Luis Arce
| Luis Arce | |||
|---|---|---|---|
_Cropped_II.png) | |||
| Født | Luis Alberto Arce Catacora 28. sep. 1963  (61 år)La Paz | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
| Utdannet ved | Higher University of San Andrés (akademisk grad: lisensiat, studieretning: samfunnsøkonomi) University of Warwick (akademisk grad: Magister, studieretning: samfunnsøkonomi)[1] | ||
| Utdannelse | Mastergrad i økonomi | ||
| Ektefelle | Lourdes Brigida Durán Romero | ||
| Parti | Movimiento al Socialismo (2020–2023) | ||
| Nasjonalitet | Bolivia | ||
| Bolivias president | |||
| 8. november 2020– | |||
| Visepresident | David Choquehuanca | ||
| Forgjenger | Jeanine Áñez (fung.) | ||
| Bolivias økonomiminister | |||
| 23. januar–10. november 2019 | |||
| Regjering | Evo Morales | ||
| Forgjenger | Mario Guillén Suárez | ||
| Etterfølger | José Luis Parada Riviero | ||
| 23. januar 2006–24. juni 2017 | |||
| Forgjenger | Waldo Gutiérrez Iriarte | ||
| Etterfølger | Mario Guillén Suárez | ||
| Signatur | |||
 | |||
Luis Alberto «Lucho» Arce Catacora (født 28. september 1963) er en boliviansk politiker for det sosialistiske partiet Movimiento al Socialismo (MAS), som har vært Bolivias president siden 8. november 2020. Under Evo Morales’ presidentperiode var han økonomiminister fra 2006 til 2017, og igjen fra 23. januar 2019 til kuppet 10. november samme år. Han ble valgt til president i 2020 med 55% av stemmene[2], og tiltrådte stillingen 8. november samme år.[3]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Arce ble født i La Paz og vokste opp i en familie som tilhørte middelklassen. Foreldrene var lærere. Han tok en bachelorgrad i økonomi på Universidad Mayor de San Andrés i La Paz, før han fullførte studiene ved University of Warwick i Coventry i Storbritannia hvor han fullførte sin mastergrad i 1997. Han begynte å jobbe for Bolivias sentralbank i 1987, hvor han jobbet fram til han ble tilbudt en plass i president Evo Morales’ regjering.
I 2006 ble han utpekt av Morales som økonomiminister. Arce har blitt kreditert som «mesterhjernen» bak Bolivias økonomiske vekst i perioden. Han var ansvarlig for nasjonaliseringen av hydrokarbon-, telekommunikasjons- og gruveselskapene i Bolivia. Under hans periode økte bruttonasjonalproduktet med 344% og den ekstreme fattigdommen ble redusert fra 38% til 18% av befolkningen.[4][5] Før presidentvalget i 2014 ga Wall Street Journal Arce mye av æren for Morales' popularitet.[6] Som en teknokrat med middelklassebakgrunn og høyere utdanning fra utlandet, og uten Morales' karisma, har Arce blitt omtalt som Morales' «rake motsetning» når det kommer til image.[7]
Etter uroen i forbindelse mot det omstridte valget i 2019, som endte med at Morales ble tvunget til å gå av, ble det annonsert at nye valg ville skje, men valget ble utsatt flere ganger med koronaviruspandemien som begrunnelse. 19. januar 2020 annonserte Morales at Arce hadde blitt valgt som MAS' presidentkandidat, med tidligere utenriksminister David Choquehuanca som visepresidentkandidat, etter et åtte timer langt møte i Argentina.[8] Arce møtte Carlos Mesa som sin hovedmotstander i valget, etter at fungerende president Jeanine Áñez og Jorge Quiroga hadde trukket seg for å samle seg bak Mesa. De fleste meningsmålinger under valgkampen indikerte at Arce lå an til å vinne første runde i valget, men at han ikke ville lykkes i å vinne med stor nok margin til å unngå en andre runde (for å unngå en andre runde ville Arce trenge enten minst 50% av stemmene, eller 40% av stemmene samt 10 prosentpoeng flere stemmer enn motkandidaten). 19. oktober kom imidlertid en valgdagsmåling etter 20% av stemmene var talt opp, som viste at Arce hadde fått 52,4% av stemmene, som er nok til å unngå en andre runde. Arce og MAS erklærte seier. Arce erklærte at Bolivia har «gjenvunnet demokratiet og håpet», og lovet å styre for alle bolivianere og skape en nasjonal samlingsregjering.[9] Mesa erkjente nederlag etter at valgdagsmålingen viste klar seier til Arce.[9] Etter at alle stemmene var talt opp, hadde Arces valgseier økt til 55% av stemmene, mot Mesas 29%.[2]
Arce har planer om å fortsette innsatsen som Morales igangsatte i løpet av sin siste periode for å diversifisere økonomien og gjøre den mindre sårbar for varierende priser på råvarer. Mens fokuset i Morales' siste periode var på økt utvinning av jern, sink og litium i sin siste presidentperiode, har Arce planer om industrialisering i form av produksjon av stål, plast og litium-ionbatterier.[10] I løpet av valgkampen har han uttrykt at han ønsker å fortsette den økonomiske politikken som ble ført da han var økonomiminister, og øke offentlige investeringer som et virkemiddel for å oppnå økonomisk vekst.[11] Arce mener nedskjæringer vil være nødvendig på grunn av den økonomiske situasjonen i forbindelse med koronaepidemien, men at investeringer vil bli spart. Han har avvist at Morales vil spille noen rolle i hans regjering til tross for at han er leder for MAS, men ønsker å la ham returnere til Bolivia.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ warwick.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NTB (23. oktober 2020). «Bolivia: Klar valgseier til Luis Arce fra MAS». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ Reuters, Claudia Dominguez, CNN and. «Bolivia's Luis Arce sworn in as president as socialists return to power». CNN. Besøkt 10. november 2020.
- ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «¿Cuáles son las claves del éxito económico boliviano? | DW | 12.07.2019». DW.COM (på spansk). Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ «Bolivia redujo a mayor ritmo la pobreza extrema - La Razón». web.archive.org. 26. januar 2020. Archived from the original on 26. januar 2020. Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ Otis, John (10. oktober 2014). «Bolivian Leader’s Re-Election Calling Card: Socialist Economy Minister». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 19. oktober 2020.
- ^ «MAS appeal in Bolivia». GZERO Media (på engelsk). 19. oktober 2020. Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ Staff, Reuters (19. januar 2020). «Morales announces candidates for MAS party in Bolivia's elections». Reuters (på engelsk). Besøkt 19. oktober 2020.
- ^ a b Abdalla, Jihan. «Luis Arce presumed winner of Bolivia presidential election». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 19. oktober 2020.
- ^ Lundeberg, Heidi (20. oktober 2020). «Den store tilbakekomsten». Klassekampen. s. 20-21.
- ^ «Socialists Retake Bolivia a Year After Morales Was Ousted». finance.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ «Bolivia’s Luis Arce says ‘no role’ for Evo Morales in new gov’t». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2020.