Frederiksberg
| Frederiksberg | |||
|---|---|---|---|
 Frederiksberg slott sett fra Frederiksberg Have | |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Hovedstaden | ||
| Kommune | Frederiksberg kommune | ||
| Oppkalt etter | Frederiksberg slott[1] | ||
| Tidssone | CET | ||
| Postnummer | 1800–2000 | ||
| Areal | 8,77 km² | ||
| Befolkning | 104 664 (2023[2]) | ||
| Bef.tetthet | 11 934,32 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 15 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Frederiksberg 55°40′40″N 12°31′58″Ø | |||
Frederiksberg er en by på Sjælland i Danmark med 104 664 innbyggere (2023). Den er helt omsluttet av København.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Frederiksbergs opprinnelige navn var Tulehøj.[3] I så fall har det trolig bodd en thul der, oldtidens navn på en prest eller magiker. Ordet kjennes fra inskripsjonen på Snoldelev-steinen.[4] Thul har samme rot som verbet thula (= å tale), så en thul kan opprinnelig ha vært en som fremsa ting. På angelsaksisk hadde thyle samme betydning, og i Beowulf-kvadet er dette tittelen på Unferth.[5] I Håvamål blir Odin selv kalt «den gamle thul».[6] Thula har også betydningen «sang», som i Rigstula (= Rigs sang).
Det står i Dend kongelige Residents- og Stabel-Stad Kiøbenhavn historiske Beskrivelse at «Kiøbenhavns Grændser var da fra Tulleshøy til gammel Bohøy, Amager og Saltholm, og hvad der imellem laae» – avsnittet viser til forholdene i 1443.[7] På det tidspunkt ble navnet Tulehøj oppfattet som Tulleshøy.
Historie
[rediger | rediger kilde]Frederiksbergs historie går tilbake til den 2. juni 1651. Da ga Frederik III 20 amagerbønder med hollandske røtter lov til å bosette seg ved Allégade i Ny Hollænderby. I 1700–1703 oppførte Frederik IV et lystslott på Valby Bakke, lokalt kalt Solbjerg. Det var inspirert av kongens reiser i Frankrike og Italia. Han ga slottet navnet Friederichs Berg, og byen ved slottsbakkens fot kom til å hete Frederiksberg.
Byen vokste svært langsomt, og omkring 1800 hadde den 1 200 innbyggere. Først etter 1822, da den militære såkalte demarkasjonslinje rundt København ble flyttet, begynte Frederiksberg å vokse for alvor.
Fajansefabrikken Aluminia ble grunnlagt i 1863, men den flyttes til Smallegade 45 på Frederiksberg alt i 1869. I 1882 overtok Aluminia også eierskapet til Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik, som et par år senere flyttet sin virksomhet til nye lokaler i krysset Smallegade og Søndre Fasanvej.
Transport
[rediger | rediger kilde]Metroen stopper ved Solbjerg Plads (Frederiksberg stasjon). Fra Metrostasjonen er det utganger til Frederiksberg Centret (kjøpesenter), Copenhagen Business School (CBS) og Falkoner Allé.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksberg-2/frederiksberg-slot/.
- ^ «BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid» (på dansk). Danmarks Statistik. Besøkt 9. mai 2024.
- ^ http://img.kb.dk/iti/19/pdf/iti_19_0249.pdf
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. august 2009.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 26. august 2009.
- ^ Ase-folkets vandring - 19. Jólablót - juleceremonien[død lenke]
- ^ «Kiøbenhavns Begyndelse.». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 3. juni 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frederiksberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Frederiksberg kommune
