Hopp til innhold

Generalisert angstlidelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Generalisert angstlidelse
Område(r)Psykiatri, psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF41.1
ICD-9-kode300.02
ICPC-2P74

Generalisert angstlidelse (GAD) er en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Denne bekymringen står ikke i et fornuftig samsvar med selve kilden til bekymring. Den overdrevne bekymringen forstyrrer ofte evnen til å fungere i dagliglivet.

Personer som lider av GAD, forventer ofte katastrofer og er bekymret for dagligdagse temaer som helse, penger, død, familieproblemer, problemer med venner, samlivsproblemer eller vanskeligheter i forbindelse med arbeid.[1] De har ofte en rekke fysiske symptomer som tretthet, uro, hodepine, kvalme, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, muskelsmerter, problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger og rykninger, irritabilitet, svetting, rastløshet, søvnløshet, hetetokter og utslett. Disse symptomene skal være konsistente, pågående og vedvarende i minst 6 måneder for at den formelle diagnosen generalisert angstlidelse kan settes.[1]

Om lag 6,8 millioner voksne amerikanere opplever GAD.[2]

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjons "Global Burden of Disease-project" inkluderte ikke generalisert angstlidelse som en av tilstandene man undersøkte nærmere i forhold til forekomst.[3] I stedet for global statistikk presenteres her noen forekomstrater fra forskjellige deler av verden:

  • Australia: 3 prosent av alle voksne[3]
  • Canada: Mellom 3-5 prosent av alle voksne[4]
  • Italia: 2,9 prosent[5]
  • Taiwan: 0,4 prosent[5]
  • USA: ca. 3,1 prosent av personer som har fylt 18 år i et gitt år[2]

Epidemiologi

[rediger | rediger kilde]

En del forskning tyder på at GAD kan gå igjen i familier[6], og at det kan forverres under stress. GAD debuterer vanligvis ved en tidligere alder og symptomene kan manifestere seg langsommere enn ved de fleste andre angstlidelser.[7] Noen mennesker med GAD rapporterer debut i tidlig voksen alder, vanligvis som en respons på en livsbelastning. GAD kan være kronisk, men med riktig behandling kan det mestres.[8] Generalisert angstlidelse er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Dette funnet ser ut til å være begrenset til kun å gjelde utviklede land. GAD er også vanlig hos eldre mennesker.[9]

Mulige årsaker til GAD

[rediger | rediger kilde]

Rus- eller medikamentutløst

[rediger | rediger kilde]

Langvarig bruk av benzodiazepiner kan forverre underliggende angst.[10][11] Det finnes dokumentasjon for at reduksjon av benzodiazepiner kan føre til en lettelse av angstsymptomer.[12] På samme måte er langvarig alkoholbruk assosiert med angstlidelser[13], og det finnes dokumentasjon for at vedvarende rusfrihet kan resultere i en bedring av angstsymptomer.[14]

Tilfriskning fra bruk av benzodiazepiner har en tendens til å ta mye lenger tid enn tilfriskning fra alkohol, men det er mulig å få tilbake sin tidligere gode helse også for mennesker som har hatt langvarig eller problematisk bruk av benzodiazepiner. Symptomer på angst kan midlertidig forverre seg under alkoholabstinenser eller benzodiazepinabstinenser.[15]

Nevrologi

[rediger | rediger kilde]

Generalisert angstlidelse har vært knyttet til avbrutt funksjonell tilkobling av amygdala og dens prosessering av frykt og angst.[16] Sensorisk informasjon kommer til amygdala gjennom kjernen av det basolaterale kompleks. Det basolaterale kompleks prosesserer sensorisk relaterte fryktminner og kommuniserer disses trusselbetydning for hukommelse og sensorisk bearbeiding til andre steder i hjernen, som den mediale prefrontale korteks og den sensoriske korteks. Hos mennesker med generalisert angstlidelse synes disse tilkoblingene funksjonelt å være mindre distinkte, og det er større grå materie i den sentrale kjernen. En annen forskjell er at amygdala-områdene har redusert tilknytning med insula- og cingulate-områder som kontrollerer generell stimulansprominens, samtidig som de har større tilkobling med parietal korteks og prefrontale kortekskretser som ligger til grunn for eksekutive funksjoner.[16] Sistnevnte tyder på en kompenserende strategi for amygdalas dysfunksjonelle prosessering av angst. Dette er konsistent med kognitive teorier som antyder at det ved GAD er forsøk på å redusere involvering av følelser med kompenserende kognitive strategier.[16]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

En metaanalyse av 35 studier[17] viser at kognitiv atferdsterapi er mer effektiv på lang sikt enn farmakologisk behandling (medikamenter som SSRI). Også metakognitiv terapi er effektiv mot GAD.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en psykologisk metode for behandling som innebærer at en terapeut arbeider med pasienten for å forstå hvordan tanker og følelser påvirker atferd.[18] Målet med behandlingen er å endre negative tankemønstre som fører til pasientens angst, og erstatte disse med positive og mer realistiske måter å tenke på. Elementer av behandlingen omfatter eksponeringsstrategier for å la pasienten gradvis konfrontere sine bekymringer og føle seg mer komfortabel i angst-provoserende situasjoner, samt å øve på ferdigheter hen har lært. CBT kan brukes alene eller sammen med medikamenter.[19]

