Hopp til innhold

Ishockey under Vinter-OL 1980

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey under
de 13. vinterolympiske leker
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato12.24. februar 1980
Lag i turneringen12
VertslandUSAs flagg USA
VertsbyerLake Placid
ArenaerOlympic Fieldhouse
Olympic Arena
Plasseringer
Mester   USA (2. tittel)
Andreplass  Sovjetunionen
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass Finland
Turneringsstatistikk
Kamper35
Mål308  (8.8 i snitt)
ToppscorerTsjekkoslovakias flagg Milan Nový (TCH)
(15 poeng)
Navigasjon
1976 1984
Ishockey under
Vinter-OL 1980
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Forrige 1976 1984 Forrige

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1980 ble arrangert fra 12. til 24. februar 1980 i Olympic Fieldhouse (i dag kjent som Herb Brooks Arena) og Olympic Arena i Lake Placid, New York. Tolv land deltok i turneringen. Lagene spilte i to grupper à seks lag, der de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til medaljerunden. Sovjetunionen var regjerende olympiske mestre.

Turneringen var preget av den kalde krigens geopolitikk og høy spenning mellom USA og Sovjetunionen som følge av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember 1979. Invasjonen førte til en amerikanskledet boikott av OL i Moskva i 1980, men mot forventning valgte Sovjetunionen ikke å boikotte OL i Lake Placid.

For mange observatører brakte ishockeyturneringen den største overraskelsen siden Storbritannias OL-seier i 1936. Vertsnasjonen USA slo overraskende Sovjetunionen 4–3 i finalerunden og vant sin andre olympiske gullmedalje. Sovjetunionen ble ansett som soleklare favoritter siden de hadde vunnet gull i fem av de siste seks OL-turneringene og seks av de siste ni VM-titlene. Kampen, hvor de amerikanske amatør- og universitetsspillerne beseiret de sovjetiske statsamatørene som reelt var profesjonelle, ble etterpå kalt mirakelet på isen. Sovjetunionen måtte nøye seg med sølvmedaljene. Sverige tok bronse og vant dermed sin første OL-medalje på 16 år.[1][2][3] Canada, som hadde boikottet internasjonal ishockey fra 1970 til 1976 på grunn av striden om bruken av profesjonelle spillere, returnerte til OL med et amatørlag bestående av universitetsspillere. Tross et respektabelt 4–6 tap til Sovjetunionen endte de i fraværet av sine profesjonelle spillere på en sjetteplass.[4]

Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) sluttet å arrangere VM-turnering i et OL-år. Nasjoner som ikke deltok i OL-turneringen ble i stedet invitert til å konkurrere i Thayer Tutt Trophy-turneringen.

Dato
Turnering
12. 2. 13. 2. 14. 2. 15. 2. 16. 2. 17. 2. 18. 2. 19. 2. 20. 2. 21. 2. 22. 2. 23. 2. 24. 2.
Menn GS GS GS GS GS
FR
PK
FR
GS Gruppespill PK Plasseringskamper FR Finalerunde

Medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]
Øvelse
Gull

Sølv

Bronse
Menn  USA (USA)
Bill Baker
Neal Broten
Dave Christian
Steve Christoff
Jim Craig
Mike Eruzione
John Harrington
Steve Janaszak
Mark Johnson
Rob McClanahan
Ken Morrow
Jack O'Callahan
Mark Pavelich
Mike Ramsey
Buzz Schneider
Dave Silk
Eric Strobel
Bob Suter
Phil Verchota
Mark Wells
 Sovjetunionen (URS)
Helmuts Balderis
Zinetula Biljaletdinov
Vjatsjeslav Fetisov
Aleksandr Golikov
Vladimir Golikov
Aleksej Kasatonov
Valerij Kharlamov
Vladimir Krutov
Jurij Lebedev
Sergej Makarov
Aleksandr Maltsev
Boris Mikhailov
Vladimir Mysjkin
Vasilij Pervukhin
Vladimir Petrov
Aleksandr Skvortsov
Sergej Starikov
Vladislav Tretjak
Valerij Vasiljev
Viktor Zjluktov
 Sverige (SWE)
Mats Åhlberg
Sture Andersson
Bo Berglund
Håkan Eriksson
Jan Eriksson
Thomas Eriksson
Leif Holmgren
Tomas Jonsson
Pelle Lindbergh
William Löfqvist
Harald Lückner
Bengt Lundholm
Per Lundqvist
Lars Molin
Mats Näslund
Lennart Norberg
Tommy Samuelsson
Dan Söderström
Mats Waltin
Ulf Weinstock
Kampen mellom USA og Sovjetunionen i finalerunden av Vinter-OL 1980.
New Yorks flagg New York
Olympic Fieldhouse Olympic Arena
Åpnet: 1979 Åpnet: 1979
Kapasitet: 7 700 Kapasitet: 2 000
Ishockey under Vinter-OL 1980 (USA)

