Hostilianus
| Hostilianus GAIVS VALENS HOSTILIANVS MESSIVS QVINTVS AVGVSTVS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 230? Sirmium, Illyricum | ||
| Død | September/oktober 251 (21 år) Roma, Italia Naturlige årsaker (pest) | ||
| Beskjeftigelse | Hersker  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Decius | ||
| Mor | Herennia Etruscilla | ||
| Søsken | Herennius Etruscus Messia Decia | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Navn før tiltredelse | Gaius Valens Hostilianus Messius Quintus Augustus | ||
| Regjerte | 251 (4-5 måneder) | ||
| Forgjenger | Decius og Herennius Etruscus | ||
| Etterfølger | Gallus og Volusianus | ||
Se også liste over romerske keisere | |||
Hostilianus (latin: Gaius Valens Hostilianus Messius Quintus Augustus;[1] engelsk: Hostilian; født 230?, død 251) var romersk keiser i 251. Han var sønn av den framtidige keiser Decius. Han var også den yngre bror av med-keiser Herennius Etruscus. Hostilianus ble den første keiseren på 40 år som døde av naturlige årsaker da pesten nådde Roma.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hostilianus ble født i Sirmium (i dag Sremska Mitrovica, Serbia) i Illyricum. Hans far var Decius og hans mor var dennes hustrus Herennia Cupressenia Etruscilla. Han hadde en eldre bror ved navn Herennius Etruscus.[3][4]
Etter at hans far ble forfremmet til den romerske keisertronen, ble Hostilianus behandlet som en keiserlig fyrste, men han ble alltid holdt i skyggen av sin bror Herennius som hadde privilegiene av å være eldre og arving. I begynnelsen av 251 opphøyde Decius sin sønn Herennius til med-keiser, og Hostilianus etterfulgte ham som princeps iuventutis («ungdomsfyrste»).[5]
Decius og Herennius dro deretter ut på et krigstokt for å straffe den gotiske høvdingen Cniva (Kniwa) for angrep over grensen langs elven Donau. Hostilianus ble værende igjen i Roma grunnet hans manglende erfaring. Keiserinne Herennia ble navngitt som fungerende regent.
Krigen mot goterne ble en katastrofe. Både Herennius og Decius ble drept i slaget ved Abrittus og ble de første to keiserne som ble drept av en utenlandsk hær i kamp.[6] Den romerske hæren ved Donau utropte Trebonianus Gallus som ny keiser, men Roma anerkjente Hostilianus' rett som kronprins. Ettersom Gallus var en respektert hærfører var det frykt for enda en innbyrdeskrig om etterfølgelsen som keiser, til tross for det faktum at Gallus valgte å respekterte avgjørelsen til det romerske senatet og adopterte Hostilianus. Men senere i 251 nådde et pestutbrudd Roma, Cyprianus' pest, og Hostilianus var en av de mange som døde i epidemien. Han ble den første keiseren på 40 år som døde av naturlige årsaker, den ene av kun 13.[5] Hans død åpnet veien for styret til Gallus sammen med hans sønn Volusianus. Keiserinne Herennia ble avsatt.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ I klassisk latin ville Hostilianus' navn bli skrevet som GAIVS VALENS HOSTILIANVS MESSIVS QVINTVS AVGVSTVS.
- ^ «Hostilian», Ancient Roman Emperors
- ^ «Hostilian», Roman Colosseum
- ^ Swain, Joseph Ward; Armstrong, William H. (1959): The Peoples of The Ancient World, Harper's historical series, ISBN 978-1125829479. Sitat: «These men are usually called the Illyrian emperors since they all were born in that province (Illyricum) and were raised to power by legions stationed there.»
- ^ a b c Fuhrmann, Christopher J. (2001): «Herennius Etruscus (A.D. 251) and Hostilian (A.D. 251)» i: De Imperatoribus Romanis
- ^ Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, Routledge. ISBN 0-415-23943-5, s. 116, 225
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hostilianus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 Romersk keiser
| ||
| Illyriske keisere | ||
| Forgjenger: Decius og Herennius Etruscus |
251–251 | Etterfølger: Gallus og Volusianus |
| Romerriket | ||