Eva Ekeblad
| Eva Ekeblad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juli 1724[1][2][3] Stockholm[2] | ||
| Død | 15. mai 1786[1][2][3] (61 år) Lidköping[2] | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne, grunneier, botaniker, kjemiker, agronom | ||
| Ektefelle | Claes Ekeblad d.y.[2] | ||
| Far | Magnus Julius De la Gardie[2] | ||
| Mor | Hedvig Catharina Lillie[2] | ||
| Søsken | Hedvig Catharina von Fersen Brita Sophia De la Gardie Pontus Fredrik De la Gardie Carl Julius De la Gardie Ulrik Gustaf De la Gardie | ||
| Barn | Claes Julius Ekeblad Hedvig Catharina Piper[4] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien (1748–1751) (akademimedlem)[5] Kungliga Vetenskapsakademien (1751–) (æresmedlem)[5] | ||
Eva Ekeblad (opprinnelig de la Gardie; født 10. juli 1724 i Stockholm, død 15. mai 1786 i Lidköping) var en svensk agronom, vitenskapskvinne og grevinne. Hennes mest kjente oppfinnelse var å lage mel og alkohol av poteter (1746). Hun var også den første kvinnelige medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet (1748).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Eva De la Gardie var datter av Magnus Julius De la Gardie (1668–1741) og Hedvig Catarina Lilje. Hun var søster av Carl Julius De la Gardie og Hedvig Catharina De la Gardie og tante til Axel von Fersen den yngre. Hennes bror var gift med Catharina Charlotta De la Gardie og svoger av Hedvig Taube.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Eva ble i 1740, 16 år gammel, gift med Claes Claesson Ekeblad. Hun ble mor til fem barn. Paret hadde en residens i Stockholm og en eiendom i Västergötland, og tilhørte de aller høyeste sirkler av den svenske adelen.[trenger referanse]
Ektefellen var ofte fraværende, og Eva var ansvarlig for ledelsen for de eiendommene.[trenger referanse] Den første konserten som utførte masse musikk av Johan Helmich Roman ble fremført i salongen hennes i Ekebladpalasset.[trenger referanse]
Vitenskapelig aktivitet
[rediger | rediger kilde]Ekeblad oppdaget hvordan man kan lage mel og alkohol av poteter (1746). Dermed gjorde hun slik at poteten, en vekst innført i Sverige i 1658 og som frem til da bare hadde blitt dyrket i drivhus, ble en grunnleggende del av matforsyningen.[trenger referanse] Dette bidro til å forbedre kostholdet og redusere sult. Tidligere ble alkohol laget av hvete og rug, men nå kunne mer av kornet benyttes til brød i stedet.
Hun oppdaget også en metode for bleking av bomullstekstiler og garn med såpe (1751).[trenger referanse] Hun gjorde kosmetikk tryggere ved at farlige ingredienser ble erstattet av pulveriserte poteter (1752).[trenger referanse]
Ekeblad skrev til det kongelige svenske vitenskapsakademiet om sitt første funn i 1746, og i 1748 ble hun den første kvinne valgt til akademiet, selv om hun aldri tok del i noen av de akademiske møtene. Etter 1751 ble hun en fullverdig medlem og akademiet følte det som en stor ære å ha henne med, selv om dette akademiet var bare for menn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eva-Ekeblad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Svenskt biografiskt lexikon, «Eva Ekeblad f. De la Gardie», arkiv-URL web.archive.org, Svensk biografisk leksikon-ID 16806, arkiveringsdato 28. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID deeva[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ladies in the Fields: Education and Career Development of Women Agronomists, late XIX — early XX century[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nationalencyklopedins artikkel Ekeblad, Eva, besøkt 11. oktober 2006.
- Kvinnor vid maktens sida: 1632–1772 (på swe). Lund: Nordic Academic Press. 2007. ISBN 978-91-89116-91-7.
- Hildebrand, Bengt: (sv) Eva Ekeblad i Svenskt biografiskt lexikon (1949)
- Erdmann, Nils, Vid hovet och på adelsgodsen i 1700-talets Sverige: en tidskrönika, Wahlströms, Stockholm, 1926