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Tolv land var kvalifisert til ishockeyturneringen: de åtte lagene fra A-VM i ishockey 1979 og de fire beste lagene fra B-VM. Øst-Tyskland (nr. 2 i B-VM 1979) var kvalifisert til OL-turneringen men takket nei til å delta. De ble derfor først erstattet av Sveits (nr. 5 i B-VM), som også meldte avbud. Japan (nr. 6 i B-VM) ble dermed valgt som erstatningslag.[5]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
De 8 lagene i
A-VM i ishockey 1979
14. – 27. april 1979 Sovjetunionens flagg Moskva 8  Canada
 Finland
 Polen
 Sovjetunionen
 Sverige
 Tsjekkoslovakia
 USA
 Vest-Tyskland
De 4 beste ved
B-VM i ishockey 1979
16. – 24. mars 1979 Romanias flagg Galați 4  Nederland
 Norge
 Romania
 Øst-Tyskland
Erstatningslag (nr. 6 i B-VM)
etter at Øst-Tyskland trakk seg
N/A N/A 1  Japan
I alt 12

I forkant av Vinter-OL 1980 ble det innført et nytt spillformat.

Spilleformat

[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i to grupper med seks lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De to beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden mens nummer 3 i hver gruppe skulle spille plasseringskamp om 5. plass.[6]

Finalerunden ble også spilt som en enkelt round robin hvor de tre beste vant medaljer. Lagene i finalerunden tok med poengene fra kampene spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet. I tilfelle av uavgjort i sluttstillingen ville målforskjell være den avgjørende tiebreakeren.[6]

Poengsystem

[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse

[rediger | rediger kilde]

I 1980 innførte IIHF og IOK spilleforlengelse og straffeslagskonkurranser for å avgjøre plasseringskamper som var uavgjort etter ordinær spilletid. Kampen skulle så avgjøres med spilleforlengelse på 10 minutter som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Hvis det ikke ble scoret i overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Fem forskjellige spillere fra hvert lag skulle skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål ble scoret. Hvis det fortsatt sto likt etter de fem forsøkene fortsatte straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge hvor en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. De samme eller nye spillere kunne utvelges til de avgjørende straffeslagene.[7]

Seedingen ble basert på landenes sluttplassering ved ishockey-VM 1979 (markert i parentes).

Rød divisjon
 Sovjetunionen (1)
 Canada (4)
 Finland (5)
 Polen (8)
 Nederland (9)
 Japan (14)

Blå divisjon
 Tsjekkoslovakia (2)
 Sverige (3)
 Vest-Tyskland (6)
 USA (7)
 Norge (11)
 Romania (12)

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[8]

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Bernie Haley
Finlands flagg Finland Karl-Gustav Kaisla
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen Viktor Dombrovskij
Sveriges flagg Sverige Ulf Lindgren
Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia Vladimír Šubrt
Vest-Tysklands flagg Vest-Tyskland Josef Kompalla
USAs flagg USA Jim Neagles

Linjedommere
Canadas flagg Canada Gary Hollett
François Larochelle
Kent Stuart
Japans flagg Japan Norio Fukuda
Nederlands flagg Nederland Nico Toemen
Norges flagg Norge Alfred Fischer
Polens flagg Polen Andrzej Kapołka
Romanias flagg Romania Lazăr Enciu
USAs flagg USA Jim Doyle
Steve Huber
Pat Morrissey
Marty Reeners

Hvert lag skulle bestå av maksimalt 20 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.

