Hopp til innhold

Kitrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kitrev
Kitrev (Vulpes macrotis)
Nomenklatur
Vulpes macrotis
Merriam, 1888
Populærnavn
kitrev, amerikansk ørkenrev
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
SlektVulpes
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: tørre og semitørre regioner
Utbredelse: Sørvesten i USA og deler av Mexico
Inndelt i
  • V. m. arsipus
  • V. m. devia
  • V. m. macrotis
  • V. m. multica
  • V. m. neomexicana
  • V. m. nevadensis
  • V. m. tenuirostris
  • V. m. zinseri

Kitrev (Vulpes macrotis) kan også kalles amerikansk ørkenrev, men dette er en kontroversiell art som fortsatt ikke alle anerkjenner. Den tilhører reveslekten, som består av små rovpattedyr i hundefamilien. Noen regner den fortsatt som en del av arten prærierev (Vulpes velox), men studier med såkalt mtDNA bekreftet i 1993 at den er en egen distinkt art.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Kitrev er en av de minste revene i Amerika. Det mest karakteristiske kjennetegnet er de store ørene, som er typisk for rever som lever i ørkennære strøk. Ørene fungerer som effektive varmeavledere. Pelsen er kort. Hodet, ryggen og sidene er gulaktig til gråaktig i fargen. Skuldrene og utsidene av leggene er gulbrune, mens buken og innsiden av bena er kremhvite. Haletippen er sort. Halsen, leggene og buken har innslag av mattgult.

Vekten varierer fra 1,6-2,7 kg. Kroppslengden er normalt 45,5-52 cm lang, inkludert hodet, mens halen gjerne måler ca. 25-34 cm i lengde.

Utbredelse og habitat

[rediger | rediger kilde]

I USA er arten utbredt fra det sørlige California til det vestre Colorado og vest i Texas, nord til det sørlige Oregon og Idaho. I Mexico er den utbredt på halvøya Baja California, det nordlige Sonora og Chihuahua, til det vestre Nuevo León og sør til det nordlige Zacatecas.

Kitreven trives i tørre og semitørre omgivelser, noe som inkluderer ørkenstrøk, tørt gressland og krattskog. Den finnes i elevasjoner på 400-1.900 moh, men den unngår helst bratt og ulendt terreng. Den vil også midlertidig søke til jordbruksarealer, spesielt der det finnes hundegress.

Arten finnes i: Mexico (Baja California, Baja California Sur, Chihuahua, Coahuila, Durango, Nuevo León, San Luis Potosí, Sonora, Zacatecas) og USA (Arizona, California, Colorado, Idaho, Nevada, New Mexico, Oregon, Texas, Utah).[1]

Atferd og reproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Kitrever er primært monogame, men kan av og til vise tendenser til polygami. Avlspar holder stort sett sammen livet ut. Ungdyr fra tidligere kull, spesielt tisper, kan bli værende i foreldrenes territorium, der de hjelper til med valpestellet. Denne reven er ikke spesielt territorial og territoriene kan overlappe hverandre, selv om gjerne kjerneområdet forblir innen familiegruppen. Selve territoriet kan variere mye i størrelse, fra 2,5 til 11,6 km² er observert. De bruker hiet året rundt, og har gjerne flere hi de kan velge mellom innen territoriet.

Paringstiden er fra midt i desember til januar. Tispa går drektig i 49-55 dager, hvoretter hun føder et kull som består av 1-7 valper (4 i snitt). Valpene kommer ut av hiet etter ca. 4 uker, og er avvent etter ca. 8 uker. De vil begynne å jakte sammen med foreldrene fra de er omkring 3-4 måneder gamle, og de vil være uavhengige fra de er omkring 5-6 måneder. Vanligvis begynner valpene å forlate foreldrene når de er ca. 8 måneder gamle.

Underarter

[rediger | rediger kilde]

Det anerkjennes i øyeblikket 8 underarter, men det er utført få taksonomiske studier på denne arten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]