CBT hjelper vanligvis en tredjedel av pasientene i betydelig grad, mens en tredjedel ikke responderer på behandlingen.[20]

SSRI

[rediger | rediger kilde]

Medikamentelle behandlinger for GAD omfatter selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)[19] som er en type antidepressiva som påvirker hjernens kjemi ved å blokkere reopptak av serotonin i hjernen.[21] SSRI er hovedsakelig indisert ved klinisk depresjon, men er også effektivt i behandlingen av angstlidelser.[19] Vanlige bivirkninger omfatter blant annet kvalme, seksuell dysfunksjon, hodepine, diaré og forstoppelse. Vanlige SSRI-preparater som foreskrives for GAD inkluderer:

Pregabalin

[rediger | rediger kilde]

Pregabalin (Lyrica) virker på den spennings-avhengige kalsiumkanalen for å redusere utslipp av nevrotransmittere som glutamat, noradrenalin og substans P. Den terapeutiske effekten kommer etter en uke med bruk og har tilsvarende effektivitet som alprazolam og venlafaksin, men pregabalin har vist seg bedre ved å produsere mer varige terapeutiske effekter for psykiske og somatiske angstsymptomer. Langsiktige studier har vist fortsatt effektivitet uten toleranseutvikling. I motsetning til benzodiazepiner forstyrrer det ikke søvnmønster og produserer mindre alvorlig kognitiv og psykomotorisk svekkelse. Pregabalin har også et lavt potensial for misbruk og avhengighet og kan dermed foretrekkes fremfor benzodiazepiner.[22][23]

Andre medikamenter

[rediger | rediger kilde]
  • Buspiron (BuSpar). Buspiron (BuSpar) er en serotonin reseptor agonist.
  • Duloksetin (Cymbalta)
  • Venlafaksin (Effexor, Effexor XR). Venlafaxin (Effexor) er en serotonin-noradrenalin reopptakshemmer (SNRI). SNRI, som er en type legemiddel som har mye til felles med SSRI, påvirker både noradrenalin og serotonin i hjernen.
  • Propranolol (Inderal)

Benzodiazepiner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Benzodiazepin

Benzodiazepiner er hurtigvirkende beroligende som også brukes til å behandle GAD og andre angstlidelser.[19] Benzodiazepiner blir tidvis foreskrevet for generalisert angstlidelse og viser gunstige effekter på kort sikt. "The World Council of Anxiety" anbefaler ikke langvarig bruk av benzodiazepiner fordi de er forbundet med utvikling av toleranse, psykomotorisk svekkelse, nedsatt kognitiv funksjon og hukommelse, fysisk avhengighet og abstinenssymptomer.[24][25] Bivirkninger omfatter tretthet, redusert motorisk koordinasjon og problemer med svimmelhet. Vanlige benzodiazepiner som brukes til behandling av GAD er:[19]

GAD og komorbiditet

[rediger | rediger kilde]