Første runde

[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

Rød divisjon

[rediger | rediger kilde]
Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
 Sovjetunionen 5 5 0 0 51 11 +40 10 Avansement til finalerunden
 Finland 5 3 0 2 26 18 +8 6[a]
 Canada 5 3 0 2 28 12 +16 6[a] Plasseringskamp om 5. plass
 Polen 5 2 0 3 15 23 −8 4
 Nederland 5 1 1 3 16 43 −27 3
 Japan 5 0 1 4 7 36 −29 1
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 192–193.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Canada 3–4 Finland.



Blå divisjon

[rediger | rediger kilde]
Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
 Sverige 5 4 1 0 26 7 +19 9[a] Avansement til finalerunden
 USA 5 4 1 0 25 10 +15 9[a]
 Tsjekkoslovakia 5 3 0 2 34 16 +18 6 Plasseringskamp om 5. plass
 Romania 5 1 1 3 13 29 −16 3
 Vest-Tyskland 5 1 0 4 21 30 −9 2
 Norge 5 0 1 4 9 36 −27 1
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 192–193.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +19, USA +15.


12. februar 1980
13:16
Tsjekkoslovakia 11–0
(0–0, 5–0, 6–0)
 NorgeOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 800
Kamprapport
Jiří KrálíkMålvakterThore WålbergDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
Pouzar (Lukáč, Fryčer) – 25:331–0
Nový (Lukáč, Chalupa) – 31:112–0
M. Šťastný (P. Šťastný) – 33:003–0
Martinec (Chalupa, Novák) – 34:134–0
Ebermann (Novák, Chalupa) (PP1) – 38:015–0
Pouzar (Nový, Lukáč) – 42:136–0
A. Šťastný (P. Šťastný, Ďuriš) – 43:167–0
Ebermann (Dvořák, Martinec) (PP1) – 45:548–0
P. Šťastný (Bubla, M. Šťastný) – 48:339–0
Nový (Kadlec, Lukáč) – 52:5110–0
P. Šťastný (M. Šťastný) – 54:4711–0
10 minUtvisningsminutter10 min
44Skudd10
12. februar 1980
16:30
Romania 6–4
(1–1, 2–3, 3–0)
 Vest-TysklandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 300
Kamprapport
Valerian NeteduMålvakterSigmund SuttnerDommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
Costea (Moroșan) (PP1) – 05:151–0
1–111:50 – Vacátko (Philipp, Krüll)
1–222:37 – Truntschka (Egen, Kießling)
Costea (E. Antal, Tureanu) (PP1) – 24:462–2
2–326:13 – Vacátko (Kuhl, Philipp)
2–435:34 – Egen (Scharf) (PP1)
Tureanu (Gal, Costea) – 37:463–4
Tureanu (Costea) – 44:124–4
Tureanu (Gal) – 46:305–4
Olenici – 53:176–4
16 minUtvisningsminutter16 min
38Skudd53
12. februar 1980
17:21
Sverige 2–2
(1–0, 0–1, 1–1)
 USAOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 4 000
Kamprapport
Pelle LindberghMålvakterJim CraigDommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
Andersson (Molin, Lundqvist) – 11:041–0
1–139:32 – Silk (Ramsey, Johnson)
T. Eriksson (Lückner) – 44:452–1
2–259:33 – Baker (Pavelich, Schneider) (EA)
8 minUtvisningsminutter6 min
36Skudd29

