Hundekjøring

Hundekjøring er en hundesport der en ekvipasje skal trekke og styre en slede eller pulk/snørekjøring (vinteridrett), ei vogn/sparkesykkel/sykkel/løping (barmark) over en viss distanse. I konkurranseform skal utstyret ha en viss vekt og størrelse og på raskest mulig måte forflyttes mellom to punkter.

Ekvipasje og hundespann

I trekkhundsammenheng består en ekvipasje av en hundefører og et såkalt hundespann, dersom to eller flere hunder er spent inn for å trekke redskapet (vogn, pulk, slede m.m.). Benevnelsen spann kommer av det tyske verbet spannen, som betyr å spenne for flere enn ett trekkdyr til et redskap, i den hensikt å trekke redskapen mellom to punkter. Begrepet ekvipasje stammer fra det franske uttrykket équiper, som egentlig betyr å utstyre seg med noe, i dette tilfellet med et hundespann (redskap og hunder).

Konkurranseformer

Det er to hovedformer med hundekjøring vinterstid, såkalt nordisk stil (pulk eller snørekjøring) og sledehundkjøring. For rekrutter og barn mellom 10 og 11 år er kun snørekjøring tillatt konkurranseform. Snørekjøring er hundekjøring der langrennsløperen går bak hunden med kun en strikk mellom, ingen pulk. I tillegg finnes det en konkurranseform som kalles barmark og omhandler flere konkurranseformer der det ikke er snøforhold.

Sledehundkjøring ble tidligere kalt Nome-stil, men denne betegnelsen brukes ikke lenger. I nordisk stil, som er mest vanlig i Norge, trekker hunden(e) pulk og utøveren følger spannet på ski. Det konkurreres gjerne over distanser fra 5 til 30 km. I sledehundkjøring, som er mest vanlig i internasjonal sammenheng, trekker hunden(e) en lett slede med lange meier. Utøveren står på meiene, sparker og løper som ved bruk av tradisjonell sparkstøtting. Spannet kan normalt ha opp til tolv hunder foran sleden og det konkurreres gjerne over distanser fra 5 til 600 km. Innen sledehundekjøring konkurreres det i fire ulike konkurransetyper:

• Sprint (treningsmessig likt nordisk stil)
• Mellomdistanse
• Langdistanse (Iditarod, Finnmarksløpet)
• Spesialløp (etappeløp i Europa, store pengepremier med mye publikum).

I konkurranser i nordisk stil og sledehundkjøring er som oftest hundespannene pålagt å laste en minimumsvekt i sleden eller pulken, eller de er pålagt å bringe med seg en obligatorisk minimumsutrustning.

Nordisk stil, bruk av hunderasen Vorstehhund.

Som regel gjelder det både obligatoriske vektkrav og utstyrskrav i kortere løp i nordisk stil, utstyret inkludert pulken skal minst veie 70 % av hundens vekt. Det gjelder bare obligatoriske utstyrskrav i mellom- og langdistanseløp i sledehundkjøring. I de lengre løpene kreves det likevel ofte at spannet laster opp en viss minimumsvekt nødproviant til utøver og hunder. Enkelte løp kan også ha helt spesielle, lokale krav, som f.eks. Iditarodløpet i Alaska hvor det foreligger minimumsvektkrav til bl.a obligatorisk medbragt øks og sovepose. I tillegg til Iditarod arrangeres det andre internasjonale konkurranser for sledehundekjørere som VM, EM, Pirena og Alpirace. Det arrangeres NM, EM og VM i nordisk stil, men for mange er Seppalaløpet det store målet for sesongen. Konkurransene skiller mellom kjønnene. De nordisk stil løpene går over 5 km for gutt/pike løpere mellom 12 og 15 år, juniorer (16-19 år) går 10 km, seniorer herrer går mellom 15 og 30 km mens senior kvinner går kun 10–20 km. Det skilles mellom tospann og enspann i pulkkjøring.

