Hopp til innhold

Galway (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Galway
Gaillimh (ga)
Byen Galway med havnen, katedralen og den spanske bue

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsConnacht
Adm. senterGalway
Areal6 149 km²
Befolkning258 058 (2016)
Bef.tetthet41,97 innb./km²
SpråkIrsk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.galway.ie/ga/
Kart
Galway
53°20′00″N 9°00′00″V
Galway på Commons

Galway (irsk: Gaillimh)[1] er et grevskap på vestkysten i Irland, i provinsen Connacht. Det er i den nordlige og vestlige regionen, og tar opp den sørlige delen av provinsen Connacht. Administrasjonsbyen er byen Galway. Grevskapet hadde 276 451 innbyggere ved folketellingen i 2022.[2]

Det er flere irsktalende områder (gaeltachtaí) vest i grevskapet. Det tradisjonelle grevskapet omfatter byen Galway, men byen og grevskapet er adskilte lokale myndighetsområder, administrert av de lokale myndighetene i Galway City Council (byrådet) i byområdet og Galway County Council (grevskapsrådet) i resten av grevskapet. Grevskapet omfatter også Aranøyene, som har sin egen historie og særegne kultur.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Galway er den engelske varianten av det irske navnet Gaillimh som oppsto i senmiddelalderen.[1] Gaillimh har navn etter elven av samme navn, Gaillimh (som i dag heter Corrib), og betyr bokstavelig talt «steinete» på norsk. Byen Galway var tidligere kjent som Dún Bhun na Gaillimhe, som betyr «festningen ved Gaillimhs munning».[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forhistorie

[rediger | rediger kilde]
Megalittgraven Knockbrackved stranden Sellerna i Cleggan. Graven er på linje med øya Inishbofin (Inis Bó Finne) som kan sees i horisonten til venstre for graven.

Etter istiden bedret klimaet og vestlige Irland ble dekket av tett skog og fikk økende bestander av fugler, fisk og dyr som griser og hjort. For over 7000 år siden kom de første menneskene til området rundt Galway. Elven Corrib renner sørover fra innsjøen Lough Corrib, gjennom dagens by Galway og ut i Galwaybukten. De første menneskene var tiltrukket til elver, innsjøer og havet ved at det var kilder for mat og vann, og for ferdsel og transport med små uthogde trestokker eller lette kanoer av skinn. De første nybyggerne jaktet på dyr og fisk, og samlet inn mat som nøtter og frukt.[4] Mens de flyttet fra sted til sted, bygde de midlertidige hytter med tre og dyreskinn, nær elver eller innsjøer. Kjøkkenmødding med skjell og rester av annet avfall viser tilstedeværelsen av grupper av jegere og samlere i mesolittisk tid så langt tilbake som rundt 5000 f.Kr.[5]

Oughterard er i dag en liten landsby nord for Galwaybukta, rundt 26 km nordvest for byen Galway. I 1975 ble det ved elveløp avdekket spor av steinalderfolket i området, mikrolitter. Det vil si små, steinredskaper, som regel av flintstein. De ble sette inn i større redskaper som spyd- og pilspisser. Det gjør at Oughterard kan kreve å være blant de svært få steder i Irland hvor de første nybyggerne kom for å bo og bygge sine hjem, for nesten 7000 år siden.[6]

Fra rundt 4000 f.Kr. skjedde det en overgang fra livsstilen som jegere og samlere til en fastboende jordbruk i den neolittiske perioden (4000 f.Kr. – 2500 f.Kr.). Folk begynte dyrke korn som hvete og bygg, holde tamdyr som storfe, sauer, gris og geit og bygge trehus. De framstilte keramikk, mens stein fortsatte å bli brukt til å lage verktøy og våpen. De tette skogene ble ryddet for dyrking og beite.[4] Steinalderbøndene bygde megalittiske gravmonumenter med store steiner, vanligvis av et gravkammer med inngang i den ene enden og som ble dekket av en haug av jord og stein.

Det forhistoriske festningen Dún Aonghasa på Inishmore, en av Aranøyene.