14. februar 1980
13:00
Romania 0–8
(0–3, 0–4, 0–1)
 SverigeOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 200
Kamprapport
Valerian Netedu (ut 07:42)
Gheorghe Hutan (inn 07:42)
MålvakterWilliam LöfqvistDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
USAs flagg Steve Huber (USA)
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
0–100:40 – Åhlberg (Näslund)
0–205:59 – Lundqvist (Samuelsson, Berglund)
0–307:42 – J. Eriksson (Waltin)
0–421:50 – T. Eriksson (Söderström, Molin) (PP1)
0–528:05 – Molin
0–632:31 – Molin]] (Berglund)
0–737:17 – Lundholm (H. Eriksson)
0–850:18 – Jonsson (Holmgren)
26 minUtvisningsminutter15 min
19Skudd44
14. februar 1980
13:30
Norge 4–10
(2–5, 1–3, 1–2)
 Vest-TysklandOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 300
Kamprapport
Thore Wålberg (ut 09:33)
Jim Marthinsen (inn 09:33)
MålvakterBernhard EnglbrechtDommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
Andresen (M. Johansen) – 06:031–0
1–107:51 – Vacátko (Kuhl, Reil)
1–208:49 – Kießling (Truntschka, Meitinger)
1–309:08 – Zach (Scharf, M. Hinterstocker)
1–409:33 – Kretschmer (M. Hinterstocker, H. Hinterstocker)
1–510:18 – Höfner (Reindl)
Falch Nilsen (Myhre) – 12:132–5
V. Johansen (Myhre) – 25:263–5
3–630:52 – Truntschka (Krüll, Kießling)
3–734:01 – Vacátko (Philipp, Kuhl)
3–839:53 – Truntschka (Egen, Meitinger)
3–940:42 – Kuhl (Vacátko, Krüll)
3–1050:49 – Kretschmer (Wild, Scharf)
Sethereng (M. Johansen, Lundenes) – 52:414–10
13 minUtvisningsminutter15 min
20Skudd51
14. februar 1980
20:30
USA 7–3
(2–2, 2–0, 3–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 7 000
Kamprapport
Jim CraigMålvakterJiří KrálíkDommer:
Sveriges flagg Ulf Lindgren (Sverige)
Linjedommere:
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
0–102:23 – Pouzar (Kaberle, Nový)
Eruzione (Broten) – 04:391–1
Pavelich (Schneider, Harrington) – 05:452–1
2–212:07 – M. Šťastný (P. Šťastný)
Schneider (Pavelich) – 24:333–2
Johnson (McClanahan) – 35:284–2
Verchota (Christian) – 42:595–2
Schneider (Harrington) – 43:596–2
6–345:36 – Novák (Lukáč)
McClanahan (Johnson) – 50:547–3
10 minUtvisningsminutter10 min
27Skudd31

16. februar 1980
13:00
USA 5–1
(0–1, 3–0, 2–0)
 NorgeOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 1 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterJim MarthinsenDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Japans flagg Norio Fukuda (Japan)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
0–104:19 – Myhre (Løsåmoen)
Eruzione (PP1) – 20:411–1
Johnson (Christian, McClanahan) – 24:512–1
Silk (Pavelich, Morrow) – 33:313–1
Wells (Silk, Verchota) – 44:284–1
Morrow (McClanahan, Strobel) – 51:295–1
16 minUtvisningsminutter18 min
43Skudd22
16. februar 1980
13:00
Romania 2–7
(0–2, 1–3, 1–2)
 TsjekkoslovakiaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Kamprapport
Dommer:
Vest-Tysklands flagg Josef Kompalla (Vest-Tyskland)
0–113:35 – P. Šťastný (Bubla, A. Šťastný)
0–219:00 – Lukáč (Nový, Pouzar)
Cazacu (Hălăucă, Sólyom) – 21:391–2
1–326:07 – Kadlec
1–428:43 – Nový (Pouzar, Kaberle)
1–533:41 – P. Šťastný
1–641:46 – Lukáč (Neliba)
Cazacu (Gal) – 44:082–6
2–745:46 – Pouzar (Lukáč, Nový)
6 minUtvisningsminutter2 min
29Skudd45
16. februar 1980
20:00
Sverige 5–2
(1–0, 4–1, 0–1)
 Vest-TysklandOlympic Arena, Lake Placid
Dommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Berglund (Molin, Lundqvist) – 09:521–0
Näslund (Åhlberg) – 26:502–0
Lundqvist (Berglund, Samuelsson) – 28:353–0
Söderström (Åhlberg) – 32:364–0
Söderström (H. Eriksson) (PP1) – 36:035–0
5–137:06 – Egen (Truntschka)
5–256:43 – Reil (SH)
24 minUtvisningsminutter31 min
33Skudd25

