Liang-dynastiet

Kinas historie Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Det vestlige Zhōu-dynasti				Zhōu
Vår- og høstannalenes tid			Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti				Hàn
Xīn
Det østlige Hàn-dynasti
De tre rikers tid
Vestlige Jìn				Jìn
16- kongerikene		Østlige Jìn
Nord- og Sør-dynastienes tid
Suí-dynastiet
Táng-dynastiet (avbrutt av Andre Zhōu)
Liáo		De fem dynastier og ti kongedømmer
		Sòng- dynastiet		Sòng
Jīn	Vest Xià	Sørlige Sòng
Yuán-dynastiet
Míng-dynastiet
Qīng-dynastiet
Republikken Kina
Folkerepublikken Kina 1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002-				Republikken Kina (Táiwān)
Tidstavle over kinesisk historie Kinas historie Kinas militærhistorie

Liang-dynastiet (kinesisk: 梁朝, pinyin: Liáng cháo (502-557), også kjent som Det sørlige Liang-dynasti (南梁), var det tredje av Sørdynastiene i Kina, og ble etterfulgt av Chen-dynastiet. Det vestlige Liang-dynastiet (西梁), med sin hovedstad lagt til Jiangling i 555 av keiser Xuan, et barnebarn av Liangs grunnlegger keiser Wu, gjorde krav på å være Liang-dynastiets legitime fortsettelse; det var understilt i tur og orden Det vestlige Wei-dynasti, Det nordlige Zhou-dynasti og Sui-dynastiet, og ble avskaffet av keiser Wen av Sui i 587.

Noen historikere oppfatter Liang-dynastiet som en «gullalder» i det gamle Kina, og at dynastiets fall vesentlig hemmet Kinas fremvekst som stormakt. Men denne teorien er omstridt.

Sluttåret for Liang-dynastiet er gjenstand for uenighet blant historikerne. Mange historikere anser at slutten var ved avslutningen av keiser Jings herrevelde i 556, da han ble tvunget til å fratre tronen til fordel for Chen Baxian, som opprettet Chen-dynastiet. Andre anser avskaffelsen av Vest-Liang i 587 som Liang-dynastiets egentlige avslutning.

Herskere av Liang-dynastiet (502-557)

Posthume navn	Slektsnavn og gitte navn	Regjeringsperioder	Æranavn og deres tidsperioder
Konvensjon: Liang + posthumt navn
Keiser Wu av Liang - Wu Di (武帝 Wǔ Dì)	Xiao Yan (蕭衍 Xiāo Yǎn)	502-549^[1]	Tianjian (天監 tiān-jiān) 502-519 Putong (普通 pǔ-tōng) 520-527 Datong (大通 dà-tōng) 527-529 Zhongdatong (中大通 zhōng-dà-tōng) 529-534 Datong (大同 dà-tóng) 535-546 Zhongdatong (中大同 zhōng-dà-tóng) 546-547 Taiqing (太清 tài-qīng) 547-549
Keiser Jianwen av Liang - Jianwen Di (簡文帝 jiān wén dì)	Xiao Gang (蕭綱 xiāo gāng)	549-551	Dabao (大寶 dà bǎo) 550-551
Prins av Yuzhang - Yu Zhang Wang (豫章王 yù zhāng wáng)	蕭棟 xiāo dòng	551-552	Tianzheng (天正 tiān zhèng) 551-552
Keiser Yuan av Liang - Yuan Di (元帝 yuán dì)	蕭繹 xiāo yì	552-555^[2]	Chengsheng (承聖 chéng shèng) 552-555
Marquess av Zhenyang - Zhen Yang Hou (貞陽侯 zhēn yáng hóu)	蕭淵明 xiāo yuān míng	555	Tiancheng (天成 tiān chéng) 555
Keiser Jing av Liang - Jing Di (敬帝 jìng dì)	蕭方智 xiāo fāng zhì	555-557^[3]	Shaotai (紹泰 shào tài) 555-556 Taiping (太平 tài píng) 556-557