Ballynacloghy er en delvis sammenrast portalgrav nær kysten av Lackanaloy, 8 km sørvest for Oranmore. Til tross for at den er lite kjent er de gjenværende steinene av imponerende størrelse.[7] Megalittgraven Knockbrack med utsikt over Sellerna i vestlige Connemara består av en massiv dekkstein på 4 ganger 1 meter og er plassert på toppen av en liten gruppe spisse steiner på rundt 1 meter høye. På 1800-tallet fikk den det romantiske betegnelsen «Druidenes alter».[8] Ved Moanmore East, 2,4 km øst-sørøst for Loughrea, mellom Tynagh og Portumna, ligger «The Seven Monuments», en steinsirkel som består av syv steiner satt i en lav jordring.[7] Enkeltstående bautasteiner finnes også, og i Crobane nær landsbyen Mayobridge står en nesten 2 meter steinsøyle med klare falliske kvaliteter.[9]

Ved innføringen av metaller kom det endringer i den materielle kulturen og gravtradisjonene markerte begynnelsen på bronsealderen (2500 f.Kr.-500 f.Kr.) i Irland. Mens kobber opprinnelig ble brukt til å lage verktøy, ble det oppdaget at ved å smelte kobber sammen med tinn oppnådde man bronse, en legering av hardere metall. Kobber ble utvunnet i Irland, men tinnet ble mest sannsynlig importert fra det sørvestlige England, noe som peker på global handel. Bronsealderen Irland er også kjent for sin framragende gullsmeder som framstilte komplekse dekorative gjenstander. Irlands rike kobber- og gullressurser gjorde det til et viktig metallproduserende område i det tidlige forhistoriske Europa.[4]

Jernalderen (500 f.Kr. – 500 e.Kr.) markerer framveksten og utviklingen av en jernteknologi i Irland, fram til innføringen av kristendommen. Ulike typer metallgjenstander ble produsert, blant annet hakker og ploger i gårdsdriften, og våpen som spydspisser og sverd, foruten personlige ornamenter som nåler og søljer.[4]

Opprettelsen av grevskapet Galway

[rediger | rediger kilde]
Festningen Dunguaire Castle, Kinvara, bygget ca. 1520

I Galway og andre områder på den irske vestkysten har hatt et relativt uendret livsmønster i århundrer, med folk som levde i små samfunn, førte en sparsom livsstil, snakket irsk og bevarte skikker og tradisjoner fra generasjon til generasjon.[10] Først ved begynnelsen av 1960-tallet endret det tradisjonelle rurale livet og har bortimot forsvunnet. Likevel har Galway fortsatt 347 123 hektar med jordbruksland og har per 2015 fortsatt 13 445 store og små gårdsbruk.[11]

Det er avdekket svært få gravplasser fra jernalderen, delvis grunnet at avdøde og kremasjoner ble lagt i allerede eksisterende gravhauger. Spredt rundt i grevskapet er det flere såkalte «kongelige» steder som indikerer en hierarkisk samfunnsstruktur. Ulike områder samlet seg i småkongedømmer som rivaliserte med andre lignende riker, stjal storfe (som representerte rikdom) fra hverandre og førte mindre og større kriger og trefninger med hverandre.[4]

Det nåværende grevskapet Galway omfattet opprinnelig flere små riker og territorier: Aidhne, Uí Maine, Maigh Seóla, Conmhaícne Mara, Soghain og Máenmaige. Grevskapet Galway ble først en offisiell enhet rundt år 1569.[12]

Med ankomsten av kristendommen ble det etablert mange klostre i området Galway. Klostre førte skriftlige opptegnelser over hendelser i området og dets folk. Disse ble fulgt av en rekke lov-traktater, slektshistorier, annaler og ulike beretninger. Flere bevarte manuskripter har tallrike referanser til Galway.

