Idiopatisk intrakranial hypertensjon

Idiopatisk intrakranial hypertensjon
Før det stilles diagnose bør det foretas radiologisk undersøkelse (MR eller lignende) av hjernen, for å uteslutte andre årsaker til lidelsen.
Område(r)		Nevrologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		G93.2
ICD-9-kode		348.2
OMIM		243200
DiseasesDB		1331
MedlinePlus		000351
eMedicine		neuro/329
MeSH		D011559

Idiopatisk intrakranial hypertensjon (IIH), tidligere også kalt benign intrakraniell hypertensjon, er økt intrakranialt trykk uten romoppfyllende sykdomsprosesser, sinusvenetrombose eller affiserte hjernehinner. Det er en sjelden, men alvorlig årsak til hodepine og en differensialdiagnose ved nyoppstått hodepine, spesielt dersom pasienten har ikke-migrenøse synsforstyrrelser og rapporterer om pulsatil tinnitus, hjernenervepareser eller cervikal radikulopati (en nevrologisk tilstand som påvirkes av det perifere nervesystemet). Lidelsen har en prevalens på 1–2 per 100 000 innbyggere.

Idiopatisk intrakranial hypertensjon rammer helst overvektige og er mest vanlig blant kvinner i fertil alder, og blant disse ligger prevalensen på 21 per 100 000. Med en økende overvekt i befolkningen forventes det også at prevalensen vil øke tilsvarende. Én av ti pasienter som lider av idiopatisk intrakranial hypertensjon utvikler synsnerveatrofi med alvorlig synsreduksjon, og noen risikerer å bli blinde.

Det er vanlig at pasienter rapporterer om nyoppstått hodepine, som vanligvis skiller seg fra tidligere hodepineplager, både i karakter og intensitet. Omkring halvparten av disse lider av daglig hodepine. Smerten er ikke relatert til bestemte stillinger og posisjoner, men den kan forverre seg når pasienten endrer stilling eller posisjon. Noen er mest plaget av hodepinen på morgenen. Den har få typiske trekk og kan lett forveksles med annen hodepine. Omkring 70 % av pasientene rapporterer om kortvarige bortfall av synet på ett øye. Ellers er fotopsi (subjektivt opplevde lysglimt av kort varighet), som gjerne utløses av endringer i stillingen, vanlig. Sterkt lys kan også være utløsende.

Sykdommen kan utløses av en rekke legemidler. Behandlingen består i å redusere det intrakranielle trykket og har som hovedmål å bevare synet og å lindre hodepinen. Spinalpunksjon med tapping av CSF gir ofte forbigående bedring av symptomer og tegn, og hos noen er effekten varig. Vektreduksjon er effektivt for pasienter med overvekt. Seponering av årsaksfremmende medikamenter. Kirurgisk behandling ved raskt progredierende synstap og når synstap progredierer til tross for annen behandling.

Pasienter med idiopatisk intrakranial hypertensjon bør følges opp individuelt, avhengig alvorlighetsgraden av synsutfall og hodepine. Slik oppfølging krever gjerne samarbeid mellom flere fagfelter og involverer typisk både fastlege, øyelege og nevrolog. Fastlege må bistå pasienten og tilpasse kontakten med spesialisthelsetjenesten ved økende symptomer. Kontrollene bør bestå av jevnlig øyelegevurdering av visus (synsskarphet), perimetri (undersøke synsfeltet) og fundusfotografi (foto av netthinnen), i nært samarbeid med nevrolog med henblikk på videre behandling og eventuell indikasjon for henvisning til nevrokirurg.

Se også

• Idiopatisk intrakranial hypertensjon, NevroNEL

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata