Ekhidna
| Ekhidna | |||
|---|---|---|---|
 Ekhidna - Parco dei Mostri, Italia | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἔχιδνα («hunn-slange») | ||
| Foreldre | Forkys og Keto eller Krysaor og najaden Kallirhoe | ||
| Søsken | Forkydene | ||
| Make | Tyfon | ||
| Barn | En rekke mytologisk uhyrer | ||
| Aspekt | Hav, grotte | ||
| Symboler | Slangekropp, vinger | ||
| Tekster | Homer: Iliaden Hesiods Theogonien Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca | ||
Ekhidna (gresk: Ἔχιδνα, «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter. I Hesiods Theogonien ble hun beskrevet som:
- «...den rasende gudinnen Ekhidna som er halvt nymfe med glitrende øyne og lyse kinner, og dessuten halvt en stor slange,[1] stor og fryktelig, med spettet skinn, spiser rått kjøtt på hemmelige steder under jorden. Og der har hun en grotte så dypt under et uthult fjell langt fra udødelige guder og dødelige menn. Der, hadde gudene forordnet henne et herlig hus å bo i; og hun holdt vakt i Arima under jorden, fryktelige Ekhidna, en nymfe som ikke dør, ei heller blir eldre alle sine dager.» [2]
I henhold til Bibliotheca var Ekhidna datter av Tartaros (en del av underverden) og Gaia,[3] mens i henhold til Hesiod var hennes foreldre enten Forkys og Keto eller Krysaor og najaden Kallirhoe.[4] Ytterligere en annen redegjørelse hevdet at hennes foreldre var Peiras og Styx, i henhold til Pausanias som åpnbart ikke kjente til at Peiras tilhørte hennes fars familie.[5] Ekhidna var en drakaina (en kvinnelige drage) med ansiktet og torsoen til en vakker kvinne (avbildet med vinger i arkaiske vasemalerier) og kroppen til en slange, tidvis med slangehaler.[6] Hun er tidvis beskrevet, slik Károly Kerényi har merket seg, i arkaiske vasemalerier som et par ekhidnaer som utfører hellige ritualer i en vingård mens det motsatt side av vasen er det geiter som angriper vinrankene.[7] denne ktoniske utgaven i flertall synes å representere vingårdens beskyttere.
Stedet for hennes grotte kaller Homer for «Arima, avgrunnen til Tyfon».[8] Da Ekhidna og hennes venn angrep Olympos slo Zevs dem tilbake og straffet Tyfon ved å forsegle ham under vulkanen Etna på Sicilia. Imidlertid tillot Zevs Ekhidna og hennes barn å leve som en utfordring til framtidige helter. I henhold til Hesiod var hun udødelig nymfe uten alder, i henhold til Bibliotheca pleide Ekhidna å «frakte forbipasserende» inntil hun ble drept hvor hun sov av Argos Panoptes, en kjempe med hundre øyne.[3]
Avkom
[rediger | rediger kilde]Med Tyfon ble Ekhidna mor til en rekke kjente uhyrer og monstre fra gresk mytologi, men kildene er selvmotsigende til en del av dem:
- Orthos — hund med to hoder som voktet kyrne til Geryon.[9][10]
- Kerberos — hund med tre hoder som voktet portene til Hades.[9][11]
- Den lerniske Hydra — slange med mange hoder, og når et av hodene ble hogd av, vokste to nye ut.[9][11]
- Kimæren — et ildsprutende uhyre som var en del løve, en del geit og en hale som endte i et slangehode.[9][11][12]
- Den kaukasisk ørn — en ørn som hver dag spiste på leveren til Prometheus.[13]
- Hus Krommyon eller den krommyonske sugge — ei farlig purke som ble drept av Thesevs.[14][15]
- Gorgonene — i henhold til Hyginus var disse barna av Ekhidna.[11]
- Den kolkisiske drage — en drage i Kolkis som voktet Det gylne skinn.[11]
- Skylla — i henhold til Hyginus var Skylla datter av Ekhidna.[11]
- Den teumessiske rev — en stor rev som var forutbestemt til aldri å bli fanget.
