Lý-dynastiet

Lý-dynastiet (hán việt: 李朝; Lý Triều; vietnamesisk: 家李; Nhà Lý; IPA: ɲâː lǐ), også kjent som Det senere Lý-dynastiet (Nhà Hậu Lý; IPA: ɲâː hə̂ˀw lǐ) var et dynasti i Vietnams historie som styrte Vietnam, da kjent som Đại Cồ Việt og siden Lý Thánh Tôngs regjeringstid som Đại Việt i 216 år, fra 1009, da Lý Công Uẩn, som keiser kjent som Lý Thái Tổ, etterfulgte Det tidligere Lê-dynastiet, til 1225, da den da åtte år gamle keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng ble tvunget av Trần Thủ Độ til å abdisere til fordel for sin mann Trần Cảnh, som så opprettet Trần-dynastiet.

Lý-dynastiet var det første vietnamesiske dynastiet som holdt makten i landet i mer enn et par tiår, og slik klarte de å sikre og forstørre landets territorier. Selv om Lý-keiserne personlig var troende buddhister, vokste innflytelsen fra den kinesiske konfucianismen, og det første universitetet i Việt Nam, Litteraturtempelet i Hà Nội, ble åpnet i 1070 for å utnevne sivile tjenestemenn som ikke kom fra de adelige familiene. Politisk sett bygde de opp et administrasjonssystem som baserte seg på lover heller enn på autokratiske prinsipper. At de valgte Đại La-citadellet, senere kalt Thăng Long og i dag Hà Nội, viste at de holdt på makten på grunn av den sterke økonomien, og sammenlignet med tidligere, mer militaristiske, dynastiet ble de godt likt av sine undersåtter.

Historie

Opprettelsen

Etter Việt Nams første keiser Đinh Bộ Lĩnh, som i 938 hadde sikret landets uavhengighet ved å beseire en kinesisk styrke i det første slaget på Bạch Đằng i 938, døde i 979, forsøkte Song-dynastiet å gjenopprette kinesisk kontroll over Việt Nam. Lê Hoàn, øverstkommanderende for Đinh Bộ Lĩnhs hær, overtok tronen, og slo tilbake den kinesiske i 981 i det andre slaget på Bạch Đằng. Lý Công Uẩn, som opprinnelig var en foreldreløs buddhistisk novise ved Cổ Pháp-pagoden og som siden ble kommandant for palassvaktene, etterfulgte Det tidlige Lê-dynastiets siste keiser Lê Ngọa Triều i 1009, og dermed ble Det store Lý-dynastiet grunnlagt., med Lý Công Uẩn som keiser Lý Thái Tổ.

Dynastiets utvikling

De tidlige Lý-keiserne opprettet en velstående stat med et stabilt monarki som leder for en sentralisert administrasjon. I 1054 skiftet Lý Thái Tổs etterfølger Lý Thái Tông rikets navn fra Đại Cồ Việt til Đại Việt ("Store Việt").

Đại Việts første århundre under Lý-dynastiets styre ble kjennetegnet av kriger mot Song-dynastiets Kina og de to indiskpåvirkede kongedømmene Khmerriket og Champa i sør. Etter at Đại Việt suksessfullt hadde seiret over trusselen fra disse rikene, ble Lý-dynastiets andre århundre relativt fredelig, slik at Lý-keiserne kunne opprette en buddhistisk herskertradisjon beslektet med de andre samtidige sørøstasiatiske buddhistiske kongedømmene. Buddhismen ble på en måte rikets statsreligion, da keiserfamiliens medlemmer og adelen dro på pilegrimsferder, støttet bygningen av pagoder og til og med noen ganger ble munker, og var også ellers aktive i buddhistiske ritualer. De buddhistiske munkene ble en privilegert samfunnsklasse med egne landområder, og ble unntatt fra skatter og militære tjenester. Samtidig ble en stadig mer vietnamifisert utgave av buddhismen assosiert med magi, ånder og medisin stadig mer populær blant befolkningen.

Lý-herskerne støttet forbedringen av Đại Việts jordbrukssystem ved å konstruere og reparere demninger og kanaler og ved å la soldater vende hjem til sine landsbyer seks måneder i året for å jobbe på åkrene. Mens deres territorier og befolkning økte, begynte Lý-keiserne å se på Sòng-Kina som en modell for å organisere en sterk og sentraladministrert stat. Lavere embedsmenn ble valgt ut ifra eksaminasjoner for første gang i 1075, og et treningsinstitutt for siviltjeneste og et keiserlig akademi ble opprettet i 1076. Fram til 1089 hadde et fast hierarki av statsembedsmenn blitt opprettet, hvor både sivile og militære tjenestemenn var gradert inn i ni grader. Eksaminasjon ble obligatorisk for embedene, og litterære konkurranser ble holdt for å gradere embedsmennene.

