Kurdistans demokratiske parti
Kurdistans demokratiske parti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Irak | ||
| Offisielt navn | پارتی دیموکراتی کورد (PDK) | ||
| Leder(e) | Massoud Barzani | ||
| Grunnlegger(e) | Mustafa Barzani | ||
| Grunnlagt | 16. august 1946 | ||
| Hovedkvarter | Arbil | ||
| Ideologi | Kurdisk nasjonalisme populisme konservatisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
| Farge | gul | ||
| Nettsted | www.kdp.info (ku) | ||
| Kurdistans parlament | 45 / 111
| ||
| Iraks representantråd | 25 / 329
| ||
| Flagg | |||
 | |||
Kurdistans demokratiske parti (KDP) (kurdisk: دەمۆکراتا کوردستانێ Partiya demokrata kurdistanê) er et politisk parti blant kurderne i Irak. Partiets president Massoud Barzani er også president for Regionen Kurdistan i Irak.
Historie fram til 1991
[rediger | rediger kilde]Kurdistans demokratiske parti ble opprettet i 1946 etter mønster av det iranske partiet med samme navn. Frigjøringshelten Mustafa Barzani ble valgt til partiets første president, selv om han ikke var tilstede på stiftelseskongressen i Suleimania. Barzani var på dette tidspunktet militær leder for den kurdiske Mahabad-republikken i Iran.
Barzani flyktet i 1947 til Sovjetunionen, mens partiet førte en lavintensiv geriljakrig mot den irakiske regjering. Etter revolusjonen i 1958 vendte Mustafa Barzani tilbake til Irak, men ble snart uenig med den arabiske eliten i Bagdad. Han stilte seg i spissen for KDPs væpnede styrker, pesh merga (de som står overfor døden) og etablerte kontroll over store deler av de kurdiske fjellområdene.
I 1970 ble det inngått en avtale mellom KDP og det nye Baath-regimet i Bagdad, som etablerte et selvstyrt kurdisk område i Nordirak. Det brøt likevel snart ut nye kamper, og KDP fikk støtte fra såvel Iran som Israel.
I 1975 inngikk baathlederen Saddam Hussein en avtale med sjahen av Iran om Shatt al-Arab, en omstridt grenseelv mellom Iran og Irak i sør. Sjahen avbrøt umiddelbart all støtte til KDP, og Mustafa Barzani måtte igjen flykte, denne gangen til USA der han døde året etter.
Barzanis autoritære lederstil hadde drevet flere grupper ut av partiet. Etter nederlaget i 1975 slo noen av disse seg sammen med den marxistleninistiske organisasjonen Komala og opprettet det konkurrerende partiet Kurdistans patriotiske union, med Jalal Talabani som leder. PUK og KDP har siden knivet om å være den fremste representanten for kurderne i Irak.
Etter at Saddam Hussein i 1980 gikk til krig mot Iran, gjenopptok KDP under ledelse av Mustafa Barzanis sønn Massoud barzani den væpnede kampen med iransk støtte. Store deler av irakisk kurdistan ble frigjort av pesh mergas fra KDP, PUK og andre væpnede kurdsike grupper.
I 1987 og 1988 gikk den irakiske hæren til motoffensiv, raserte tusenvis av landsbyer og massakrerte titusener av kurdere. Det ble også brukt giftagass under denne kampanjen som av internasjonale observatører karakteriseres som folkemord.
Etter gassangrepet på byen Halabja i mars 1988 brøt den kurdiske motstanden sammen, og KDPs ledelse flyktet til Iran.
Fra 1991 til 2003
[rediger | rediger kilde]Etter den første gulfkrigen i 1991 oppsto det et maktvakuum i Nordirak. Kurdere gjorde opprør og jaget den irakiske hæren på flukt. Lederne for KDP og PUK vendte tilbake fra eksil og forsøkte å ta kontroll over situasjonen. Regjeringshæren slo imidlertid nok engang tilbake, og jagde hundretusener av kurdere på flukt. En sikker sone for noen av disse flyktningene ble opprettet ved grensa til Tyrkia etter mandat fra FN.
I 1992 trakk Saddam Hussein sin administrasjon ut av de kurdiske områdene, og regnet med at samfunnet der ville bryte sammen. De kurdiske partiene klarte imidlertid å etablere en ny administrasjon, og KDP tok på denne måten makta over et område fra utkanten av byen Arbil til den tyrkiske grensa ved Zakho, mens PUK kontrollerte området østover til Iran.
I 1994 brøt det ut kamper mellom PUK og KDP. KDPs styrker ble drevet på defensiven, og Massoud Barzani ba Saddam Hussein om hjelp. Irakiske regjeringsstyrker erobret deretter Arbil sammen med KDPs folk og jaget PUK over grensa til Iran. Derfra vendte PUK snart tilbake med støtte fra den iranske hæren.
I 1998 ble det etter amerikansk press mot både PUK og KDP opprettet en våpenhvilelinje øst for Arbil. I praksis var det dermed etablert to kurdiske ministater i Nordirak.
Situasjonen etter 2003
[rediger | rediger kilde]
I 2003 støttet både KDP og PUK den amerikanskledede invasjon av Irak, og kurdiske styrker tok kontroll over byene Kirkuk og Mosul og andre områder med betydelig kurdisk bosetting.
KDP deltar etter 2003 aktivt i koalisjonsregjeringen i Bagdad, og har også forsonet seg med sine rivaler i PUK. De to partienes områder er slått sammen til regionen Kurdistan, som nå er offisielt anerkjent i den irakiske grunnloven.
Massoud Barzani ble valgt til president for Kurdistan av det kurdiske parlamentet i 2005, og ble gjenvalgt med nesten 70% av stemmene ved alment valg i 2009. Hans nevø Nechirvan Barzani har vært statsminister for regionen, og mange andre medlemmer av Barzaniklanen har framtredende posisjoner.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ku) Offisielt nettsted
- (en) Kurdistan Democratic Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
