Hopp til innhold

Henning von Tresckow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henning von Tresckow
Henning von Tresckow
FødtHenning Hermann Robert Karl von Tresckow
10. januar 1901
Det tyske keiserrike Magdeburg, Sachsen-Anhalt
Død21. juli 1944
Tysklands flagg Ostrow ved Białystok i tyskokkupert Polen
Håndgranat
BeskjeftigelseOffiser, motstandskjemper Rediger på Wikidata
EktefelleErika von Tresckow[1]
NasjonalitetNazi-Tyskland
UtmerkelserJernkorset
Det tyske kors
TroskapDet tyske keiserrike Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1944
VåpenartDen tyske keiserlige hær
Tjenestetid19171944
Militær gradGeneralmajor
EnhetDet keiserlige krigsflagget Kaiserliche Armee
Weimarrepublikken Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig

Henning Hermann Robert Karl von Tresckow (19011944) var generalmajor i det tyske Wehrmacht under andre verdenskrig. Han var en ledende skikkelse i den hemmelige militære opposisjonen mot Adolf Hitler, og forsøkte flere ganger å få ham drept.

Tresckow kom fra en prøyssisk adelsfamilie med lange militære tradisjoner. Faren var general i kavaleriet og hadde deltatt ved fredsslutningen i Versailles i 1871 etter seieren i den fransk-prøyssiske krig. Han fikk sin første skolegang ved hjemmeundervisning på familiens gods som lå langt fra nærmeste by. I årene 1913–1917 var han elev ved videregående skole i Goslar og tjenestegjorde deretter som en av de yngste soldatene i første verdenskrig som løytnantVestfronten. Etter det andre slaget ved Marne fikk han jernkorset av første klasse. Samtidig uttalte hans sjef at «Du, Tresckow, vil enten bli sjef for generalstaben eller dø i galgen».

I 1926 giftet han seg med Erika Karola Olga von Falkenhayn, datteren til Erich von Falkenhayn.

Militær løpebane under andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1939/40 var han generalstabsoffiser under Gerd von Rundstedt og Erich von Manstein i armégruppe A. Fra 20. november 1943 tjenestegjorde han under feltmarskalk Günther von Kluge som stabssjef for armégruppe sentrum (tysk: Heeresgruppe Mitte) i Sovjetunionen frem til sin død. Han overtalte Kluge til å sende en liten delegasjon fra Ukraina til Hitler; dette var folk som stod på tysk side og ønsket å opprette en bufferstat med en egen hær. Hitler ønsket ikke å treffe noen delegasjon av slavisk opprinnelse og sørget for å få utsendingene skutt på stedet.[2]

Attentatplaner mot Hitler

[rediger | rediger kilde]
Minnetavle over generaloberst Erich Hoepner og generalmajor Henning von Tresckow, medlemmer av motstandsgrupper mot Hitlers styre

Til å begynne med var han velvillig innstilt overfor nasjonalsosialismen, men snudde i 1938. Fra da var han aktiv i den hemmelige tyske militæropposisjon mot Hitler. Han utviklet en rekke attentatplaner mot Hitler og Himmler, men de slo alle feil.

For eksempel klarte han det nesten i 1943: En bombe han hadde smuglet inn som to likørflasker med Cointreau i Hitlers fly i Smolensk i det okkuperte vestlige Sovjetunionen den 13. mars 1943, hadde en feil ved tenningsmekanismen (den fungerte ikke i sterk kulde ved store høyder, antas det), og eksploderte ikke. Da han og de medsammensvorne hørte at Hitler var kommet vel frem til Wolfsschanze (Rastenburg), fløy Tresckows ordonnansoffiser Fabian von Schlabrendorff dit med én gang, fikk fatt i flaskene og byttet dem ut med to med ekte vare. Flaskene var blitt sendt som angivelig gave til general Helmuth Stieff ved Hitlers hovedkvarter. Han tilhørte også kretsen av opposisjonelle.

Få dager etter, den 21. mars, forsøkte Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff, en meningsfelle som Tresckow kort før hadde rekruttert, å komme nær nok innpå Hitler under åpningen av en utstilling av krigsbytte tatt fra russerne, som ble holdt i Zeughaus BerlinUnter den Linden i Berlin, til å sprenge ham og seg selv i luften med en bombe han bar under frakken. Men Hitler hadde det travelt og hastet gjennom utstillingen uten å stanse ved montrene, til tross for Görings oppfordringer. Gersdorff rakk så vidt å storme ut på toalettet, knuse detonatoren og skylle den ned. Han reddet livet. Men det gjorde også Hitler.[3]

I august og september 1943 lyktes det Tresckow sammen Claus Schenk Graf von Stauffenberg å tilpasse planene til «Operasjon Valkyrie» («Walküre») (en slagplan for hvordan det militære skulle forholde seg for å motvirke et kuppforsøk) slik at forholdene faktisk heller ville gagne kuppmakerne. Dermed steg sjansene for at man etter et vellykket attentat faktisk ville lykkes i både å gripe og beholde makten. Dette var et element som hadde manglet ved tidligere planer.

Tjeneste ved Østfronten, selvmord

[rediger | rediger kilde]

Tresckow lyktes ikke selv å komme nær nok innpå Hitler til å delta i den faktiske iverksettelsen av et angrep. Han ble i november 1943 forfremmet til stilling ved Østfronten som ikke bragte ham i Hitlers nærhet. Han kom også på avstand fra Berlin, og dermed ble Stauffenberg en mer sentral person enn tidligere under forberedelsene.

Tresckow tok sitt eget liv med en håndgranat under et simulert partisanangrep, etter at Claus von Stauffenbergs attentat mot Adolf Hitler og det påfølgende kuppet i Berlin (20. juli-attentatet i 1944) hadde slått feil. Tresckow tok avskjed med Kluges adjutant Philipp von Boeselager med ordene: «På gjensyn. Vi ses i en bedre verden.» Så satte han seg i bilen, med maskinpistolen klar, så det skulle se ut som om han var blitt angrepet, og med granaten han utløste under seg. Han ble gravlagt med militære æresbevisninger; men så pekte etterforskningen ham ut som medskyldig, og i midten av august plyndret SS-folk graven. Liket forsvant, enken Erika ble fengslet og de små døtrene sendt på barnehjem.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Women in Resistance ID tresckow-erika-von, besøkt 29. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Boeselager: s. 72
  3. ^ Boeselager: s. 102
  4. ^ Boeselager: s. 137-8

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]