Hopp til innhold

Kosovooffensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kosovooffensiven
Konflikt: Serbiafelttoget (første verdenskrig)
Dato10. november 1915 - 4. desember 1915
StedKosovo
ResultatAvgjørende bulgarsk seier,
Den serbiske hæren trakk seg tilbake til Albania og Hellas
Stridende parter
Bulgarias flagg Bulgaria
Tysklands flagg Det tyske keiserrike
Østerrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn
Serbias flagg Serbia
Kommandanter og ledere
Bulgarias flagg Nikola Zhekov
Bulgarias flagg Konstantin Zhostov
Bulgarias flagg Kliment Boyadzhiev
Bulgarias flagg Georgi Todorov
Tysklands flagg August von Mackensen
Tysklands flagg Max von Gallwitz
Østerrike-Ungarns flagg Hermann Kövess von Kövessháza
Serbias flagg Radomir Putnik
Serbias flagg Živojin Mišić
Serbias flagg Stepa Stepanovic
Serbias flagg Pavle Jurišić Šturm
Styrker
Bulgarias flagg Første armé;
Bulgarias flagg Andre armés nordre operasjonsgruppe
Tysklands flagg 11. armé
Østerrike-Ungarns flagg 3. armé :156 000 menn (79 000 stridende, 372 geværer og 220 maskingevær)[1]
150 000 stridende[2]
Tap
Lette30 000 drepte og skadede, 199 vaapen tapt
Serbiafelttoget
Cer  • Drina  • Kolubara  • Morava
Ovče Pole  • Kosovo  • Mojkovac

Kosovooffensiven (bulgarsk: Косовска настъпателна операция) var en bulgarsk offensiv mot Serbia under første verdenskrig som del av Balkanfronten.

Offensiven begynte 10. november 1915 med den bulgarske 1. armés angrep mot Niš-Priština. De serbiske forsvarerne var i mindretall og måtte trekke seg tilbake til Gjilan som de forsøkte fånyttes å forsvare. Serberne forsøkte så å gå til motangrep mot Vranje og Kumanovo for å få kontakt med franske og britiske styrker, men ble igjen slått tilbake. Pristina ble inntatt 24. november etterfulgt av Debar 4. desember. Etter Debar trakk serberne seg inn i Albania for så å bli transportert til den greske øya Korfu.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Българската армия в Световната война, vol. V (1946), s. 143. Styrkene opplistet per 2. november 1915.
  2. ^ Българската армия в Световната война, vol. V (1946), s. 242. Dette antallet er estimert av generalstaben til Østerrike-Ungarn.
Autoritetsdata