Formatering
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. (september 2014) |
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Å formatere et lagringsmedium betyr å fylle det med et tomt filsystem. Alt som tidligere var lagret på lagringsmediet blir da borte. Lagringsmediet kan være harddisk, harddiskpartisjon, DVD, USB-minnepinne eller en hvilken som helst sekvens av data med konstant lengde som kan gjennomsøkes vilkårlig (det som på engelsk heter block device). Det innebærer også systemer for filer på et annet filsystem eller virtuelle enheter bestående av flere fysiske lagringsmedier (RAID). Hvilket filsystem som ligger på et lagringsmedium er avgjørende for hvilke operativsystemer som er i stand til å bruke det. Hvilke filsystemer man har å velge mellom er av programvaren man bruker til å formatere med avhengig. Partisjonering setter faste rammer for bindet og angir datakriteriene for selve bindet slik som f.eks. hvilket filsystem det skal ha, antall spor, sektorer pr. spor, dataklaser pr. sektor, osv.
Hva formatering ikke er
[rediger | rediger kilde]- Å formatere et lagringsmedium er ikke nødvendig for å kunne lagre data på det. Akkurat som en fil, kan lagringsmediet overskrives og leses, bare at størrelsen ikke kan endres. For at den kan, må den først partisjoneres, ellers blir dens datatype RAW.
- Å partisjonere er det å dele opp en harddisk i ett eller flere logiske bind ved å angi grenser, som ikke er vanlig å gjøre med andre lagringsmedier enn harddisker. Partisjonstabellen er en del av Master Boot Record (MBR), en datastruktur på enheten som i BIOS er oppsatt til starte operativsystemer fra. Derimot, skjønt kan man lagre til upartisjonerte harddisker, og får deres data da typen RAW, som pådrar vansker, kan man også partisjonere og formatere andre bind for å bruke dem til å lagre andre ting enn operativsystemer.
Rask eller grundig
[rediger | rediger kilde]Formatering kan skje på tre måter: raskt, grundig eller på lavt (grunnleggende) nivå. Mens rask formatering tar få sekunder, kan de to siste kreve i timevis.
- Rask formatering: Overskriver bare det som er relevant. Oppretter tomme datastrukturer som identifiserer filsystemet og angir at det ikke inneholder noen ting.
- Grundig formatering: Som rask formatering, men nuller ut resten av spor/sektor/klaser strukturene opprettet av lavt-nivås format pålagd av utstyrsleverandøren. Dette kan benyttes for å hindre gamle data fra å gjenoppstå i nye filer, noe som kan være en risiko med enkelte filsystemimplementasjoner.
- Lavt-nivås formatering: Ved anvendelse av innebygd fastvaresprogram i enheten, og startet fra leverandørs programvare, legger ned helt nytt magnetisk mønster på lagringsmediet som “stillas” for senere ny partisjonering og formatering, er man mistenksom om det er maskinvaressvikt.