Hopp til innhold

Frederik I av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederik I av Danmark og Norge
Født7. okt. 1471[1][2]Rediger på Wikidata
Haderslev (Hertugdømmet Slesvig)
Død10. apr. 1533[2]Rediger på Wikidata (61 år)
Gottorp slott (Hertugdømmet Slesvig)[2]
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAnna av Brandenburg (1502–1514) (bryllupssted: Stendal)[3]
Sophie av Pommern (1518–1533)[3]
FarChristian I av Danmark og Norge
MorDorothea av Brandenburg
SøskenOluf av Danmark
Knud av Danmark
Hans av Danmark, Norge og Sverige
Margrete av Danmark
BarnMed Anna:

Med Sophie:

NasjonalitetNorge
GravlagtSlesvig domkirke[2]
UtmerkelserElefantordenen
Regjeringstid1523–1533
ValgspråkMit håb er Gud alene.
Våpenskjold
Frederik I av Danmark og Norges våpenskjold
Frederik I av Danmark og Norge på Commons

Frederik I eller Friederich I, (født 7. oktober 1471 på Haderslevhus, død 10. april 1533 på Gottorp slott) var nest eldste sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg. Han var konge av Danmark og Norge fra 1523 til 1533. Frederik vokste opp i hertugdømmene Schlesvig og Holstein.

Christian Is enke Dorothea fikk i 1490 til en deling av hertugdømmet Holstein mellom sønnene Hans og Frederik, slik at Hans fikk Segebergdelen og Frederik Gottorpdelen. For ikke å bryte en gammel avtale om at hertugdømmene skulle forbli udelt, het det seg at Hans og Frederik skulle styre dem sammen. Fra 1490 til 1523 regjerte hertug Frederik på Gottorp og brakte både fred og stigende velstand til hertugdømmet. Da Christian IIs trone begynte å vakle, inngikk Frederik en allianse med utilfredse medlemmer av den danske adelen. Den 8. mars 1523 erklærte hertug Frederik sin nevø, kong Christian II krig og allerede 18 dager senere ble Frederik hyllet som konge på landstinget i Viborg. Da Christian II forlot Danmark den 13. april underskrev Frederik sin håndfestning med adelen og lot seg hylle som Frederik I av Danmark og Norge.

Christian II og hans dronning Isabella forlot København ombord på orlogsskipet Løven og flyktet til Nederlandene. Vollene og stranden var etter sigende fulle av bedrøvede mennesker som fulgte sin konge med øynene. Christian IIs lover ble erklært for fordervelige og lovbøkene hans brent på bål.

Frederik som konge

[rediger | rediger kilde]
Kong Frederik I av Danmark og Norge.

Frederik Is regjeringsperiode var preget av uro blant borgere og bønder som ønsket Christian II gjeninnsatt som konge. I årene 1524 og 1525 var det tilløp til opprør i Jylland og Skåne. Christian IIs stattholder på Gotland, Søren Norby gikk i land i det vestlige Blekinge i et desperat forsøk på å få gjeninnsatt Christian II på Danmarks trone og han lyktes å samle ikke mindre enn 8 000 mann, som innledet en beleiring av Helsingborg slott. Frederik Is holsteinske hærfører Johan Rantzau med en hær på 900 fotfolk og 400 ryttere samt artilleri, slo seg sammen med den danske adelshæren samt en kontingent svenske tropper. Disse knuste den utrente bondehæren i to blodige slag ved Lund den 28. april og ved Bunketofte på Helsingborgsletten den 4. mai 1525. I slaget ved Lund ble bøndene forfulgt helt inn i byens domkirke, og 60 borgere som hadde søkt tilflukt i kirken, ble slept ut og slaktet av soldatene. Bondehærens tap ble beregnet til cirka 3 000 døde.

I 1532 lyktes det Frederik å lokke Christian II fra Norge til Danmark under løfte om fritt leide. Kongen brøt sitt løfte til brorsønnen og satte ham i fengsel på Sønderborg slott. I 1549 ble den da 68-årige Christian II overført til Kalundborg slott, hvor han oppholdt seg til sin død i 1559.