18. februar 1980
13:30
Norge 1–7
(0–2, 0–4, 1–1)
 SverigeOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Dommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia)
0–114:03 – Åhlberg (Näslund)
0–216:20 – Åhlberg (Näslund, Holmgren)
0–323:48 – Åhlberg (Jonsson) (PP1)
0–434:08 – Lundqvist (Lückner, Molin)
0–536:40 – Norberg (H. Eriksson, Waltin)
0–637:09 – Andersson (Lundqvist, Molin)
0–743:24 – Näslund (Åhlberg, Weinstock) (PP1)
Abrahamsen (Molberg, Foyn) – 51:081–7
8 minUtvisningsminutter8 min
12Skudd43
18. februar 1980
20:00
Vest-Tyskland 3–11
(1–5, 0–5, 2–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Arena, Lake Placid
Dommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla
0–101:33 – Nový (Ebermann) (PP1)
0–202:28 – P. Šťastný (A. Šťastný, M. Šťastný)
0–305:45 – P. Šťastný (M. Šťastný) (SH)
Krüll (Truntschka, Kretschmer) – 19:041–3
1–419:32 – Pouzar (Kaberle, Nový)
1–519:49 – A. Šťastný (P. Šťastný)
1–622:17 – Nový (Lukáč)
1–727:10 – Pouzar (Fryčer, Nový)
1–833:30 – Pouzar
1–938:36 – Ebermann (Novák)
1–1039:22 – Nový (Pouzar)
M. Hinterstocker (Zach, Auhuber) – 46:282–10
Höfner (Kuhl, Philipp) – 48:363–10
3–1150:22 – P. Šťastný (M. Šťastný)
20 minUtvisningsminutter19 min
22Skudd39
18. februar 1980
20:30
USA 7–2
(2–0, 2–1, 3–1)
 RomaniaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Dommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovski
Schneider (Pavelich, Harrington) – 12:031–0
Strobel (Schneider, Ramesy) – 15:522–0
Wells (Verchota, Morrow) – 29:343–0
3–133:40 – Tureanu (Nistor) (PP1)
Schneider (Harrington) – 37:054–1
Christoff (O'Callahan) (PP1) – 43:145–1
5–252:48 – Hălăucă (Moroșan)
Broten (Eruzione) – 56:126–2
McClanahan (Johnson) – 58:097–2
6 minUtvisningsminutter10 min
51Skudd21

20. februar 1980
13:00
Norge 3–3
(1–1, 0–1, 2–1)
 RomaniaOlympic Arena, Lake Placid
Kamprapport
Dommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimir Šubrt
Foyn (Myhre, Falch Nilsen) (PP1) – 00:561–0
1–105:10 – Costea (E. Antal, Tureanu)
1–231:27 – Gal (E. Antal, Axinte)
1–352:43 – Tureanu (Gal)
Sethereng (Falch Nilsen, Molberg) (PP1) – 58:392–3
Molberg (Myhre, Nilsen) – 59:313–3
26 minUtvisningsminutter18 min
24Skudd29
20. februar 1980
13:30
Tsjekkoslovakia 2–4
(0–2, 0–1, 2–1)
 SverigeOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Dommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
0–109:18 – Åhlberg (Näslund, Holmgren) (PP1)
0–210:55 – Holmgren (Näslund, Weinstock)
0–336:02 – Näslund (Söderström) (PP1)
Nový (Pouzar) – 52:051–3
1–457:00 – Lundqvist (Näslund, Jonsson)
Pouzar (Nový, Kadlec) (PP1) – 59:222–4
6 minUtvisningsminutter10 min
43Skudd26
20. februar 1980
20:30
Vest-Tyskland 2–4
(2–0, 0–2, 0–2)
 USAOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Dommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Kretschmer – 01:501–0
Kießling (Höfner, Kretschmer) (PP1) – 19:452–0
2–127:40 – McClanahan (Johnson, Christian)
2–238:31 – Broten (Strobel, Eruzione)
2–341:17 – McClanahan (Johnson, Christian)
2–444:17 – Verchota (Christian, Wells)
8 minUtvisningsminutter16 min
26Skudd32

Plasseringskamp (5. plass)

[rediger | rediger kilde]