Champa og Khmerriket - ekspansjon sørover

Det var under Lý-dynastiet at vietnameserne begynte sin langvarige erobring av sørlige områder (Nam Tiến - "Marsjen sørover") på bekostning av Champa og Khmerriket. Lê Hoàn hadde inntatt chamhovedstaden Indrapura i 982, og chamene opprettet da en ny hovedstad i Vijaya. Også denne byen ble to ganger inntatt av vietnameserne, og i 1079 ble chamene tvunget til å overføre sine tre nordligste provinser til Lý-herskerne (se kart). Kort tid senere begynte vietnamesiske bønder å flytte til de ikkekultiverte tidligere chamlandene, og omgjorde dem til risåkre, mens de stadig flyttet lenger sørover, delta for delta, langs den tynne kyststripen som hadde vært Chamrikets land. Lý-dynastiet og Champa utkjempet totalt ti kriger.

Krig mot Sòng-dynastiet

Đại Việt ble under Lý-dynastiet regnet som vasallstat under Song-dynastiet, selv om riket ved høyden av sin makt hadde sendt soldater inn i kinesiske områder for å kjempe mot Sòng-riket.

I 1075 fortalte Sòngs statsminister Wang Anshi keiser Shenzong av Song at Đại Việt nesten hadde blitt ødelagt av Champa, og at riket hadde under titusen overlevende soldater, og at dette dermed ville være en god anledning til å annektere Đại Việt. Sòng-keiseren mobiliserte soldater og utstedte et dekret som forbød alle rikets provinser å handle med Đại Việt. Da Lý-keiseren Lý Nhân Tông hørte om dette, sendte han Lý Thường Kiệt og Tôn Đản til Kina med mer enn 100.000 soldater for å utføre et preemptivt angrep mot Sòng-soldatene. I det følgende førti dager lange slaget nær dagens Nanning seiret Đại Việt-soldatene, og tok til fange generalene for tre Sòng-arméer. I 1076 inngikk Sòng en allianse med Champa og Khmerriket og sendte soldater for å invadere Đại Việt. Lý-keiseren sendte igjen Lý Thường Kiệt, en av Đại Việts store strateger, som satte opp stolper i Như Nguyệt-elva før han lokket Sòng soldatene inn i en felle hvor mer enn 1000 kinesiske soldater ble drept, slik at kineserne ble tvunget til å trekke seg ut av landet. Ifølge legenden var det også rundt denne tiden at Lý Thường Kiệt skrev det berømte diktet Nam quốc sơn hà ("Sørlandets fjell og elver"), som hevdet vietnamesernes rett over Đại Việt. Dette diktet har blitt regnet som Việt Nams første uavhengighetserklæring.

Nedgangstiden

I dynastiets siste tredve år hadde landet blitt herjet av kriger mellom forskjellige rivaliserende krigsherrer. Den ødeleggende borgerkrigen endte med seier til keiserlige styrken ledet av Trần Thủ Độ, Trần-klanens overhode. Noen år senere måtte dynastiets siste hersker, den åtte år gamle keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng gi fra seg tronen til sin mann Trần Cảnh, en av Trần Thủ Độs nevøer, som deretter opprettet Trần-dynastiet, som kom til å styre fram til 1400. Noen av Lý-klanens medlemmer flyktet i 1226 til Kongedømmet Goryeos Korea etter at riket deres hadde blitt styrtet.

Styresett

Administrasjon

I 1010 endret keiser Lý Thái Tổ đạo-systemet med ti provinser til lộ-systemet med 24. Lộene ble videre inndelt i châuer i fjellene og i phủer i lavlandene. Châuene og phủene ble videre delt inn i huyệner og giáper, og under dem igjen var hươnger og ấper.

Embedsmannsystemet

Rett under keiseren var thái-stillingene, som var tam thái for de tre gradene av lærde embedsmenn (thái sư, thái bảo og thái phó) og thái úy for militære offiserer. Under tháiene var stillinger som thiếu-stillinger som tThiếu sư, thiếu bảo, thiếu phó og thiếu úy.

Lovgivning

Under Lý-dynastiet ble Đại Việts lover først og fremst basert på keiserlige dekreter, selv om en lovsamling angående sivil lovgivning, straffelover, rettssakslover og giftemålslover. Siden Lý-herskerne var troende buddhister, var straffene under Lý-dynastiet relativt milde.

