Hopp til innhold

Funk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Funk er et begrep innen musikk som kommer fra engelsk, stink, stank. Funk gjenkjennes av melodisk og synkopert bassgang som ofte fungerer som hovedriff. Det benyttes også mye trompeter og saksofoner. I senere funk, fra slutten av 1960-tallet fram til første halvdel av 1970-tallet, var det ofte sterkt synkoperte trommerytmer, ikke sjelden i kombinasjon med perkusjon.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Funk, i 1950-årene betegnelse på en stilretning i jazzen som var basert på bebop, men som var sterkt påvirket av blues og gospel. Horace Silver kvintett og Art Blakey gruppe The Jazz Messengers var de mest typiske som blandet bebop med gospel og blues. Senere ble funk brukt om James Brown som uten tvil har vært svært viktig for funken som vokste frem på 60-tallet. Også band som The Meters fra New Orleans gjorde mye for å utvide funkens vokabular og popularitet blant USAs svarte befolkning.

På 1970-tallet fikk funken tilført nye elementer ved at man begynte å bruke keyboard, som clavinet, Rhodes, og en rekke synthesizere. En viktig inspirasjonskilde for keyboard-tung funk er Herbie Hancocks jazzfunk-album Head Hunters fra 1973. I 1974 lanserte synth-fabrikanten ARP sitt String Ensemble, som satte sitt preg på band som f.eks. Ohio Players og Parliament. Nile Rodgers i gruppen Chic er et godt eksempel på en ren gitarlyd med fokus på å gi et rytmisk groove,

Rundt 1975 dukket discoen opp på scenen i USA, dette var en enklere og mindre synkopert avart av 70-tallets funk og soul. Det var vanlig at man også blandet funk i disco, og omvendt. Det gjorde at funken ble like hard som rhythm and blues-inspirerte på 1960-tallet[klargjør]. Funk var også en av de grunnleggende stilene for utviklingen av hiphop og electroen på 1980-tallet, med musikere som Gary Davis & His Professor, Pookie Blow og Sugarhill Gang.

I den senere tid har noen rockeband blitt inspirert av funk, og skapt en ny sjanger som kan kalles for funkrock. Eksempel på band som man kan si spiller funkrock er Red Hot Chili Peppers, Mr. Bungle og Faith No More. Men kombinasjonen var ikke ny; svarte band som Funkadelic hadde spilt funkrock siden slutten av 60-tallet, mens mange hvite rockeband på 70-tallet plukket opp instrumenter og sjangertrekk vanligst forbundet med funk omtrent midt i tiåret. Et veldig klart eksempel er Led Zeppelins låt «Trampled Underfoot» fra 1975, som er meget lik Stevie Wonders hit «Superstition» fra 1972. Begge sangene er basert på et framtredende clavinet-riff med trommer og bass i 4/4.

I Norge var det den polsk-norske artisten Alex som gikk i bresjen for funken.

Eksempler på funkband og funkmusikere

[rediger | rediger kilde]

Eksempler på funkalbum (diverse artister)

[rediger | rediger kilde]
  • Carolina Funk – First in funk (Jazzman/Now Again, 2008)
  • Florida Funk – Funk 45s from the alligator state (Jazzman/Now Again, 2007)
  • Texas Funk – Black gold from the lone star state (Jazzman/Now Again, 2005)
  • Midwest Funk – Funk form 45s from Tornado Alley (Jazzman/Now Again, 2004)
  • Stax Of Funk vol. 1-2 (BGP/ACE, 2000/2002)
  • Super Breaks vol. 1-4 (BGP/ACE)
  • Westbound Funk (BGP/ACE, 2003)
  • Super Funk vol. 1-6 (BGP/ACE)
  • Memphis 70 – The city´s funk and soul in the decade after Otis 1968-1978
  • Ain´t it funky now! (BGP/ACE, 2002)
  • ...King Funk (BGP/ACE, 2000)
  • Funkin´The Ghetto (BGP/ACE, 2000)
  • Funk Soul Sisters (BGP/ACE, 2003)
  • The Return Of The Funk Soul Sisters (BGP/ACE, 2005)
  • Living In The Streets vol. 1-3 (BGP/ACE)
  • New Orleans Funk vol. 1-2 (Soul Jazz Records)
  • Saturday Night Fish Fry – New Orleans Funk and Soul (Soul Jazz Records, 2001)
  • Philadelphia Roots vol. 1-2 (Soul Jazz Records)
  • Miami Sound – Rare Funk & Soul from Miami, Florida 1967-1974 (Soul Jazz Records, 2003)
  • Southern Funkin´- Louisiana Funk And Soul 1967-1979 (BGP/ACE, 2005)
  • I´m A Good Woman – Funk Classics from Sassy Soul Sisters vol. 1-3 (Harmless, 2000/2001/2002)
  • Doing The James Brown – In the footsteps of the godfather of funk (Harmless, 2001)
  • DJ Pogo Presents The Breaks (Harmless, 1998)
  • Cutmaster Swift Presents The Breaks vol. 2 (Harmless, 1999)
  • Skye Presents The Breaks vol. 3 (Harmless, 2000)
  • Skye Presents The Breaks vol. 4 (Harmless, 2001)
  • Pulp Fusion vol. 1-6 (Harmless)
  • People Get Up – Original house party funk & get down jazz (Harmless, 2001)
  • Cold Heat – Heavy funk rarities 1968-1974 vol. 1 (Now Again, 2004)
  • Dave Hamilton´s Detroit Funk – Rare and unreleased funk 1967-1975 (BGP/ACE, 2006)
  • Golden State Funk – Impossibly rare funk from the Bay Area (BGP/ACE, 2007)
  • The Message – Soul, Funk And Jazzy Grooves From Mainstream Records (BGP/ACE, 2010)
  • Can You Dig It? – The Music and Politics of Black Action Films 1968-75 (Soul Jazz Records, 2009)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Funk&oldid=24136751»