Lagene som kom nummer 3 i hver gruppe skulle spille plasseringskamper om 5. plassen.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

22. februar 1980
13:30
Tsjekkoslovakia 6–1
(5–0, 0–1, 1–0)
 CanadaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 6 000
Kamprapport
Jiří KrálíkMålvakterBob Dupuis (ut 02:14)
Paul Pageau (inn 02:14)
Dommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
Fryčer (Nový, Pouzar) – 01:381–0
A. Šťastný – 02:142–0
M. Šťastný (Bubla, A. Šťastný) – 07:163–0
A. Šťastný (M. Šťastný, P. Šťastný) – 12:474–0
M. Šťastný (A. Šťastný, P. Šťastný) – 13:195–0
5–128:01 – Devaney (Grant, Hindmarch)
M. Šťastný (P. Šťastný) – 57:186–1
8 minUtvisningsminutter6 min
27Skudd21

Finalerunde

[rediger | rediger kilde]

De to beste lagene fra hver gruppe skulle spille en round robin mot de to beste lagene fra den andre gruppen én gang. Resultatene fra innbyrdes oppgjør fra første runde ble overført.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
 USA 3 2 1 0 10 7 +3 5 OL-gull
 Sovjetunionen 3 2 0 1 16 8 +8 4 OL-sølv
 Sverige 3 0 2 1 7 14 −7 2 OL-bronse
 Finland 3 0 1 2 7 11 −4 1
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 192–193.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.


Innbyrdes oppgjør fra gruppespillet overført til finalerunden:

  • 12. februar: Sverige 2–2 USA
  • 18. februar: Finland 2–4 Sovjetunionen


22. februar 1980
17:00
USA 4–3
(2–2, 0–1, 2–0)
 SovjetunionenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterVladislav Tretjak (ut 20:00)
Vladimir Mysjkin (inn 20:00)
Dommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
0–109:12 – Krutov (Kasatonov)
Schneider (Pavelich) – 14:031–1
1–217:34 – Makarov (A. Golikov)
Johnson (Christian, Silk) – 19:592–2
2–322:18 – Maltsev (Krutov) (PP1)
Johnson (Silk) (PP1) – 48:393–3
Eruzione (Pavelich, Harrington) – 50:004–3
6 minUtvisningsminutter6 min
16Skudd39
22. februar 1980
20:42
Finland 3–3
(1–0, 1–1, 1–2)
 SverigeOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 6 500
Kamprapport
Antero KiveläMålvakterPelle LindberghDommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Reeners (USA)
USAs flagg Jim Doyle (USA)
Leinonen (Porvari, Kiimalainen) – 03:001–0
Porvari (Eloranta) – 27:062–0
2–130:25 – Weinstock
2–245:24 – Jonsson (Åhlberg, Holmgren)
2–346:14 – Waltin (Norberg)
Leinonen (Porvari) – 47:593–3
6 minUtvisningsminutter6 min
25Skudd30

24. februar 1980
11:00
USA 4–2
(0–1, 1–1, 3–0)
 FinlandOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterJorma ValtonenDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
0–109:20 – Porvari (Leinonen, Litma)
Christoff – 24:391–1
1–226:30 – Leinonen (Haapalainen, Kiimalainen) (PP1)
Verchota (Christian) – 42:252–2
McClanahan (Johnson, Christian) – 46:053–2
Johnson (Christoff) (SH1) – 56:254–2
10 minUtvisningsminutter4 min
29Skudd23
24. februar 1980
14:30
Sverige 2–9
(0–4, 0–5, 2–0)
 SovjetunionenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Pelle LindberghMålvakterVladimir MysjkinDommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Linjedommere:
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
0–100:36 – Petrov (Kharlamov)
0–205:52 – Makarov (A. Golikov)
0–310:31 – Maltsev (Biljaletdinov, Pervukhin)
0–417:38 – Mikhajlov (Kharlamov, Pervukhin)
0–520:33 – Vasiljev
0–627:18 – Krutov (Pervukhin)
0–728:14 – Skvortsov (Balderis, Pervukhin)
0–834:51 – Zjluktov (Balderis, Skvortsov)
0–935:02 – Fetisov
Åhlberg (Weinstock, Holmgren) – 49:171–9
Holmgren (Näslund) – 54:212 –9
8 minUtvisningsminutter12 min
26Skudd28

