Fingolfin
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Fingolfin | |||
|---|---|---|---|
| Høykonge av Noldoene | |||
| Rase | alv, Noldo | ||
| Andre navn | Nolofinwë | ||
| Originalt navn | Fingolfin | ||
| Født | år 1190 i Trærnes tid | ||
| Død | drept av Morgoth i 455 F.T. | ||
| Introdusert | Silmarillion | ||
I den fiktive verden skapt av J.R.R. Tolkien var Fingolfin Høykonge av Noldoene i Beleriand. Han var den eldste sønnen av alvene Finwë og Indis, han var eldre bror av Finarfin og yngre halvbror av Fëanor. Han grunnla Fingolfins hus som regjerte over Noldoene i Midgard. Hans kone var Anairë og barna hans var Fingon, Turgon og Aredhel (Argon som også er sønn av Fingolfin er bare med i de senere skriftene av Tolkien, og han er ikke med i Silmarillion). Det ble sakt at Fingolfin var den sterkeste, mest standhaftige, og tapreste sønnen til Finwë.
Navnet Fingolfin er en Sindarin form av navnet hans. I Valinor blir han kalt ved sitt Quenya navn Ñolofinwë, eller Vise Finwë.
Fingolfin ledet den største skaren av Noldoer da de flyktet fra Aman til Midgard, selv om han syntes dette var uklokt; han ønsket ikke å etterlate sitt folk til Fëanor. Han var den som førte dem over isen i Helcaraxë, og kort etter, ved solens komme, kom han til Angbands porter og gikk opp på dem, men Morgoth forble skjult og gjemt bak dem. Fingolfin og Noldoene kom deretter til den nordre bredden av Mithrim sjøen, fra hvor den Fëanoriske delen av skaren hadde trukket seg tilbake.
Hans sønn Fingon reddet Maedhros, sønn av Fëanor, som straks ga avkall på sitt krav til å bli konge: derfor ble Fingolfin Høykonge over Noldoene. Han styrte deretter fra Hithlum, ved den nordre bredden av Mithrim sjøen.
Etter å ha beseiret orkene i Dagor Aglareb, vedlikeholdt Fingolfin beleiringen av Angband i nesten fire hundre år. Men beleiringen ble brutt ved et plutselig angrep fra Morgoth i slaget Dagor Bragollach, og mange av Beleriands folk flyktet. Da Fingolfin hørte om dette ble han fylt med vrede og fortvilelse. Han tok straks hesten sin, Rochallor, og sverdet sitt, Ringil, og red alene til Angband. Alle hans fiender flyktet fra ham, i frykt for hans vrede.
Han slo til Angbands porter og utfordret Morgoth til kamp, en mot en. Selv om Morgoth fryktet Fingolfin (av alle Valaene var Morgoth den eneste som kjente frykt) måtte han godta utfordringen – eller leve med skammen. Selv om Morgoth hadde utrolige krefter, var Fingolfin sterkere enn noen dødelig hadde noensinne vært. Syv ganger såret han Morgoth, og syv ganger skrek Morgoth ut i smerte, men han kunne ikke bli drept siden han var en vala. Alltid når Morgoth angrep smatt Fingolfin unna, og Morgoths våpen, slegga Grond, etterlot seg store sprekker og hull i bakken. Tilslutt ble Fingolfin trett og snublet i den hullete bakken. Da drepte Morgoth ham, men ikke før Fingolfin, med sine siste krefter, hadde hugger Morgoth i foten og såret den. Thorondor fløy ned og rev Morgoths øyne, og bar Fingolfins kropp vekk derfra og la den på en klippe som hadde utsyn over Gondolin, og Turgon bygget der en varde over restene av sin far.
Fingon ble deretter høykonge av Noldoene.