Regionen kjent som Connemara har beholdt en særegen identitet i grevskapet, selv om grensene er uklare, og den kan utgjøre så mye som en tredjedel, eller så lite som 20%, av grevskapet.[13] Byen Galway ble framtredende havn for handel, men ble også ødelagt ved flere anledninger av lokale angrep, brann og av angrep fra norrøne vikinger. Etter den normanniske invasjonen i 1169 ble hele kongeriket Connacht med Galway underlagt den normanniske adelsmannen Richard de Burgh. Han befestet byen Galway og etablerte den som et hovedsenter for handel med Spania og Portugal.[14]

Irsk språk

[rediger | rediger kilde]
Grevskapshuset for Galway County Council

Nesten 20% av befolkningen i grevskapet Galway bor i områder klassifisert som gaeltacht (irsktalende distrikter). Grevskapet Galway har den største andelen irsktalende regionen i Irland. Det bor over 48 000 mennesker i denne regionen, som strekker seg fra byen Galway vestover gjennom Connemara. Regionen består av følgende irsktalende områder: Galway City Gaeltacht (deler av byen), Gaeltacht Cois Fharraige, Conamara Theas, Aranøyene og Duiche Sheoigheach (en del av den nordlige Galway-regionen kjent som «Joyce Country» og Maamdalen).

Alle skoler i gaeltacht bruker det irske språket i klasseromsundervisningen. Det er også en konstituerende høyskole på tredje nivå ved Universitetet i Galway (NUIG) kalt Acadamh na hOllscolaíochta Gaeilge i Carraroe og Carna. Clifden er den største byen i regionen. Galway by har også Irlands eneste irskspråklige teater, Taibhdhearc na Gaillimhe. Det er også en sterk irskspråklig tilstedeværelse av medier i dette området, som radiostasjonen Raidió na Gaeltachta og avisen Foinse i Carraroe og den nasjonale TV-stasjonen TG4 i Baile na hAbhann. Aranøyene er også en del av Galways irskspråklige område.

Ifølge folketellingen i 2016 hevdet 84 249 personer i grevskapet Galway at de kunne snakke irsk.[15] Ifølge folketellingen i 2011 har Galway byen og området gaeltacht en befolkning på 48 907, hvorav 30 978 sa at de kunne snakke irsk; 23.788 klassifiserte seg selv som at deres morsmål var irsk, mens 7 190 snakker irsk daglig bare i klasserommet. Det er 3006 som går på de ti Gaelscoil (irskspråklige grunnskoler) og tre Gaelcholáiste (irske videregående skoler) utenfor Galways gaeltacht.[[16] Ifølge irsk statistikk for 2016 er det 9 445 personer i grevskapet som identifiserer seg som daglige irsktalende utenfor utdanningssystemet.[15]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Utsikt mot fjellkjeden Twelve Bens fra landsbyen Roundstone

Fjell

[rediger | rediger kilde]

I grevskapet Galway er fjellkjeden Na Beanna Beola (Twelve Bens), Na Sléibhte Mhám Toirc (Maumturksfjellene) og de lave fjellene Sliabh Echtghe (Slieve Aughty). Det høyeste punktet i grevskapet er Benbaun, en av fjelltoppene i Twelve Bens , på 729 meter over havet.[17]

Innsjøer

[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Galway har flere av Irlands største innsjøer, blant annet Lough Corrib, som er den største innsjøen i republikken Irland,[18] Lough Derg og Lough Mask. Det er også et stort antall mindre innsjøer, hvorav mange er i regionen Connemara. Disse inkluderer Lough Anaserd, Ardderry Lough, Aughrusbeg Lough, Ballycuirke Lough, Ballynahinch Lake, Lough Bofin, Lough Cutra, Derryclare Lough, Lough Fee, Glendollagh Lough, Lough Glenicmurrin, Lough Inagh, Kylemore Lough, Lettercraffroe Lough, Lough Nafooey, Maumeen Lough. Lough Rea, Ross Lake og Lough Shindilla.[19]

Klima

[rediger | rediger kilde]
Galwaybukten, sett fra Salthill
Rathbaun Farm, tradisjonell irsk gård med stråtak

Grevskapet Galways lokalisering på vestkysten av Irland gjør at landet blir direkte påvirket av Golfstrømmen. Ekstreme temperaturer er sjeldne og kortvarige, selv om innlandsområder, spesielt øst for elven Corrib kan tidvis ha noen av sommerens høyeste registrerte temperaturer på øya Irland (noen ganger over 30 °C), selv om disse temperaturene bare oppstår når landvarmede østavinder feier over området, og motsatt effekt kan oppstå om vinteren.

