John Stuart Mill
John Stuart Mill | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1806[1][2][3][4] Islington | ||
Død | 8. mai 1873[1][2][4][5] (66 år) Avignon[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, samfunnsøkonom, politiker, selvbiograf, skribent, egalitarisme, kontorist, stemmerettsforkjemper | ||
Embete | |||
Utdannet ved | University College London | ||
Ektefelle | Harriet Taylor Mill | ||
Far | James Mill[8] | ||
Mor | Harriet Burrow | ||
Parti | Det liberale parti | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Cimetière Saint-Véran | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9] Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Signatur | |||
John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning. Mill hadde sterk innflytelse på 1800-tallets sosialliberalisme og på politisk og etisk tenkning generelt. Han var sønn av filosofen James Mill.
Filosofisk var Mill en som bygget sin tenkning på empirisme, en arv blant annet fra David Hume. Han var påvirket av utilitarismen til Jeremy Bentham og av samfunnsvitenskap generelt, og økonomisk vitenskap spesielt. I religiøse spørsmål var han markert anti-autoritær. Mills verk «The Principles of Political Economy» fra 1848 ble populær lærebok, og øvde stor innflytelse på samtiden. Mill var en produktiv forfatter og ga ut en rekke bøker om ulike emner. Temaer som han behandlet omhandler friheten natur, kvinneundertrykkelse som sosialt problem og en allmenn diskusjon av samtidens politiske ideer. Han forfattet en del også med sin kone Harriet Mill (Harriet Taylor). Mill forfektet at all moral bør bygge på menneskenes behov for lykke, glede og trygghet, i motsetning til pliktetikken til for eksempel Immanuel Kant. Handlinger som fører til lykke, er moralsk riktige nettopp av den grunn at de gjør det, mens handlinger som fører til det motsatte av lykke, er moralsk sett gale; handlinger blir slik sett vurdert primært ut fra sine konsekvenser, ikke ut fra de intensjoner som ligger til grunn for dem.
Mill og liberalismen
[rediger | rediger kilde]Mill arbeidet aktivt for likestilling mellom mann og kvinne, allmenn utdannelse, allmenn stemmerett, aksept av prevensjon, bedre skilsmisselovgivning og at koloniene skulle få bestemme mer selv. På Mills tid var mye av dette radikale meninger og han ble flere ganger arrestert for å uttrykke dem. Mills liberalisme kan på mange vis anses for mer konsekvent enn for eksempel tenkningen til John Locke og Charles Montesquieu. Et eksempel er hans vurdering av den personlige eiendomsretten som han ikke understreket like sterkt som mange andre tenkere i samme liberale tradisjon. Mot slutten av sitt liv så Mill på seg selv som en sosialist.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40900[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042495[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Милль Джон Стюарт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 18711[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Was John Stuart Mill a Socialist?». jacobinmag.com (på engelsk). Besøkt 9. august 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Stuart Mill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Stuart Mill – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Stuart Mill hos Hansards parlamentsdebatter
- MetaLibri Digital Library – Utilitarianism