Det vestlige Liang-dynasti 555-587

Tempelnavn (Miao Hao 廟號 miào hào)	Posthume navn ( Shi Hao 諡號 )	Personlige navn	Regjeringstider	Æranavn (Nián Hào 年號) og deres tidsperioder
Konvensjon: Xi Liang + posthumt navn
Nota bene: Noen historikere betrakter Det vestlige Liang som en fortsettelse av Liang-dynastiet ettersom det ble grunnlagt av Xiao Cha (Keiser Xuan), et barnebarn av Xiao Yan (keiser Wu), grunnleggeren av Liang-dynastiet.
Zhong Zong (中宗 zhōng zōng)	Xuan Di (宣帝 xuān dì)	蕭詧 xiāo chá	555-562	Dading (大定 dà dìng) 555-562
Shi Zong (世宗 shì zōng)	Xiao Ming Di (孝明帝 xiào míng dì)	蕭巋 xiāo kuī	562-585	Tianbao (天保 tiān bǎo) 562-585
Fantes ikke	Xiao Jing Di (孝靖帝 xiào jìng dì eller Ju Gong (莒公 jǔ gōng))	蕭琮 xiāo cóng	585-587	Guangyun (廣運 guǎng yùn) 562-585

Referanser

^ Keiser Wus nevø Xiao Zhengde, prinsen av Linhe, som sluttet seg til Hou Jings oppstand, ble erklært keiser av Hou i 548, men etter Hous seier over keiser Wu i 549 ble han avsatt og drept av Hou, og derfor er det ikke vanlig å betrakte ham som genuin keiser.
^ Keiser Yuans bror Xiao Ji, prins av Wuling, erklærte seg også som keiser i 552, men han ble beseiret og drept av keiser Yuan i 553. Derfor betraktes han vanligvis ikke som genuin keiser.
^ I 558, ett år etter at keiser Jing hadde avstått tronen til Chen Baxian (og var blitt drept av Chen), ble hans nevø Xiao Zhuang, prinsen av Yongjia, erklært til Liang-keiser av general Wang Lin med støtte fra Det nordlige Qi. I 560 ble Wang Lin slått av Chen-styrker, og både han og Xiao Zhuang måtte flykte til Det nordlige Qi. Det er omstridt hvorvidt Xiao Zhuang burde regnes som Liang-keiser.

Litteratur

«Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 3 (3/4): 223–253. 1938. JSTOR 2717776.
«Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 4 (3/4): 230–283. 1939. JSTOR 2717776.
Medieval Chinese Warfare, 300–900. ISBN 0-415-23954-0.
Ebrey, Patricia Buckley; Walthall, Anne; Palais, James B. (2006). East Asia: A Cultural, Social, and Political History. Boston: Houghton Mifflin. ISBN 978-0-618-13384-0.
China between Empires: The Northern and Southern Dynasties. Harvard University Press. 2009. ISBN 978-0-674-02605-6.
Miller, Roy Andrew (1959): Accounts of Western Nations in the History of the Northern Chou Dynasty. University of California Press.
Wright, Arthur F. (1959). Buddhism in Chinese History. Stanford: Stanford University Press.

[1] Keiser Wus nevø Xiao Zhengde, prinsen av Linhe, som sluttet seg til Hou Jings oppstand, ble erklært keiser av Hou i 548, men etter Hous seier over keiser Wu i 549 ble han avsatt og drept av Hou, og derfor er det ikke vanlig å betrakte ham som genuin keiser.

[2] Keiser Yuans bror Xiao Ji, prins av Wuling, erklærte seg også som keiser i 552, men han ble beseiret og drept av keiser Yuan i 553. Derfor betraktes han vanligvis ikke som genuin keiser.

[3] I 558, ett år etter at keiser Jing hadde avstått tronen til Chen Baxian (og var blitt drept av Chen), ble hans nevø Xiao Zhuang, prinsen av Yongjia, erklært til Liang-keiser av general Wang Lin med støtte fra Det nordlige Qi. I 560 ble Wang Lin slått av Chen-styrker, og både han og Xiao Zhuang måtte flykte til Det nordlige Qi. Det er omstridt hvorvidt Xiao Zhuang burde regnes som Liang-keiser.

[1]

[2]

[3]