Generelt er imidlertid Galway hovedsakelig påvirket av luftstrømmer fra Atlanterhavet som gir rikelig nedbør mellom det flyktige solskinnet. Nedbør forekommer i hver måned av året, selv om de sene høst- og vintermånedene kan være spesielt våte ettersom atlantisk syklonaktivitet øker og passerer over og rundt området. Det er grunnen til at Galway har en tendens til å bære støyten av kraftige vindstormer som kan oppstå mellom august og mars. Grevskapet mottar i gjennomsnitt omtrent omtrent 120,17 millimeter nedbør og har 220,27 regnværsdager (60,35 % av tiden) årlig [20] Noe om noen områder langs vestkysten av fylket kan motta langt mer. Ekstremt vær som snøstormer, tordenvær, oversvømmelser og hagl, selv om de er sjeldne, kan forekomme og forekommer, spesielt når luftmasser av kontinental opprinnelse undergraves av mer fuktige og ustabile atlantiske strømmer.

Byen Galway, innerst i Galwaybukten, har et mildt, fuktig, temperert og foranderlig klima året rundt, på grunn av de rådende vindene i den nordatlantiske strømmen sammen med Golfstrømmen. Byen opplever ikke ekstreme temperaturer, med temperaturer under 0 °C og over 30 °C er sjeldne.[21][22]

Byer og landsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Gaillimh / Galway», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Census of Population 2022 – Preliminary Results, Central Statistics Office, s. 26–27.
  3. ^ The Interesting History of Galway throughout the centuries, Connollycove.com, oppdatert 9. september 2022
  4. ^ a b c d e «Prehistoric Galway», Galway Museum
  5. ^ Murray, Emily (2009): «A Late Mesolithic Shell Midden At Tullybeg, Co. Galway», Journal of the Galway Archaeological and Historical Society, 61', s. 1-3
  6. ^ Daly, Bill (19. april 2018): «Oughterard’s earliest settlers – going back 7,000 years» Arkivert 5. juli 2023 hos Wayback Machine., Connacht Tribune
  7. ^ a b «Gazetteer of Irish Prehistoric Monuments, Selected Sites in County Galway», Irishmegaliths
  8. ^ Knockbrack Megalithic Tomb, Galway Tourism
  9. ^ Crobane: J 121 279 - Sheet 29, Irishmegaliths, med flere bilder
  10. ^ «Rural Life in West Galway Until The Mid-Twentieth Century» Arkivert 5. juli 2023 hos Wayback Machine., West Galway Townland
  11. ^ Galway-Mayo focus: A hotbed for agriculture, Irish Farmers Journal 9. april 2015
  12. ^ Mannion, Joseph (2012): «Elizabethan County Galway: The Origin and Evolution of an Administrative Unit of Tudor Local Government», Journal of the Galway Archaeological and Historical Society. 64: 64–89. JSTOR 24612855.
  13. ^ «Chapter 13: The Galway Gaeltacht and Islands», Draft Galway County Development Plan 2022-2028, 20. mai 2021
  14. ^ «History of County Galway» (PDF), Irishcenterwne.org
  15. ^ a b «Census of Population 2016 – Profile 10 Education, Skills and the Irish Language», Central Statistics Office
  16. ^ «Oideachas Trí Mheán na Gaeilge in Éirinn sa Ghalltacht 2010–2011» (PDF) (på irsk). Gaelscoileanna.ie. 2011
  17. ^ «Benbaun», MountainViews Online Database
  18. ^ «Ireland's Loughs», Discovering Ireland
  19. ^ Keady, Ada (21. januar 2022): «Discover the Lovely Lakes of Galway», This is Galway
  20. ^ «County Galway, Ireland Climate», Weather and Climate
  21. ^ «Climate in Galway (Galway County, Ireland)», Weather & Climate
  22. ^ Oppdaterte prognoser for «Regionshovedstaden Galway», Yr.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Galway_(grevskap)&oldid=24312148»