Hopp til innhold

Gokstadskipet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Gokstadskipet»
«Gokstadskipet» utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy utenfor Oslo
Generell info
SkipstypeKarv (Vikingskip)
Byggetår 890
Flaggstat–
StatusSkipet ble haugsatt i Gokstadhaugen («Kongshaugen») i Sandar[1] (dagens Sandefjord) i Vestfold ca. år 900 og utgravd 1880
Tekniske data[a]
Skrogmaterialeeik
Lengde23,8 m
Bredde5,2 m
Gokstadskipet på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Gokstadskipet utstilt i i Vikingskipshuset på Bygdøy utenfor Oslo.
Foto: 2005
Gokstadhaugen i Sandefjord i Vestfold. Gokstadskipet ble oppdaget i «Kongshaugen» på gården Gokstad i 1879 og utgravd året etter. Haugen var opprinnelig 50 meter i diameter og fem meter høy. Den ble restaurert og åpnet offisielt i 1929.

Gokstadskipet er et vikingskip fra slutten av 800-tallet. Det er Norges største bevarte vikingskip, og står i dag utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Skipet ble funnet i «Kongshaugen» (Gokstadhaugen) på gården Gokstad i Sandar kommune[2] (dagens Sandefjord kommune) i Vestfold. Haugen ble utgravd i 1880 under ledelse av antikvar Nicolay Nicolaysen.[3]

Skipet

[rediger | rediger kilde]

Dendrokronologiske prøver viser at skipet ble bygget ca. 890 e.Kr., og ble lagt ned i haugen ca. 10 år etter. Skipet består hovedsakelig av eik. Det er 23,8 m langt og 5,2 m bredt med 16 årepar.[4] Seilet kan ha vært inntil 110 m² stort, og sannsynligvis laget av vadmel. Skipets toppfart er anslått til 12 knop.

Pr 2019 er skipet i en tilstand av forfall.[5]

  • Plantegning av Gokstadskipet Tegning: Fra Nicolay Nicolaysen: Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord (1882)[3]
    Plantegning av Gokstadskipet
    Tegning: Fra Nicolay Nicolaysen: Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord (1882)[3]
  • Modell av Gokstadskipet
    Modell av Gokstadskipet
  • Stor modell i Marinemuseet i Horten
    Stor modell i Marinemuseet i Horten

Graven

[rediger | rediger kilde]
Langskipet ble funnet i Gokstadhaugen 1879 og utgravd av antikvar Nicolay Nicolaysen 1880.
Foto: Kulturhistorisk museum i Oslo

Gravhaugen inneholdt foruten skipet også knokler fra en mann, tre småbåter, et teltformet gravkammer, en mengde utstyr og flere dyr.

I akterskipet var det bygd et gravkammer av tømmer. I en seng i gravkammeret lå skjelettet til en mann i 40-åra som var 1,85 m høy[6]. Identiteten til personen er ikke kjent, men en teori går ut på at det kan ha vært Olav Geirstad-Alv, en småkonge i Vestfold som ifølge Heimskringla døde på denne tiden. Han døde imidlertid i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp. Dette har fått noen til å tro at det heller er Haklang, som falt under slaget i Hafrsfjord, som er begravet her.[trenger referanse]

Han har sannsynligvis vært kledd i en forseggjort drakt, for det ble funnet ull og rester av silke med innvevd gulltråd. Graven har vært røvet, og alt av eventuelle våpen, smykker og annet som måtte være av verdi for røverne er borte. Men mye annet lå igjen, og i gravkammeret ble det blant annet funnet et spillebrett med spillebrikker av horn, fiskekroker og seletøybeslag av jern, bly og forgylt bronse. Utenfor gravkammeret lå det kjøkkenutstyr, seks senger, ett telt og en slede. Med i graven var det også 12 hester, seks hunder og en påfugl, samt tre mindre båter.

Rekonstruksjoner

[rediger | rediger kilde]
Gokstad-kopien «Viking» ved Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Skipet ble bygd i Sandefjord og seilte med tolv mann over Atlanterhavet. Fra Bergen via Newfoundland til New York City tok det 28 dager.

«Viking» (Viking Landfinder), en nøyaktig kopi av Gokstadskipet, ble bygd i Sandefjord og seilt over Atlanteren til Verdensutstillingen i Chicago i 1893 av Magnus Andersen, redaktør for Norges handels- og sjøfartstidende, senere sjøfartsdirektør.[7]

Fra bygginga av «Ormen Friske» i Sverige våren 1949. Skipet forliste med 15 mann sommeren etter.

«Ormen Friske» var en svensk kopi av «Gokstadskipet». Det ble bygd våren 1949 ved kursstedet til Frisksportförbundet i Stensund i Södermanland, 7 mil sør for Stockholm, der skipet ble sjøsatt i juni samme år. 22. juni 1950 forliste skipet under en storm i Tyskebukta sør i Nordsjøen. De 15 mennene ombord, som alle var svenske, omkom.

«Ormen Lange», som var bygd som rekvisitt til filmen Vikingene, ble seilt fra Bergen til New York i 1958 som del av premieren til filmen. Dette skipet er bygd i furu, noe som gjorde skipet svakt. Det fikk derfor skader både under innspillingen og under den senere seilasen over Nord-Atlanteren. Seilasen er også omtalt som «Rolf Schønheyders vinlandsferd».[8]

«Hjemkomst», bygd i Minnesota, ble i 1982 seilt fra USA til Norge.

I 1990 ble «Gaia» sjøsatt. Denne kopien er seilt over Atlanteren til USA av Ragnar Thorseth.[9]

  • «Viking» ble bygd i Sandefjord i 1893
    «Viking» ble bygd i Sandefjord i 1893
  • «Hugin» ble bygd i Danmark 1949 og rodd til England der det i dag er utstilt i en park i Pegwell Bay på kanalkysten.
    «Hugin» ble bygd i Danmark 1949 og rodd til England der det i dag er utstilt i en park i Pegwell Bay på kanalkysten.
  • Både «Lofotr» og den mindre «Femkeiping» bygger på båtene i Gokstad-funnet. Foto fra Lofotr Vikingmuseum på Borg i Vestvågøy 2010
    Både «Lofotr» og den mindre «Femkeiping» bygger på båtene i Gokstad-funnet. Foto fra Lofotr Vikingmuseum på Borg i Vestvågøy 2010
  • «Vargfotr» («Jomsborg») bygd i Polen ved Lofotr Vikingmuseum i 2006
    «Vargfotr» («Jomsborg») bygd i Polen ved Lofotr Vikingmuseum i 2006
  • «Gaia» fra 1990 i Oslo i 2014
    «Gaia» fra 1990 i Oslo i 2014

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 
  3. ^ a b Søkbar digitalkopi av Nicolay Nicolaysens Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord (1882)
  4. ^ http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/gokstad/2-gokstadskipet.html Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: Gokstadskipet. Besøkt 6. november 2013
  5. ^ https://www.nrk.no/kultur/dette-bildet-viser-hvordan-gokstadskipet-forfaller-1.14577804
  6. ^ http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/gokstad/3-gokstadgraven.html Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: Gokstadgraven. Besøkt 6. november 2013
  7. ^ Rasmussen, R. (1894). "Viking" fra Norge til Amerika. Bergen: Forfatteren. 
  8. ^ Solberg, Thor (1959). Landkrabber i viking: Rolf Schønheyders vinlandsferd. Oslo: Aschehoug. 
  9. ^ Gaia: Gokstadskipet, kopien og miljøskipet. Sandefjord: Sandefjordmuseene. 1996. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gokstadskipet&oldid=24284603»