I den amerikanske undersøkelsen "the National Comorbidity Survey" (2005), ble 58% av pasienter som var diagnostisert med alvorlig depresjon også diagnostisert med en angstlidelse. Blant disse pasientene var frekvensen av komorbiditet med GAD 17,2 %. Dystymi er den mest utbredte depresjonsdiagnosen hos mennesker med generalisert angstlidelse. Oppsummert dokumentasjon indikerer at pasienter med komorbid depresjon og angst har en tendens til å ha større alvorlighetsgrad på sykdom og lavere behandlingsrespons enn de som har en av lidelsene. I tillegg er sosialt funksjonsnivå og livskvalitet mer alvorlig svekket. GAD forekommer også ofte sammen med rusmisbruk eller tilstander forbundet med stress, slik som irritabel tarmsyndrom. Pasienter med fysiske symptomer som søvnløshet eller hodepine bør også snakke med legen sin om sine følelser av bekymring og anspenthet. Dette vil kunne hjelpe med å oppdage om en person lider av generalisert angstlidelse.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b "Anxiety Disorders" Arkivert 6. oktober 2008 hos Wayback Machine., National Institute of Mental Health. Besøkt 28. mai 2008.
  2. ^ a b "The Numbers Count" Arkivert 23. august 2007 hos Wayback Machine., National Institute of Mental Health. Besøkt 28. mai 2007.
  3. ^ a b "Relating the burden of anxiety and depression to effectiveness of treatment", World Health Organization.
  4. ^ Canadian Network for Mood and Anxiety Treatment Arkivert 25. april 2009 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b eMedicine - Anxiety Disorders: Article Excerpt by William R Yates
  6. ^ Kendler KS, Neale MC, Kessler RC, et al. Generalized anxiety disorder in women. A population-based twin study. Archives of General Psychiatry, 1992; 49(4): 267-72.
  7. ^ Robins LN, Regier DA, eds. Psychiatric disorders in America: the Epidemiologic Catchment Area Study. New York: The Free Press, 1991.
  8. ^ Rickels, K (1990). «The Clinical Course and Long Term Management of Generalised Anxiety Disorder». J Clinical Psychopharmocology. 10. 
  9. ^ Cameron, Alasdair (2004). Crash Course Psychiatry. Elsevier Ltd. ISBN 0-7234-3340-8 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  10. ^ Galanter, Marc (1. juli 2008). The American Psychiatric Publishing Textbook of Substance Abuse Treatment (American Psychiatric Press Textbook of Substance Abuse Treatment) (4 utg.). American Psychiatric Publishing, Inc. s. 197. ISBN 978-1-58562-276-4. 
  11. ^ Ashton H (2005). «The diagnosis and management of benzodiazepine dependence» (PDF). Curr Opin Psychiatry. 18 (3): 249–55. PMID 16639148. doi:10.1097/01.yco.0000165594.60434.84. 
  12. ^ Lindsay, S.J.E.; Powell, Graham E., red. (28. juli 1998). The Handbook of Clinical Adult Psychology (2nd utg.). Routledge. s. 173. ISBN 978-0415072151. 
  13. ^ Cargiulo T (2007). «Understanding the health impact of alcohol dependence». Am J Health Syst Pharm. 64 (5 Suppl 3): S5–11. PMID 17322182. doi:10.2146/ajhp060647. 
  14. ^ Wetterling T; Junghanns, K (2000). «Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence». Eur Psychiatry. 15 (8): 483–8. PMID 11175926. doi:10.1016/S0924-9338(00)00519-8. 
  15. ^ Cohen SI (1995). «Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias» (PDF). J R Soc Med. 88 (2): 73–7. PMC 1295099 Åpent tilgjengelig. PMID 7769598. 
  16. ^ a b c Etkin A, Prater KE, Schatzberg AF, Menon V, Greicius MD. (2009). Disrupted amygdalar subregion functional connectivity and evidence of a compensatory network in generalized anxiety disorder. Arch Gen Psychiatry. 66(12):1361-72. PMID 19996041
  17. ^ http://dx.doi.org/10.1016/S0005-7894 (97) 80048-2
  18. ^ "A Guide to Understanding Cognitive and Behavioral Psychotherapies" Arkivert 5. mai 2007 hos Wayback Machine., British Association for Behavioural and Cognitive Psychotherapies. Besøkt 29. mai 2007.
  19. ^ a b c d e "Generalized anxiety disorder", Mayo Clinic. Besøkt 29. mai 2007.
  20. ^ Barlow, DH: (2007) Clincical Handbook of Psychological Disorders, 4. utg.
  21. ^ "SSRI", Mayo Clinic. Besøkt 29. mai 2007.
  22. ^ Bandelow, B.; Wedekind, D.; Leon, T. (2007). «Pregabalin for the treatment of generalized anxiety disorder: a novel pharmacologic intervention.». Expert Rev Neurother. 7 (7): 769–81. doi:10.1586/14737175.7.7.769. 
  23. ^ Owen, RT. (2007). «Pregabalin: its efficacy, safety and tolerability profile in generalized anxiety.». Drugs Today (Barc). 43 (9): 601–10. doi:10.1358/dot.2007.43.9.1133188. 
  24. ^ Allgulander, C.; Bandelow, B.; Hollander, E.; Montgomery, SA.; Nutt, DJ.; Okasha, A.; Pollack, MH.; Stein, DJ.; Swinson, RP. (2003). «WCA recommendations for the long-term treatment of generalized anxiety disorder.». CNS Spectr. 8 (8 Suppl 1): 53–61. PMID 14767398. 
  25. ^ Stewart SH, Westra HA (2002). «Benzodiazepine side-effects: from the bench to the clinic». Curr. Pharm. Des. 8 (1): 1–3. PMID 11812246. doi:10.2174/1381612023396708. [død lenke]

Anbefalt lesing

[rediger | rediger kilde]
  • Kessler RC, Chiu WT, Demler O, Walters EE. Prevalence, severity, and comorbidity of twelve-month DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication (NCS-R). Archives of General Psychiatry, 2005 Jun;62(6):617-27.
  • Brown, T.A., O'Leary, T.A., & Barlow, D.H. (2001). Generalised anxiety disorder. In D.H. Barlow (Ed.), Clinical handbook of psychological disorders: A step-by-step treatment manual (3rd ed.). New York: Guilford Press.
  • Barlow, D. H., & Durand, V. M. (2005). Abnormal psychology: An integrative approach. Australia; Belmont, CA: Wadsworth.
  • Tyrer, P. & Baldwin, D. (2006). Generalised anxiety disorder. Lancet, 368, 2156–2166.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Generalisert_angstlidelse&oldid=23823176»