvorak

Autoritetsdata