Sluttplassering

[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  USA 7 6 1 0 33 15 +18 13 OL-gull
2  Sovjetunionen 7 6 0 1 63 17 +46 12 OL-sølv
3  Sverige 7 4 2 1 31 19 +12 10 OL-bronse
4  Finland 7 3 1 3 31 25 +6 7
5  Tsjekkoslovakia 6 4 0 2 40 17 +23 8 Plasseringskamp
6  Canada 6 3 0 3 29 18 +11 6
7  Polen 5 2 0 3 15 23 −8 4 Slått ut i første runde
8  Romania 5 1 1 3 13 29 −16 3
9  Nederland 5 1 1 3 16 43 −27 3
10  Vest-Tyskland 5 1 0 4 21 30 −9 2
11  Norge 5 0 1 4 9 36 −27 1
12  Japan 5 0 1 4 7 36 −29 1
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.


Olympiske mestre 1980

USAs flagg
USA
2. tittel

Spillere: Jim Craig, Steve JanaszakBill Baker, Ken Morrow, Jack O’Callahan, Mike Ramsey, Bob SuterNeal Broten, Dave Christian, Steve Christoff, Mike Eruzione, John Harrington, Mark Johnson, Rob McClanahan, Mark Pavelich, Buzz Schneider, Dave Silk, Eric Strobel, Phil Verchota, Mark Wells.
Trener: Herb Brooks

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]
# Utøver KS M A P PIM POS
1 Tsjekkoslovakias flagg Milan Nový (TCH) 6 7 8 15 0 L
2 Tsjekkoslovakias flagg Peter Šťastný (TCH) 6 7 7 14 6 L
3 Tsjekkoslovakias flagg Jaroslav Pouzar (TCH) 6 8 5 13 8 L
4 Sovjetunionens flagg Aleksandr Golikov (URS) 7 7 6 13 6 L
5 Finlands flagg Jukka Porvari (FIN) 7 7 4 11 4 L
6 Sovjetunionens flagg Boris Mikhajlov (URS) 7 6 5 11 2 L
Sovjetunionens flagg Vladimir Krutov (URS) 7 4 6 10 4 L
8 Tsjekkoslovakias flagg Marián Šťastný (TCH) 6 5 6 11 2 L
9 Sovjetunionens flagg Sergei Makarov (URS) 7 5 6 11 4 L
USAs flagg Mark Johnson (USA) 7 5 6 11 6 L

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Hat-tricks

Beste målvakter

[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN SOG SVS GA SVS% GAA SO
1 USAs flagg Jim Craig (USA) 7 419:36 178 163 15 91.57% 2,14 0
2 Finlands flagg Antero Kivelä (FIN) 3 180:00 100 90 10 90,00% 3,33 0
3 Sovjetunionens flagg Vladimir Myshkin (URS) 4 260:00 67 77 9 89,53% 2,08 1
4 Canadas flagg Paul Pageau (CAN) 4 236:50 93 82 11 88,17% 2,79 1
5 Sveriges flagg Pelle Lindbergh (SWE) 5 300:00 152 124 18 87,32% 3,60 0

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Utvisninger (fair play)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Story #1: Miracle on Ice» (engelsk). IIHF.com. Arkivert fra originalen 15. mai 2022. Besøkt 27. september 2024. 
  2. ^ Szymon Szemberg og Andrew Podnieks, red. (2008). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF. Bolton, ON: Fenn Publishing. s. 80–81. 
  3. ^ Wayne Coffey (2005). The Boys of Winter. New York, NY: Crown Publishers. 
  4. ^ Andrew Podnieks (1997). Canada's Olympic Hockey Teams: The Complete History, 1920–1998. Doubleday Canada. s. 137–141. 
  5. ^ «1980 Lake Placid» (dansk). Olym.dk. Besøkt 8. desember 2017. 
  6. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 192–193. 
  7. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 4, 6. 
  8. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 761–780. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (engelsk). Moydart Press. 
  • Andrew Podnieks, red. (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. 
  • Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, Ontario: Fenn Publishing. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata