Kerdir
Kerdir (alternativt Kartir eller Kirdir) levde på 200-tallet og var en yppersteprest innen zoroastrismen og rådgiver for tre herskere av Sasanide-dynastiet, blant dem Sjahpur I av Persia, som regjerte 241-272.
Kerdir var muligens sentral i utviklingen av zoroastrismen i retning av mazdaisme, i motsetning til den nå døde retningen zurvanisme.
Kerdir huskes særlig for sine innskrifter på en vegg i Naqsh-e Rajab, som «viser at det tydeligvis er oppstått tvil om viktige religiøse spørsmål, f.eks. om paradis og helvete eksisterer og hvilke gjerninger som fører til det ene eller det andre.». Kerdir levde i en tid og en kultur hvor flere religioner gjorde seg gjeldende: jødedom, kristendom, gnostisisme, buddhisme og manikeisme og «Kerdir ber derfor gudene om et tegn på at det han gjør og tror på er det riktige, og at det behager dem.»[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sitatene er fra Prods Oktor Skjærvøs innledning til Zarathustras sanger, 2003
Norsk utgave
[rediger | rediger kilde]Kerdirs innskrifter er gjengitt i: Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene. Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6