Kropp–sinn-problemet

René Descartes’ illustrasjon av kroppslig/sjelelig dualisme. Inndata passerer gjennom sanseorganene til epifysen i hjernen og derfra til den immaterielle sjelen.

Kropp–sinn-problemet (også omtalt som sjel–legemet-problemet eller det psykofysiske problem) handler om å forklare forholdet mellom mentale og kroppslige tilstander, spesielt mellom bevissthet og hjerneaktivitet. Det har lenge vært sinnsfilosofiens sentrale mål å forklare hvordan en (påstått) ikke-materiell bevissthet kan påvirke en (påstått) materiell kropp og vice versa. En todeling i sjel og legeme har dessuten stor betydning i flere religioner. Fra 1900-tallet har også naturvitenskapelige (spesielt nevrovitenskapelige) resultater kunnet gi innspill til debatten, uten at det har blitt oppnådd enighet om hvordan kropp–sinn-problemet kan løses.

Oversikt over de ulike forklaringsmulighetene

Mange ulike forklaringer på kropp–sinn-problemet har blitt foreslått gjennom tidene. De fleste av disse har sine tilhengere også i dag, selv om enkelte har blitt forlatt. De ulike forklaringsmønstrene kan grovt klassifiseres på følgende måte:

1. Monisme – kropp og sinn er ett
   1. Materialisme – bare kroppen er reell, sinnet er en rent kroppslig funksjon
      • herunder fysikalisme og identitetsteori
   2. Idealisme – bare sinnet er reelt, kroppen er en rent åndelig konstruksjon
      • herunder solipsisme – bare mitt sinn er reelt
   3. Nøytral monisme – kropp og sinn består av det samme, som verken er kropp eller sinn
2. Dualisme – både kropp og sinn er reelle og ikke identiske
   1. Parallellisme – kropp og sinn kan ikke påvirke hverandre
   2. Epifenomenalisme – bare kroppen kan påvirke sinnet, men ikke motsatt
   3. Interaksjonisme – kropp og sinn kan gjensidig påvirke hverandre
3. Panpsykisme – alt er både kropp og sinn (det fins monistiske og dualistiske varianter)

Litteratur

• P. Mandik (2013). This is Philosophy of Mind: An Introduction. New York: Wiley. 

Eksterne lenker

• The mind-body problem (essay ved Robert M. Young)