Barmark er en konkurranseform der det konkurreres i øvelsene vogn, sparkesykkel, snøresykling og snøreløping. Vogn er en øvelse der det enten er 4-, 6- eller 8 hunder i spannet. I 4-spann trekkes ei vogn med tre hjul, mens i 6- og 8-spann trekkes det ei firehjulsvogn. Det konkurreres over en distanse på 4–12 km, avhengig av temperaturen. Sparkesykkel er en øvelse der man enten bruker en eller to hunder til å trekke en sparkesykkel over en distanse på 4–8 km, avhengig av temperaturen. Begge de nevnte øvelsene skiller ikke mellom kjønnene. Snøresykling er en konkurranse der man skiller mellom kjønnene og det kun brukes en hund til å trekke en vanlig sykkel (terrengsykkel) over en distanse på 4–12 km, avhengig av temperatur. Snøreløping er en konkurranse der hundeføreren må løpe sammen med hunden, som hjelper løperen gjennom å trekke denne etter seg. Også i denne øvelsen skilles det mellom kjønnene.

Spesielle konkurranser

Europas lengste sledehundløp er Finnmarksløpet som går over ca. 1 000 km og arrangeres i Norge. I dette løpet kan det startes med inntil fjorten hunder. Femundløpet er et annet viktig hundeløp, med start i verdenskulturminnet Røros. Den best kjente og mest krevende konkurransen i verden er imidlertid det ca. 1 800 km lange Iditarodløpet, som går av stabelen i Alaska hvert år. I slike lange løp benyttes utelukkende såkalte sledehunder, og i Iditarodløpet må et hundespann starte med minimum tolv og maksimalt seksten hunder. For nordisk stil løpere i Norge er ofte Seppalaløpet sesongens viktigste renn, det er et minneløp for hundekjøreren Leonhard Seppala. Seppalaløpet har flere år blitt arrangert av Bærum Hundekjørerklubb, og blitt avlagt i Krokskogen.

Hundetyper, spann oppsett og utstyr

Sledehundekjøring (Nomestil og nordisk stil)

Hundetyper:

• Alaskan husky
• Vorstehhund korthåret (også i nordisk stil)
• Greyster/Pointer
• Alaskan malamute (kraftigere enn Huskyen)
• Siberian Husky (sibirsk husky)
• Grønlandshund
• Samojedhund
• Ikke lov til å bruke blandingshunder i Nederlandske mesterskap.

Utstyr:

• Slede (9–35 kg av type Tobagan og Basket. Forskjellige pulk typer i Nordisk stil) sledene brukes både til sport og tur.
• Trekkline i wire plastbelagt er påbudt i konkurranse. Nakkeliner og bakliner som regel i nylon eller kvelar.
• Kraftig strikk brukes ofte mellom sledefeste og trekkline for avlasting av rykk.
• Utløserkrok eller knute (til å feste sleden før du skal kjøre).
• Anker (for å oppankring)
• Seler
• Kroker (messing kroker eller eskimo oppheng på baklinene)
• Belegg (til ski under pulken)

Spannoppsett:

Amatørtegning av spann oppsettet til et 14-spann

Fakta:

• Ca. 2,5 meter pr. seksjon+sleden
• 12 spann = ca. 18 meter
• Rekorden er 50 spann (Buddy Streeper, Canada) = ca. 130 meter!!!

Trekkhundmiljøet i Norge

Trekkhundmiljøet i Norge organiseres gjennom Norges Hundekjørerforbund (N.H.F.), som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Forbundet ble stiftet i 1951 og har sitt utspring i Norsk Trekkhundklubb av 1931 og Norges Trekkhundforbund av 1936. N.H.F. ble tatt opp som likverdig medlem av Norges Idrettsforbund i 1956. Det europeiske hundekjørerforbundet heter ESDRA (European Sled Dog Racing Assosiation), og det internasjonale hundkjørerforbundet heter IFSS (International Federation of Sled dog Sport).

Se også

• Hundekjøring (tidsskrift)
• Liste over hundekjøringsløp

Litteratur

• Jan T. Bull: Hundekjøring. En håndbok for nybegynnere og viderekomne. 1988. 206 sider. ISBN 8250409590

Eksterne lenker

• Norges Hundekjørerforbund
• Norsk trekkhundklubb
• Bladet Hundekjøring Arkivert 19. oktober 2019 hos Wayback Machine.
• Norsk Trekkhundforbund
• Norsk Siberian Huskyklubb
• Norsk Polarhundklubb
• Norsk Malamuteklubb