Hopp til innhold

Kota Kinabalu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kota Kinabalu

Flagg

Våpen

Kart over Kota Kinabalu

LandMalaysias flagg Malaysia
DelstatSabah
StatusDelstatshovedstad
Grunnlagt1882
Oppkalt etterGunung Kinabalu
Postnummer88000–89999
Retningsnummer088
Areal352 238 383 kvadratmeter
Befolkning199 742 (2010[1])
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Høyde o.h.5 meter
Nettsidedbkk.sabah.gov.my/
Posisjonskart
Kota Kinabalu ligger i Malaysia
Kota Kinabalu
Kota Kinabalu
Kota Kinabalu (Malaysia)
Kart
Kota Kinabalu
5°58′30″N 116°04′21″Ø

Kota Kinabalu (uttale: ˈkota kinaˈbalu, mandarinkinesisk: 亚庇 og tidligere Jesselton) er hovedstad og største by i den malaysiske staten Sabah. Byen ligger ved kysten av Sørkinahavet, og utgjør store deler av Kota Kinabalu-distriktet. Selve byen har et folketall på rundt 200 000 (2010), og i byregionen, som strekker seg gjennom fem distrikter i Patai Barat-divisjonen, er det rundt 880 000 innbyggere, noe som gjør den til en av Malaysias største.

Kota Kinabalu ble grunnlagt i 1882, og hadde navnet Jesselton 1899-1968. Byen omtales ofte bare som K.K., mens den lokalt også går under navnet Api-Api.[2] I 1946 ble Jesselton hovedstad i Britisk Nord-Borneo, og i moderne tid har dette blitt et av Øst-Malaysias viktigste sentrum for industri og handel, noe som bidrar til å gjøre den til en av de raskest voksende byer i landet.[3][4]

I september 1882 grunnla North Borneo Chartered Company en bosetning på øya Gaya, like vest for Kota Kinabalu.[5] Den 9. juli 1897 ble bosetningen brent ned og ødelagt av den innfødte frihetskjemperen Mat Salleh. Etter et forsøk på gjenoppbygning, ble bosetningen Gantian etablert på nordsiden av Likasbukta på fastlandet i 1898.[5] Planene for Gantian feilet, og som erstatning ble det grunnlagt en ny bosetning noe lengre sør i 1899, hvor den lille fiskelandsbyen Api-Api lå. Bosetningen fikk navnet Jesselton, etter Sir Charles Jessel. Lokasjonen som ble valgt lå nærmere endepunktet for jernbanen og hadde en dyp naturlig havn.[5] Den 9. november samme år begynte man å klarere landområder, og etterhvert ble det konstruert molo, pir, skipsverft, offentlige kontorer, butikker og hus.[5] I 1902 var jernbanelinjen til byen bygd.[5]

Den 9. januar 1942 invaderte japanske styrker Jesselton, og omdøpte byen til Api.[6] Mot slutten av andre verdenskrig ble byen totalødelagt av de alliertes bomber, og den 15. oktober 1945 trakk japanerne seg tilbake.[6] Samtidig som Nord-Borneo igjen kom under britisk administrasjon den 15. juli 1946, ble hovedstaden flyttet fra Sandakan til Jesselton. Den 30. september 1968 fikk byen sitt nåværende navn, Kota Kinabalu, oppkalt etter Malaysias høyeste fjell, Kinabalu.

Byregionen

[rediger | rediger kilde]
Byregionen markert med grått på kartet.
Sabahs statsmuseum med ulike utstillinger og en «landsby» med de ulike urfolkenes tradisjonelle hus.
Søndagsmarked i Gaya-gata.
Kota Kinabalus bymoské med Kinabalu-fjellet i bakgrunnen.

Kota Kinabalus byregion omfatter et sammenhengende tettstedsområde som strekker seg langs kysten fra byen Tuaran i nord til Kinarut i sør, og videre sørover med satellittbyen Papar. Området har et innbyggertall på 877 889, og er den sjette største byregionen i Malaysia.[7]

Transport og infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Kota Kinabalu internasjonale lufthavn er Malaysias nest største, og er en av de viktigste innfallsporten til Øst-Malaysia, med avganger til nasjonale og internasjonale destinasjoner.[8] Kota Kinabalu havn er landets tredje største med hensyn til fraktet godsmengde.[9] I Sepanggar, nord for bysenteret, ligger en containerhavn, en marinebase og en oljeterminal.

Sabahs statsbaners jernbanelinje har utgangspunkt i Tanjung Aru, like sør for bysenteret. Fra terminalen Jesselton Point er det fergeforbindelser til Bandar Labuan, Serasa i Brunei og til nasjonalparken Tunku Abdul Rahman.[10] I bysenteret ligger to bussterminaler for henholdsvis lokalbusser og forbindelser til byer i sørlig retning. I Imanam, nord for bysenteret, er en bussterminal med ruter som går nord- og østover.

De viktigste hovedveiene i byen er firefeltsveier. Ringveien Jalan Lintas-Jalan Tuaran Bypass knytter sammen forstedene og distriktene. Pan Borneo Highway knytter Kota Kinabalu til Tawau, Brunei og Kuching.

I byen ligger det et 24 hektar stort mangrove- og våtmarksområde tilrettelagt for turisme,[11] og utenfor kysten ligger Tunku Abdul Rahman nasjonalpark som hadde 400 000 besøkende i 2012.[12] Atkinsons klokketårn regnes som Sabahs eldste gjenstående byggverk, bygd til minne om Jesseltons første distriktsoffiser, Francis George Atkinson.[11] De to moskéene Masjid Negeri Sabah, statsmoskéen, og den flytende Masjid Bandaraya Kota Kinabalu, bymoskéen, er oppført i en moderne islamsk arkitektur.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Department of Statistics, Malaysia. (December 2011). "Table 1: Key summary statistics for Local Authority areas, Malaysia, 2010 Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.
  2. ^ Sabah Board of Turism: Kota Kinabalu (Capital City) Arkivert 9. april 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 27. september 2013. (en)
  3. ^ FSC General Assembly Kota Kinabalu: About Kota Kinabalu Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 30. september 2013. (en)
  4. ^ The Star Online 20. september 2010: Rapid development in Kota Kinabalu has its drawbacks. Besøkt 30. september 2013. (en)
  5. ^ a b c d e Danny Wong Tze Ken, From Gaya to Jesselton: A preliminary study on the establishment of a colonial township Arkivert 15. april 2014 hos Wayback Machine.. (en)
  6. ^ a b kotakinabalu.com History Arkivert 15. april 2014 hos Wayback Machine.. (en)
  7. ^ Centrepointsabah: About Kota Kinabalu Arkivert 7. september 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 30. september 2013. (en)
  8. ^ The Star 15. februar 2007: KKIA to become key air hub. Besøkt 19. februar 2014. (en)
  9. ^ Monthly Statistical Bulletin: Sabah. Department of Statistics Malaysia. Sabah, januar 2007.
  10. ^ Sabah Tourism Board: Jesselton Point Waterfront. (en)
  11. ^ a b c Sabah Tourism Board. Besøkt 14. april 2014. (en)
  12. ^ The Sabah Parks Board of Trustees: Visitor figure to Sabah Parks Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 30. september 2013. (en)