Hopp til innhold

Frekvensspekter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et spekter eller spektrum er en oppdeling av elektromagnetisk stråling eller annen type bølgebevegelse (for eksempel lyd), med henseende på bølgelengde/frekvens. Uttrykket er mest kjent fra optikken, hvor det står for oppdeling av lys i ulike farger som kan observeres når lyset brytes, for eksempel i en prisme.

Lys fra et sort legeme (som f.eks. solen) har et kontinuerlig spekter og består altså av et ubrutt mangfold av frekvenser.

Oppdeling av sollyset gir alle fargene som det menneskelige øye kan oppfatte, noe som leder til at lyset normalt oppfattes som hvitt. Dette betyr ikke at alle typer hvitt lys består av et kontinuerlig spekter; lyset fra lysrør består av et fåtall frekvenser, men kan tross dette oppleves som hvitt.

Om lys som inneholder et kontinuerlig spekter får passere gjennom et stoff (for eksempel en gass), og siden deles opp i et spekter, viser det seg at visse bølgelengder har blitt absorbert av stoffet og fremtrer som mørke spektrallinjer i spekteret. Et slikt spekter kalles for et absorpsjonsspektrum, og de mørke linjene for absorpsjonslinjer.

På lignende måte avgir et stoff som blir varmet opp, lys med visse bølgelengder som kan deles opp i et emisjonsspekter, hvor de ulike bølgelengdene fremtrer som en serie lyse linjer – emisjonslinjer. Om man sammenligner et stoffs absorpsjonsspekter med dets emisjonsspekter, kan man lett se at linjene havner på nøyaktig samme frekvenser. Dette kommer av at det i begge tilfellene er samme grunnleggende fenomen som er innblandet: Eksitasjon og de-eksitasjon av elektroner. Hvert stoff har sitt karakteristiske spekter, noe som utnyttes i spektroskopi.

Når vi sender lys gjennom glassprisme blir lyset spaltet opp i alle fargene det er blitt satt sammen av. Dette er spekter.