Hopp til innhold

James Bryant Conant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Bryant Conant
Født26. mars 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dorchester
Død11. feb. 1978[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Hanover
BeskjeftigelseKjemiker, diplomat, universitetslærer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Alliert høykommisær (1953–1955)
  • USAs ambassadør i Tyskland (1955–1957)
  • president ved Harvard-universitetet (1933–1953) Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedHarvard College (–1916) (akademisk grad: ph.d.)[5]
Doktorgrads-
veileder
Theodore William Richards
FarJames Scott Conant[6]
MorJennett Orr Bryant[6]
SøskenMarjorie Conant Bush-Brown
BarnTheodore Richards Conant[7]
NasjonalitetUSA
GravlagtMount Auburn Cemetery
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1941–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
Phi Beta Kappa
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser
16 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Ernst-Reuter-Plakette (1954)
Presidentens frihetsmedalje
Priestleymedaljen (1944)[8]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Fellow of the Royal Institute of Chemistry
Kommandør av Æreslegionen
Æresdoktor ved Keio-universitetet
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Fellow of the AAAS
Utenlandsk medlem av Royal Society (1941)[9]
Charles Lathrop Parsons Award (1955)[10]
American Institute of Chemists Gold Medal (1934)[11]
William H. Nichols Medal (1932)[12]
Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1953–)[13]
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1947)[14]
Signatur
James Bryant Conants signatur

James Bryant Conant (født 16. mars 1893 i Dorchester i Massachusetts, død 11. februar 1978 i Hanover i New Hampshire) var en amerikansk kjemiker, diplomat og kulturpolitiker. Han var i flere år rektor ved Harvard University og den første ambassadøren i Vest-Tyskland.

Etter studier ved Harvard University, avla Conant sin doktoreksamen i 1916. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i den hæren med utvikling av giftige gasser.

Conant ble assisterende professor i kjemi ved Harvard i 1919 og utnevnt til professor i organisk kjemi ved samme universitet i 1929 med spesialisering i frie radikalers kjemi og strukturen til klorofyll. Han var en av de første til å utforske det komplekse forholdet mellom kjemisk likevekt og reaksjonshastighet i kjemiske prosesser. Han undersøkte biokjemien hos oksihemogloin og publiserte tre rapportert om hvordan man kan bruke polymerisert isopren til å skape syntetisk gummi.

I 1933 ble han valgt til rektor for universitetet og gjorde som det en rekke forandringer når det gjaldt opptakelsen av studenter og kravene til forskeres prestasjoner. I løpet av hans tid kunne kvinner for første gang bli antatt til medisinsk eller juridisk utdanning ved lærestedet.

Under andre verdenskrig spilte han en viktig organisatorisk rolle i arbeidet med å utvikle atombomben. 16. juli 1945 var han også en av de som var til stede ved Alamogordo når Trinityprøvesprengningen, den første sprengingen av en atombombe, ble gjennomført. Han var også medlem i komiteen som rådet president Truman til å bruke kjernevåpen i Japan i 1945.

I 1953 ble Conant utnevnt til High Commissioner i Vest-Tyskland for å overvåke gjeninnføringen av tysk suverenitet, og var i årene 1955–1957 var han USAs første ambassadør der.

Etter dette egnet han seg fremfor alt i utdanningsspørsmål, og engasjerte seg blant annet for en bredere sosial rekruttering til det høyere amerikanske utdanningssystemet.

Mellom 1965 og 1969 arbeidet Conant, som led av en hjertesykdom, med sin biografi, My several lives. Etter et slaganfall i 1977, ble han stadig dårligere. Han døde på et sykehjem i Hanover i New Hampshire 11. februar 1978. Hans legeme ble kremert og asken ble begravd i Thayer-Richards familiegrav på Mount Auburn Cemetery.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Black, N. H.; Conant, J. B. (1920). Practical Chemistry: Fundamental Facts and Applications to Modern Life. New York: Macmillan. OCLC 3639905.
  • Conant, J. B. (1928). Organic Chemistry. New York: Macmillan.
  • Conant, J. B. (1932). Equilibria and Rates of Some Organic Reactions. New York: Columbia University Press.
  • Conant, J. B. (1933). The Chemistry of Organic Compounds. New York: Macmillan.
  • Conant, J. B.; Tishler, Max (1936). Organic Chemistry. New York: Macmillan.
  • Black, N. H.; Conant, J. B. (1937). New Practical Chemistry. New York: Macmillan.
  • Conant, J. B.; Tishler, Max (1939). The Chemistry of Organic Compounds. New York: Macmillan.
  • Conant, J. B. (1944). Our Fighting Faith. Cambridge: Harvard University Press.
  • Conant, J. B.; Blatt, A. H. (1947). The Chemistry of Organic Compounds. New York: Macmillan.
  • Conant, J. B. (1948). On Understanding Science, An Historical Approach. New Haven: Yale University Press.
  • Conant, J. B. (1948). Harvard Case Histories in Experimental Science. Cambridge: Harvard University Press.
  • Conant, J. B. (1948). Education in a Divided World. Cambridge: Harvard University Press.
  • Conant, J. B. (1949). The Growth of Experimental Sciences: An Experiment in General Education. Cambridge: Harvard University Press.
  • Conant, J. B. (1949). Fundamentals of Organic Chemistry. New York: Macmillan.
  • Conant, J. B. (1951). Science and Common Sense. New Haven: Yale University Press.
  • Conant, J. B. (1953). Education and Liberty. Garden City, New York: Doubleday.
  • Conant, J. B. (1955). Gleichheit der Chancen: Erziehung und Gesellschaftsordnung in den Vereinigten Staaten. Bad Manheim: Christian-Verlag.
  • Conant, J. B. (1956). The Citadel of Learning. New Haven: Yale University Press.
  • Conant, J. B. (1958). Deutschland und die Freiheit. Frankfurt: Ullstein.
  • Conant, J. B. (1959). The American High School Today. New York: McGraw-Hill.
  • Conant, J. B. (1959). The Child, the Parent, and the State. Cambridge: Harvard University Press.
  • Conant, J. B. (1960). Education in the Junior High School Years. New York: McGraw-Hill.
  • Conant, J. B. (1961). Slums and Suburbs, A Commentary on Schools in Metropolitan Areas. New York: McGraw-Hill.
  • Conant, J. B. (1962). Thomas Jefferson and the Development of American Public Education. Berkeley: University of California Press.
  • Conant, J. B. (1962). Germany and Freedom, A Personal Appraisal. New York: Capricorn Books.
  • Conant, J. B. (1963). The Education of American Teachers. New York: McGraw-Hill.
  • Conant, J. B. (1964). Shaping Educational Policy. New York: McGraw-Hill.
  • Conant, J. B. (1964). Two Modes of Thought. New York: Trident Press.
  • Conant, J. B. (1967). The Comprehensive High School, A Second Report to Interested Citizens. New York: McGraw-Hill.
  • Conant, J. B. (1967). Scientific Principles and Moral Conduct. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Conant, J. B. (1970). My Several Lives, Memoirs of a Social Inventor. New York: Harper & Row. OCLC 58674.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James B. Conant, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-B-Conant, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som James B. Conant, Munzinger IBA 00000001764, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15804[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id conant-james-bryant, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-B-Conant[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ rand-wilson.com, besøkt 13. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.acs.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 79[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.acs.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.theaic.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.newyorkacs.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Le Monde, «M. JEFFERSON CAFFERY docteur « honoris causa » de l'université de Lyon», side(r) 8, utgitt 5. mai 1947[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]