Ibn Hazm
| Ibn Hazm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 994[1] Córdoba[1] | ||
| Død | 15. aug. 1064[1] (69 år) Huelva | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, faqih, litterat, lyriker, geograf | ||
| Ektefelle | Uns al-Qulub | ||
(Ms. i universitetsbiblioteket i Leiden)
Abū Muhammad ʿAlī ibn Ahmad Ibn Hazm az-Zāhirī al-Andalusī (arabisk: أبو محمد علي بن أحمد ابن حزم الظاهري الأندلسي, Abū Muḥammad ʿAlī ibn Aḥmad Ibn Ḥazm aẓ-Ẓāhirī al-Andalusī; født 7. november 994 i Córdoba; død 16. august 1064 på godset Casa Montija ved Niebla ikke langdt fra Huelva) var et arabisk universalgeni i kalifatet Córdoba. Han var den viktifste representant for zahirittene, en islamsk rettsskole som den gang eksisterte.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ibn Hazm ble født i 994 i Córdoba. Familien var antagelig vestgotere av avstamming, og det var bestefaren Sa'is som var reist fra hjemstedet Huelva til hovedstaden Cordoba. Ettersom hans far Ahmad var vesir under Almansor, hadde Ibn Hazm allerede fra tidlig av tilgang til hoffkretser i Córdoba; som tenåring hadde han en enestående kontakt med folk på høyt regjeringsnivå.
Virke og tenkning
[rediger | rediger kilde]Hans erfaringer under denne oppveksten inngav ham en tilbakegoldenhety og heller trist skepsis vedrørende menneskers tilbøyelighet til å besdra og undertrykke.[3] Hans reaksjon intellektuelt var å anse st det ikke fantes noen tilflukt eller sannhet annetsteds enn hos den ufeilbarlige Gud, og at det i menneskets indre bare var korrupsjonen som residerte.
Ibn Hazm ble dermed kjent for sin kynisme vedrørende menneskenaturen og en sterk respekt for prinsippene for språk og oppriktighet i kommunikasjon.
På bakgrunn av sin omfattende utdannelse steg Ibn Hazm raskt frem som en fremtredende universallærd, som særlig utmerket seg innen teologi, filosofi og diktning. Han markerte seg også for sine kunnskaper innen historie og innen etikken. I sine verker tar han i tillegg også for seg studier av islamsk profetisk tradisjon, antropologi, genealogi, jurisprudens og logikk.
Ettersom han var tilhenger av zahirittene, altaå en muslimsk rettsskole som ikke var alment akseptert, fikk hjan undervisningsforbud i Den store moské i Cordoba, og ble ellers stadig vekk fordrevet fra der han fremstod. I Sevilla brente man til og med hans verker. En annen årsak til at han ofte ble bortvist, var hans angivelig var pro-umayyadisk av sinnelag, noe som gjorde ham suspekt i Taifa-kongerikene.
Etter at han periodevis hadde vært vesir under den umayyadiske kalif Abd ar-Rahman V (1023–1024), trakk han seg tilbake fra politikken.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Ṭauq al-ḥamāma fī l-ulfa wa-l-ullāf („Das Halsband der Taube über die Liebe und die Liebenden“). Das Werk wurde 1941 von Max Weisweiler ins Deutsche übersetzt und mit einem Nachwort versehen (Neuausgabe Leipzig: Reclam 1990, ISBN 3-379-00589-4).
- Ḥiǧǧat al-wadāʿ, Abhandlung über die Abschiedswallfahrt des Propheten (ed. ʿAbd-al-Ḥaqq Ibn-Mulāḥiqī al-Turkmānī, Beirut 2008).
- Kitāb al-Muḥallā bi-l-āṯār fī šarḥ al-muǧallā bi-l-iqtiṣār, systematische Darstellung des islamischen Rechts. Die moderne Druckedition (Kairo 1347h-1352h = 1928–1933) umfasst 11 Bände. Download als Zip-Datei In diesem Werk vertrat Ibn Hazm die Auffassung, dass nur ein solcher Idschmāʿ akzeptabel sei, der in der Generation der Prophetengefährten ʿAlī ibn Abī Tālib, ʿAbdallāh ibn Masʿūd, Anas ibn Mālik, Abdallāh ibn ʿAbbās und die Gefährten in Syrien sowie in der zweiten Generation der Muslime Ibn Sīrīn und Dschābir ibn Zaid.[4]
- Al-Farq baina al-firaq („Die Trennung zwischen den Religionsgemeinschaften“). In diesem Werk unterzog er das Judentum, das Christentum und den Zoroastrismus sowie die wichtigsten islamischen Sekten einer kritischen Untersuchung, um sie zu widerlegen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arnold Hottinger: Die Mauren. Arabische Kultur in Spanien. Wilhelm Fink Verlag, München, 1995. ISBN 3-7705-3075-6
- Camilla Adang, Maribel Fierro, Sabine Schmidtke (Hrsg.): Ibn Ḥazm of Cordoba: The Life and Works of a Controversial Thinker (i Handbuch der Orientalistik I.103).' Leiden o.a.: Brill 2013. ISBN 978-90-04-23424-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c A Mind of His Own[Hentet fra Wikidata]
- ^ R. Arnaldez: «Ibn Ḥazm». I Encyclopaedia of Islam, Second Edition. Brill Online, 2013. Reference. 09 January 2013
- ^ Lois A. Giffen, "Ibn Hazm and the Tawq al-Hamama. Taken from The Legacy of Muslim Spain, pg. 428. Ed. Salma Jayyusi. Leiden: Brill Publishers, 1994.
- ^ Vgl. sein Kitāb al-Muḥallā. 1928-1933, Bd. V, S. 127.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bibliographie
- (de) Verk av og om Ibn Hazm i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Literatur von und über Ibn Hazm[død lenke] im Katalog des Ibero-Amerikanisches Institut i Berlin