Joseph Lortz

Joseph Lortz
Født	13. des. 1887; Grevenmacher
Død	21. feb. 1975 (87 år); Luxembourg by
Beskjeftigelse	Kirkehistoriker, historiker, universitetslærer, teolog
Utdannet ved	Gregoriana; Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität; Université de Fribourg; Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland

Joseph (Adam) Lortz (født 13. desember 1887 i Grevenmacher i Storhertugdømmet Luxembourg. død 21. februar 1975 i Luxembourg) var en katolsk kirkehistoriker. Han var en høyt ansett reformasjonshistoriker og økumenist. Fra og med 1940-tallet gjorde Lortz sine økumeniske synspunkter tilgjengelige for den almene leserkrets så vel som for lærde for å fremme forsoning mellom katolikker og protestanter. Hans skrifter spilte en rolle i tankegangen som manifesterte seg i Det andre Vatikankonsils dekret om økumenikk, Unitatis Redintegratio (21. november 1964). Det som imidlertid ikke var allment kjent, var Lortz' engasjement vedrørende nazismen fra 1933 til 1937.^[8]

Hans Geschichte der Kirche (1932) fremstilte kirken på 1800- og 1900-tallet som bastionen for guddommelig sannhet og moralske verdier midt i det han anså som det vestlige samfunns forfall.

Liv og virke

Bakgrunn

Joseph Lortz var den nest yngste av syv barn. Etter å ha fullført gymnasium i benediktinerklosteret i Echternach, studerte han filosofi og teologi ved Det gregorianske universitet i Roma fra 1907 til 1910,^[8] og ved Universitetet i Fribourg fra 1911 til 1913. Her ble han påvirket av professoren og patristikkforsker Johann Peter Kirsch, som rådet ham til å studere den patristiske apologeten Tertullian, og av kirkehistorikeren Pierre Mandonnet.

Prest, historiker

Han ble presteviet i 1913 ved Notre-Dame-katedralen i Luxembourg. Fra 1913 til 1923 bodde han i Bonn, hvor kirke- og reformasjonshistorikerne Heinrich Schrörs og Joseph Greving påvirket hans videre intellektuelle utvikling. I 1917 ble han vitenskapelig sekretær for redaksjonen for Corpus Catholicorum-serien.

Lortz fullførte sin doktorgrad ved universitetet i Bonn i 1920. Han hadde tenkt å også fullføre sin habilitering der under ledelse av den patristiske lærde Albert Ehrhard. Erhard mente imidlertid at kirken ikke hadde noe å frykte fra modernismen, mens Lortz var en kritiker av modernismen og beundret pave Pius X for hans fordømmelse av modernismen i 1907.^[9]

For sine videre studier dro Lortz derfor til Universitetet i Würzburg i 1923. I Würzburg var han Privatdozent under Sebastian Merkle og virket også som kapellan.

I 1929 fikk han en stilling som professor ved Collegium Hosianum i Braunsberg i Øst-Preussen. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 publiserte han en avhandling om «Katolsk tilgang til nasjonalsosialismen» (Katholischer Zugang zum Nationalsozialismus).^[10]

I 1935 flyttet han til universitetet i Münster og underviste i generell kirkehistorie med spesiell vekt på misjonshistorien.

Han hadde sluttet seg til nazipartiet i mai 1933 og prøvde å forlate i 1937. Han fikk ikke lov til å forlate partiet, og fortsatte å betale medlemskontingent til juli 1944.^[11]

Etter krigen gjennomgikk han en avnazifiseringsprosess, og vende komme tilbake til undervisningen. Men han mistet stillingen ved Universitetet i Munster etter at stillingen ble returnert til Georg Schreiber som Lortz hadde erstattet etter ordre fra de nazistiske myndighetene.^[12]

Lortz underviste ved Universitetet i Mainz fra 1950 til sin død i 1975. Han var også direktør for Institt dir europeisk historie i Mainz i avdelingen for Vestens religionshistorie. Hans etterfølger ved den avdelingen, Peter Manns var redaktør for et hundreårsvolum av Lortz' forfatterskap, utgitt i 1987, og i forordet hans berører han Lortz' historie med nazistene. Manns sier at Lortz forsøkte å finne en «legitim» måte for katolikker å koble seg til nazismen på, et forsøk han kaller en feil med alvorlige konsekvenser som Lortz burde holdes ansvarlig for (og Manns inkluderer ingen skrifter fra den perioden i bindet). Han hevder imidlertid at Lortz ikke var nazist selv, og at dette bevises av hans vennskap med erklærte motstandere av nazistene, som biskop Clemens August Graf von Galen og Max Josef Metzger.^[13]

Mange av Lortz' verker gjaldt forholdet mellom den katolske kirke og reformasjonen. Hans mest kjente verk er fortsatt Die Reformation in Deutschland.

Blant Lortz' mer kjente studenter er Peter Manns, Erwin Iserloh, Karl Pellens, Armin Lindauer og Alex Schröer.

