Lars Hörmander
| Lars Hörmander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lars Valter Hörmander 24. jan. 1931[1][2][3][4]  Mjällby | ||
| Død | 25. nov. 2012[1][5][2][3] (81 år) Malmö | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lunds universitet (1948–1955)[6] Spyken (1946–1948)[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Marcel Riesz Lars Gårding[7] | ||
| Søsken | Olof Hörmander[6] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund[8][9] | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien
Accademia Nazionale dei Lincei National Academy of Sciences (1976–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Mathematics)[10] American Mathematical Society (2012–) (Fellow of the American Mathematical Society)[11][12] | ||
| Utmerkelser | Fieldsmedaljen (1962) Wolf Prize in Mathematics (1988) (statsborgerskap: Sverige)[6] Steele Prize for Mathematical Exposition (2006)[13][6] Fellow of the American Mathematical Society (2013)[11][12] | ||
| Arbeidssted | Lunds universitet (1968–1996) (avslutningsårsak: Emeritus)[6] Stockholms universitet (1957–1964)[6] Institute for Advanced Study (1964–1968)[6][14] | ||
| Fagfelt | Partiell differensialligning, matematikk[15] | ||
| Doktorgrads- studenter | 16 oppføringer
Vidar Thomée (1959)[7]
Germund Dahlquist (1958)[7] Anders Melin (1973)[7] Nils Dencker (1981)[7] Christer Kiselman (1966)[7] Johannes Sjöstrand (1972)[7] Luigi Rodino (1974)[7] Jan Boman (1967)[7] Lars Nystedt (1973)[7] Göran Björck (1966)[7] Ragnar Sigurdsson (1984)[7] Peter Pettersson (1994)[7] Hans Lindblad (1989)[7] Anders Källén (1979)[7] Arne Enqvist (1974)[7] Gudrun Gudmundsdottir (1975)[7] | ||
| Kjent for | Hörmander's condition Q2374446 | ||
Lars Valter Hörmander (født 24. januar 1931 i Mjällby i Blekinge i Sverige, død 25. november 2012 i Malmö[16]) var en svensk matematiker som har blitt kalt «den fremste bidragsyter til den moderne teori for lineære partielle differensialligninger». Han fikk Fieldsmedaljen i 1962 og Wolfprisen i 1988.[17] Hans Analyse av lineærpartielldifferensielle operatører I–IV, blir sett på som et standardverk innen temaet lineærpartielldifferensielle operatører.
Hörmander fullførte sin Doctor of Philosophy i 1955 ved Lunds universitet. Hörmander jobbet da ved Stockholms universitet, ved Stanford University og ved The Institute for Advanced Study in Princeton. Han vendte tilbake til Lunds universitet som professor fra 1968 til 1996, da under tittelen professor emeritus.
Han fikk Leroy P. Steele-prisen i 2006.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 70062, oppført som Lars Valter Hörmander[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122807998, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «In Memoriam of Lars Hörmander», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 30. november 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.svenskagravar.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.svenskagravar.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ams.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ams.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ias.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2003195155, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «In Memoriam of Lars Hörmander». Lunds universitet. Arkivert fra originalen 3. desember 2012. Besøkt 10.12.2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2012. Besøkt 10. desember 2012.
- ^ «Wolfprisen 1988» (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2012. Besøkt 13. juli 2011.