Herman Melville
Herman Melville | |||
---|---|---|---|
Født | Herman Melville 1. aug. 1819[1][2][3][4] Manhattan[5][6][7][8] New York[9][10][11][12] | ||
Død | 28. sep. 1891[9][1][2][3] (72 år) New York[9][10][11][12] | ||
Beskjeftigelse | Lærer,[13] sjømann,[13] foreleser,[13] lyriker,[14][15][13] skribent,[14][16] romanforfatter,[15][13] essayist, litteraturkritiker, kunstsamler | ||
Utdannet ved | The Academy of Management Annals[9] Columbia Grammar & Preparatory School | ||
Ektefelle | Elizabeth Knapp Melville (1847–ukjent) | ||
Far | Allan Melville | ||
Mor | Maria Gansevoort Melvill[9] | ||
Søsken | Allan Melville Augusta Melville | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA[17] | ||
Gravlagt | Woodlawn gravlund[5] | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk[18][13][19] | ||
Utmerkelser | National Book Award for Nonfiction (1951) | ||
Periode | Romantikken | ||
Sjanger | Reiseskildring | ||
Viktige verk | Moby Dick | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Herman Melville (født 1. august 1819, død 29. september 1891) var en amerikansk forfatter, essayist og poet. Melvilles hovedverk Moby Dick (1851) regnes av ettertiden som en av verdenslitteraturens største romaner.
Herman Melville var født til velstand, men faren mistet både forstanden og formuen, og Herman måtte tidlig ut i arbeidslivet. Som ung var han i flere omganger til sjøs, først som tjener på et passasjerskip fra New York til Liverpool i 1839, men mest skjellsettende på hvalfangstskipet «Acushnet» i Stillehavet fra 1841. Erfaringene fra den første sjøreisen finnes blant annet i romanen Redburn (1849). Han giftet seg i 1847 med Elizabeth Shaw; de fikk fire barn. Familien bodde fra 1850 i Pittsfield, Massachusetts, og fra 1863 i New York.
Debuten med Typee i 1846 ble den første av seks bøker på seks år hvor han utnytter erfaringene fra tiden om bord.[20]
I årene etter debuten leste Melville mye, og knyttet kontakt med litterært skolerte forfattere som Nathaniel Hawthorne – som han dediserte Moby Dick til; og han ønsket etter hvert å forene den realistiske skildringen i sjøromanene med høyere litterære ambisjoner om å «skildra livsens grunnvilkår»[20]. Dette forsøkte han først i Mardi (1849), som med sine abstraksjoner og allegorier ble uvennlig mottatt i samtiden.[20] Med Moby Dick lyktes han imidlertid med å skape «en fantastisk blanding av realistisk roman, naturvitenskapelig reisejournal og prosalyriske visjoner»[21] Verket ble imidlertid ikke særlig godt mottatt ved utgivelsen, og fikk først sin nåværende posisjon som klassiker da Melville ble gjenoppdaget i 1920-årene.[22] Moby Dick blir endog i noen verk framstilt som et «rejält fiasko»[23], og da heller ikke romanen Pierre (1852) gjorde lykke hos publikum med sin «lammande ambivalens overfor mennesket sjølv»[20], mistet Melville etter hvert troen på at han kunne livnære seg og familien som forfatter.
I 1863 ble han tollinspektør i New York, og forble i dette yrket. I det senere forfatterskapet kan nevnes Bartleby (1853), en surrealistisk hverdagshistorie fra kontormiljø[24], Benito Cereno (1855) om et mytteri og den uferdige Billy Budd, som først utkom i 1924.
På norsk finnes Tai-pi (1941, Typee), Billy Budd (1949), Redburn (1953) og Moby Dick. Novellen «Bartleby» finnes i antologien Amerika forteller. 1 (1973).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 63020, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ United States, GenealogyBank Obituaries - FamilySearch Historical Records, www.familysearch.org, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ BNE authority file, BNE-identifikator XX901155, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hmdb.org, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Melville, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118580604, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11915517c, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79006936, besøkt 2. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Library of Congress (på en), Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79006936, Wikidata Q18912790, http://id.loc.gov/authorities/names.html
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/63020; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 63020.
- ^ a b (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Melville, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11915517c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11915517c.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16712035, Wikidata Q16744133
- ^ a b c d Sigmund Skard. «Amerikansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
- ^ Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
- ^ (no) «Herman Melville» i Store norske leksikon
- ^ Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
- ^ Litteraturklubben om Bartleby Arkivert 28. desember 2013 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Herman Melville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Herman Melville – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Herman Melville på Internet Movie Database
- (en) Herman Melville hos The Movie Database
- (en) Herman Melville hos Internet Broadway Database
- (en) Herman Melville på Discogs
- (en) Herman Melville på MusicBrainz
- (en) Herman Melville på Facebook
- (en) Herman Melville hos American National Biography
- (en) Tekster på Project Gutenberg
- (en) Intervju: Bjørn Alex Herrman om å oversette Moby-Dick
- (en) melville.org