Skrifter

Som forfatter:

Katholischer Zugang zum Nationalsozialismus. Reihe: Reich und Kirche. Aschendorff, Münster 1933.
Geschichte der Kirche in ideengeschichtlicher Betrachtung. Eine Sinndeutung der christlichen Vergangenheit in Grundzügen. Aschendorff, Münster 1933 (22/23. Auflage in 2 Bänden 1965).
Die Reformation. Thesen als Handreichung bei ökumenischen Gesprächen. Kyrios, Meitingen bei Augsburg [um 1946].
Die Reformation als religiöses Anliegen heute. Vier Vorträge im Dienste der Una Sancta. Paulinus, Trier 1948.
Die Reformation in Deutschland. 2 Bände. Herder, Freiburg im Breisgau 1939/40 (6. Auflage 1982; übersetzt auf Spanisch 1963, Englisch 1968, Französisch 1970, Italienisch 1979).
Wie kam es zur Reformation? Ein Vortrag. Johannes, Einsiedeln 1950 (4. Auflage 1963).
med Erwin Iserloh: Kleine Reformationsgeschichte. Ursachen, Verlauf, Wirkung. Herder, Freiburg im Breisgau 1969 (2. Auflage 1971).

Som utgiver:

Bernhard von Clairvaux, Mönch und Mystiker. Internationaler Bernhardkongress, Mainz 1953. Steiner, Wiesbaden 1955 (auch Einleitung).
Europa und das Christentum. Drei Vorträge. Steiner, Wiesbaden 1959 (Vorträge von Walther von Loewenich, Fedor Stepun und Joseph Lortz).

Litteratur

(de) Wilhelm Baum: «Lortz, Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 15, Duncker & Humblot, Berlin 1987, ISBN 3-428-00196-6, s. 188 (digitalisering).
(de) Gabriele Lautenschläger: «Lortz, Joseph Adam» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 241–244.
Erwin Iserloh, Peter Manns (Hg.): Festgabe Joseph Lortz. Grimm, Baden-Baden 1958
- Bd. 1: Reformation. Schicksal und Auftrag.
- Bd. 2: Glaube und Geschichte.
Erwin Iserloh: Joseph Lortz (1887–1975). I: Historisches Jahrbuch 94 (1974), S. 505–507.
Gabriele Lautenschläger: Joseph Lortz (1887–1975). Weg, Umwelt und Werk eines katholischen Kirchenhistorikers. Echter, Würzburg 1987, ISBN 3-429-01119-1.
Rolf Deco], Rainer Vinke: Zum Gedenken an Joseph Lortz (1887–1975). Stuttgart 1989, ISBN 3-515-05159-7.
Dominik Burkard, Jacob Tonner: Reformationsgeschichte katholisch. Genese und Rezeption von Joseph Lortz’ „Reformation in Deutschland“ (1940–1962). Herder, Freiburg 2019, ISBN 978-3-451-38496-7.
Kurt Flasch: Katholische Wegbereiter des Nationalsozialismus: Michael Schmaus, Joseph Lortz, Josef Pieper. Klostermann, Frankfurt am Main 2021, ISBN 978-3-465-02706-5.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Trove, Trove person-ID 907959, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ MAK, oppført som Joseph Adam Lortz, PLWABN-ID 9810562896705606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Catalogue of the Unione Romana Biblioteche Scientifiche, Unione Romana Biblioteche Scientifiche-ID 146644^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lortz-joseph, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, Libris-URI 75knt66r5d6kgjw, utgitt 15. januar 2013, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Robert Krieg: «Joseph Lortz: Renewing Western Civilization», i Catholic Theologians in Nazi Germany, New York: Continuum, 2004, ISBN 9780826415769, s. 56.
^ Krieg, s. 57.
^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, 2nd rev. ed., Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-596-16048-8, s. 381.
^ Krieg, ss. 77-78.
^ Krieg, s. 78.
^ Manns, Peter (1987). «Einleitung». I Manns, Peter. Joseph Lortz: Erneuerung und Einheit; Aufsätze zur Theologie und Kirchengeschichte, aus Anlass seines 100. Geburtstages. Stuttgart: Franz Steiner. s. vii-ix.

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7bb90a6e5ba2a38d46f5053460cca8e4043ba8c1-2] Trove, Trove person-ID 907959, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2e6f1383796ea0bc004eae04876c105a4a547b65-3] MAK, oppført som Joseph Adam Lortz, PLWABN-ID 9810562896705606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cd6957f54a4071b6ea89e51975f3975ebd9024ad-4] Catalogue of the Unione Romana Biblioteche Scientifiche, Unione Romana Biblioteche Scientifiche-ID 146644^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2dc094523b3fd90ecb346566246d3dcf408a67be-5] www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9e259499426190bdab1e1804042ef102a7c26676-6] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lortz-joseph, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-efe3c22b1758b96ed975d7c6a6c1834c7c5f69b8-7] LIBRIS, Libris-URI 75knt66r5d6kgjw, utgitt 15. januar 2013, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[Krieg56-8] Robert Krieg: «Joseph Lortz: Renewing Western Civilization», i Catholic Theologians in Nazi Germany, New York: Continuum, 2004, ISBN 9780826415769, s. 56.

[9] Krieg, s. 57.

[Klee381-10] Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, 2nd rev. ed., Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-596-16048-8, s. 381.

[11] Krieg, ss. 77-78.

[12] Krieg, s. 78.

[13] Manns, Peter (1987). «Einleitung». I Manns, Peter. Joseph Lortz: Erneuerung und Einheit; Aufsätze zur Theologie und Kirchengeschichte, aus Anlass seines 100. Geburtstages. Stuttgart: Franz Steiner. s. vii-ix.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]