Andre uhyrer som tidvis også er lagt på Ekhidna og Tyfon er sfinksen[16] og løven fra Nemea.[17] Imidlertid er Hesiods genealogi uklar her; han sier disse to hadde Orthos som far,[9] men han har blitt ulikt lest som at han sier at Ekhidna, Kimæren og selv Keto var deres mor.[18]
Ladon, dragen som voktet de gylne eplene i hesperidenes hage ble også født av Ekhidna med Tyfon, i henhold til Pseudo-Apollodorus[13] og Hyginus[11] men i henhold til Hesiod var Ladon avkommet til Keto og Forkys.[19]
Annet
[rediger | rediger kilde]Under skrivemåten Echidna på engelsk har hun gitt navn til en art maurpiggsvin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ I Edmund Spensers middelalderepos, The Faerie Queene sammenligner han Errour med Ekhidna i dette hybride vesen, slik John M. Steadman bemerker i artikkelen «Sin, Echidna and the Viper's Brood» i: The Modern Language Review 56.1 (Januar 1961:62-66) s. 62.
- ^ Hesiod: Theogonien 295-305
- ^ a b Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.1.2
- ^ Hesiod: Theogonien 270-305. Dette avsnittet har blitt ulikt lest som å si at Keto (Grimal, s. 143; Caldwell, s. 46) eller Kallirhoe (Morford, s. 162; Smith «Echidna») var mor til Ekhidna. Athanassakis, s. 44, sier at Forkys og Keto er «mer sannsynlige kandidater som foreldre til dette skrekkelige vesenet som fødte en rekke monstre og plager...» Herbert Jennings Rose har uttalt at det er «ikke klart hvilke foreldre som det var ment». Imidlertid, i henhold til Clay, s. 159, note 32, «det moderne forsker konsensus... tilskriver rollen til Keto».
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas 8.18.2
- ^ Lamia og andre drakainaer kombinerte også menneskelige og slangelignende vesen.
- ^ Kerenyi, s. 51–52
- ^ Homer: Iliaden 2.783
- ^ a b c d e Hesiod: Theogonien 304
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.5.10
- ^ a b c d e f g Hyginus: Fabulæ Preface, 151
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.3.1
- ^ a b Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.5.11
- ^ Apollodorus, Epitome 1
- ^ Hus Krommyon, Theoi Project
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3.5.8
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.5.1
- ^ Problemet oppstår fra den tvetydig referent av pronomen "hun" i linje 326 av Theogonien, se Clay, s.159, note 34
- ^ Hesiod: 'Theogonien 333–336
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, i engelsk utgave som Apollodorus, The Library, with an English Translation by Sir James George Frazer, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921
- Hesiod: Theogonien, i engelsk utgave ved Athanassakis, Apostolos (2004): Hesiod, Theogony ; Works and days ; Shield, JHU Press. ISBN 978-0-8018-7984-5; eller Caldwell, Richard (1987): Hesiod's Theogony, Focus Publishing/R. Pullins Company. ISBN 978-0-941051-00-2.
- Clay, Jenny Strauss (2003): Hesiod's Cosmos, Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-82392-0.
- Grimal, Pierre (1996): «Echidna» i: The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1. s. 143
- Homer: Iliaden, i gjendiktning ved P. Østbye, Aschheoug 1980
- Hyginus, Gaius Julius: The Myths of Hyginus. Red. og overs. Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press, 1960.
- Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, Thames and Hudson, London.
- Morford, Mark P. O.; Lenardon, Robert J. (2007): Classical Mythology, 8. utg., Oxford University Press, ISBN 978-0-19-530805-1.
- Pausanias: Description of Greece, engelsk overs. av W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i 4 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918.
- Rose, Herbert Jennings (1992): «Echidna» i: The Oxford Classical Dictionary, Hammond and Scullard (red), 2. utg., Oxford University Press. ISBN 0-19-869117-3
- Smith, William (1873): «Echidna» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Echidna», Theoi Project