I størstedelen av sin regjeringsperiode holdt Frederik seg på Gottorp slott. Han kom bare til Danmark når det var absolutt nødvendig, og Norge besøkte han aldri. På tross av den strenge håndfestningen lyktes det Frederik å få stor politisk innflytelse. I noen tilfeller truet han med å fraskrive seg tronen til fordel for den landflyktige Christian II, og denne trusselen var virkningsfull.

Selv om han i håndfestningen lovet å verne den katolske kirken, innførte Frederik I reell religionsfrihet for lutheranere i Danmark. For eksempel utnevnte han i oktober 1526 Hans Tausen til sin kapellan med tjeneste i Viborg.[4] Den tidligere johanittermunken Tausen hadde vakt oppsikt med sine sterkt lutherske prekener for borgerne, men da bispene klaget til kongen, lød svaret diplomatisk: «Hans Nåde er konge over liv og gods i rikene, men ikke over sjeler. Derfor må enhver skikke seg derudi som han forsvare det for Gud på den ytterste dag.» Dette var helt overensstemmende med Martin Luthers tidlige lære om den enkeltes frihet til selv å søke sin vei til Gud.[5]

I 1526 innførte Frederik I bestemmelsen om at bispene for framtiden skulle velges i Danmark.

Samme året ga han ordre til at hvis en kirke hadde to kirkeklokker, skulle den største leveres og brukes til å støpe kanoner av. Hadde kirken tre klokker, skulle den største og den minste avgis. På Sjælland ble klokkene innsamlet i København og Kalundborg. I hele Danmark ble det samlet inn rundt 1.180 kirkeklokker med en samlet vekt på 375 tonn - vesentlig mer enn kanonstøperne rakk over.[6]

Ekteskap og barn

[rediger | rediger kilde]
Gravminne i form av en tumba over Frederiks første kone Anna (og Frederik selv) i Bordesholm klosterkirke

Frederik giftet seg med kurfyrsten av Brandenburgs datter hertuginne Anna den 10. april 1502.[7] Hun var på dette tidspunkt 15 år gammel. Med Anna fikk han barna Christian, den senere Christian III og Dorothea av Oldenburg, som ble gift med Albrecht av Preussen. Anna døde i 1514.

Etter hertuginne Annas død giftet Frederik seg med Sophie av Pommern i oktober 1518.[8] Hun var datter av Bogislav X av Pommern. I ekteskapet med Sophie ble det født fem barn; Hans (1521–1580), Elisabeth (1524–1586), Adolf (1526–1586), Dorothea (1528–1575) og Frederik (1529–56).

Dertil kommer at han var far til to utenomekteskapelige barn, Catharina og Geseke.[9][10]

Død

[rediger | rediger kilde]

Frederik I døde på Gottorp slott den 10. april 1533. Han ligger begravet i Schleswig domkirke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119187620[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d J.H. Schultz Forlag, Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave, «Frederik I.», publisert i Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave, utgivelsessted København, side(r) 225, redaktør Povl Engelstoft, Svend Dahl, bind VII, utgitt 1935[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage person ID p10228.htm#i102276, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Lyby, Thorkild C.: «Hans Tausen» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 4. desember 2023 fra [1]
  5. ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 220)
  6. ^ «Fra det gamle arkiv», Kalundborg Folkeblad, 12. juli 1997
  7. ^ Norsk biografisk leksikon
  8. ^ Norsk biografisk leksikon
  9. ^ fredrikahlander.com
  10. ^ Kjellander, Rune: Familjen Hoyer i Schleswig-Holstein och Sverige, Värmdö, 1986

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger:
 Christian II  		Konge av Danmark
 Etterfølger:
 Interregnum
Christian III 
Konge av Norge

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
Frederik I av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Frederik I av Danmark og Norge Far:
Christian I 		Farfar:
Didrik av Oldenburg 		Farfars far:
Christian V. av Oldenburg
Farfars mor:
Agnes av Honstein
Farmor:
Hedvig av Holstein 		Farmors far:
Gerhard VI av Holstein
Farmors mor:
Elisabeth av Braunschweig
Mor:
Dorothea av Brandenburg 		Morfar:
Johann av Brandenburg 		Morfars far:
Fredrik I av Brandenburg
Morfars mor:
Elisabeth av Bayern
Mormor:
Barbara av Sachsen 		Mormors far:
Rudolf III av Sachsen
Mormors mor:
Barbara av Liegnitz
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frederik_I_av_Danmark_og_Norge&oldid=24129839»