Estlands flagg

Estlands flagg er en trikolor og inneholder tre like horisontale striper med fargene svart, blå og hvit. Flaggets størrelsesforhold er 7:11.

Fargene

Forklaringen av flaggets farger har variert over tid. En av de mest utbredte tolkningene ser i den blå fargen himmelen og folkets tro på en lysere framtid, samtidig som blått også står for enhet og vennskap. Svart tolkes da som et symbol for den vanskelige historien det estiske folk har gjennomlevd, samtidig som fargen også representerer jorden og folkedraktenes svarte farge. Hvitt uttrykker håp, ærlighet og søken etter åndelig opplysning.

Flaggets tilblivelse

Flagget ble til i 1881 og ble først brukt som flagget til den estiske studentforeningen Vironia ved Universitetet i Tartu. Flagget ble første gang brukt 29. september 1881 da Vironia vedtok fargene som sine. Etter påtrykk fra tyske studentforeninger ble både Vironia og flagget nektet anerkjennelse. Flagget ble deretter overtatt av den estiske universitetsstudentforening og antatt som deres flagg i Otepää 4. juli 1884. Denne datoen anses for det estiske nasjonalflaggets fødselsdag. Flagget ble etterhvert assosiert med estisk nasjonalisme og ble benyttet av estere i selve Estland, men også i Russland og i utvandrermiljøer i USA.

Nasjonalflagg for det selvstendige Estland 1918–1940

Etter at Estland ble selvstendig 24. februar 1918 ble flagget offisielt gjort til nasjonalflagg. Beslutningen kom 21. november 1918, og 12. desember 1918 ble flagget for første gang offisielt heist som Estlands nasjonalflagg over tårnet Pikk Hermann i Tallinn. Flagget ble senere regulert i flaggloven av 21. juni 1922. I tillegg til å fastsette nasjonalflaggets størrelsesforhold til 7:11, ble det da også gjort bestemmelser om presidentflagget. Dette fikk riksvåpenet i midten. Flaggloven ga videre anledning til å danne andre flagg ved tillegg av emblemer i nasjonalflagget. Dette ble gjort for postflagget, tollflagget og grensevaktens flagg.

Krig og okkupasjon, 1940–1990

Etter den sovjetiske invasjonen i juni 1940 ble flagget forbudt. Under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig (1941–1944) ble flagget akseptert som estlendernes etniske flagg, men ikke som nasjonalflagg. Da tyskerne forlot landet i september 1944 ble flagget igjen benyttet i en kort tid før det igjen forsvant som følge av Sovjetunionens okkupasjonen av Estland og innlemmelsen av landet i unionen som sovjetrepublikk. Den estiske sovjetrepublikken fikk sitt eget flagg etter sovjetisk mønster: Rødt med kommunismens stjerne, hammer og sigd i kantonen. Som særlig merke for den estiske sovjetrepublikken fikk flagget et maritimt mønster i blått og hvitt i nedre del av flaggduken.

Ny selvstendighet

Den estiske trikoloren i blått, svart og hvitt ble ikke benyttet igjen før i slutten av 1980-tallet, da den syngende revolusjonen i de tre baltiske landene innvarslet Sovjetunionens sammenbrudd og ny selvstendighet for de tre landene. Under den syngende revolusjonen ble de tre landenes flagg hentet fram igjen og benyttet under demonstrasjoner for demokrati og selvstendighet. Et eksempel på denne formen for symbolsk bruk av flagget fikk i politisk sammenheng på denne tiden er de fire skolebarna som på den estiske republikkens 71-årsdag, 24. februar 1989, heiste Estlands flagg over tårnet Pikk Hermann i Tallinn. Denne slags symbolsk gjenopprettelse av den første republikkens symboler fikk sin rettslige oppfølging 8. mai 1990 da Estlands Øverste sovjet vedtok å avskaffe sovjetrepublikken Estlands navn, riksvåpen og flagg, for i stedet å gjeninnføre lovbestemmelsene om navn, våpen og flagg fra Estlands konstitusjon av 1938. Prosessen ble fullført med vedtakelsen av loven om nasjonalflagget og riksvåpenet av 7. august 1990, kort tid før Estland fikk full uavhengighet. I praksis har dette medført at Estland har gjeninnført så godt som hele flaggsystemet fra selvstendighetsperioden i mellomkrigstiden.

Andre flagg

I tillegg til nasjonalflagget, som også gjør tjeneste som handelsflagg, fører Estland en rekke andre flagg. Orlogsflagget har splitt og tunge og riksvåpenet i luten utgave (bare våpenskjoldet) i midten. Orlogsgjøsen har hvit duk med et blått kors over et svart andreaskors. Presidentflagget har landets store riksvåpen (med eikegrener omkring skjoldet), til sjøs også med splitt og tunge. Postflagget har et gult posthorn i den svarte stripen. Tollflagget har et rødt felt i kantonen hvorpå står en svart merkurstav og bokstaven T i hvitt. Grensestyrkenes flagg har en gulkantet grønn trekant med bokstavene PV (for Piirivalve) basert på flaggets stangside.

Litteratur

Eesti lipp, Eesti Vabariigi Riigikantslei, 1990

Eksterne lenker

(en) National flag of Estonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Estonia’s Blue-Black-White Tricolour Flag 120
Om flagget fra Estlands Statskanselli
National symbols of Estonia
Estonian Flag Act