Økonomi

Jordbruket var den klart viktigste delen av Đại Việts økonomi. Teknisk sett var alle dyrkede landområder keiserens eiendom. Hver landsby tildelte jordbruksområder til husholdningene, og husholdene dyrket sine tildelte områder og betalte årlige skatter, og deltok i pålagte arbeidstjenester og militære tjenester.

Hoffet prøvde å hjelpe jordbrukerne ved å bygge demninger og vanningssystemer. Slakting av okser og vannbøfler var strengt forbudt, siden trekkraften til disse dyrene var uunnværlig i jordbruket.

Lý-dynastiet oppfordret også til handel med fremmede land, hovedsakelig Song-dynastiet, Kediri på Java og Siam. Handelen mellom vietnameserne og kineserne i grenseområdene blomstret, og private og offisielle handelsmenn besøkte ofte kinesiske handelshavner i dagens Guangxi for å handle krydder, elfenben og salt med silke. Lý-dynastiet grunnla havna Vân Đồn i dagens Quảng Ninh-provins, som i flere hundre år var en viktig handelshavn i Sørøst-Asia. Samtidig forsøkte Lý-hoffet, særlig under Lý Thái Tông, å fremme bruken av vietnamesiske produkter.

Av ukjente grunner forbød keiser Lý Cao Tông handel med salt og metall, noe som førte til uro og opprør rettet mot det sentrale hoffet, som senere kom til å føre til Lý-dynastiets kollaps.

Keisere

Tempelnavn	Æranavn	Personlig navn	Livsløp	Regjeringsperiode	Posthumt navn	Tempel
Lý Thái Tổ	Thuận Thiên (1010-1028)	Lý Công Uẩn	974-1028	1009–1028	Thần vũ Hoàng đế	Thọ Lăng
Lý Thái Tông	Thiên Thành (1028-1034) Thông Thụy (1034-1039) Càn Phù Hữu Đạo (1039-1042) Minh Đạo (1042-1044) Thiên Cảm Thánh Vũ (1044-1049) Sùng Hưng Đại Bảo (1049-1054)	Lý Phật Mã	1000–1054	1028–1054		Thọ Lăng
Lý Thánh Tông	Long Thụy Thái Bình (1054-1058) Chương Thánh Gia Khánh (1059-1065) Long Chương Thiên Tự (1066-1068) Thiên Thống Bảo Tượng (1068-1069) Thần Vũ (1069-1072)	Lý Nhật Tôn	1023–1072	1054–1072	Ứng thiên Sùng nhân Chí đạo Uy khánh Long tường Minh văn Duệ vũ Hiếu đức Thánh thần Hoàng đế	Thọ Lăng
Lý Nhân Tông	Thái Ninh (1072-1076) Anh Vũ Chiêu Thắng (1076-1084) Quảng Hựu (1085-1092) Hội Phong (1092-1100) Long Phù (1101-1109) Hội Tường Đại Khánh (1110-1119) Thiên Phù Duệ Vũ (1120-1126) Thiên Phù Khánh Thọ (1127-1127)	Lý Càn Đức	1066–1127	1072–1127	Hiếu từ Thánh thần Văn vũ Hoàng đế	Thiên Đức Lăng
Lý Thần Tông	Thiên Thuận (1128-1132) Thiên Chương Bảo Tự (1133-1138)	Lý Dương Hoán	1116–1138	1128–1138	Quảng nhân Sùng hiếu Văn vũ Hoàng đế	Thọ Lăng
Lý Anh Tông	Thiệu Minh (1138-1140) Đại Định (1140-1162) Chính Long Bảo Ứng (1163-1174) Thiên Cảm Chí Bảo (1174-1175)	Lý Thiên Tộ	1136–1175	1138–1175	Thể thiên Thuận đạo Duệ văn Thần võ Thuần nhân Hiển nghĩa Huy mưu Thánh trí Ngự dân Dục vật Quần linh Phi ứng Đại minh Chí hiếu hoàng đế.	Thọ Lăng
Lý Cao Tông	Trinh Phù (1176-1186) Thiên Tư Gia Thụy (1186-1202) Thiên Gia Bảo Hựu (1202-1204) Trị Bình Long Ứng (1204-1210)	Lý Long Trát (Lý Long Cán)	1173–1210	1175–1210	chưa biết	Thọ Lăng
Lý Huệ Tông	Kiến Gia (1211-1224)	Lý (Hạo) Sảm	1194–1226	1211–1224	chưa biết	Thọ Lăng
Lý Chiêu Hoàng	Thiên Chương Hữu Đạo (1224-1225)	Lý Phật Kim (Lý Thiên Hinh)	1218–1278	1224–1225	chưa biét	Cửa Mả Lăng

Eksterne lenker

(en) Lý dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons