Lystslott
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et lystslott (fransk: maison de plaisance) er en betegnelse på et lite slott som benyttes til innehaverens private fornøyelse og rekreasjon, utenfor hoffets seremoniell og statsplikter.
Ved begynnelsen av renessansen våknet det i Europas aristokrati et ønske om mer representative slott, og gradvis ble de gamle borgene forlatt eller ombygd fra festninger til mer beboelige residenser. I årenes løp vokste mange adelsseter til store slott, og samtidig endret hoffseremoniellet seg. Fyrstene var i økende grad midtpunkt for et overdådig og luksuriøst hoffhold, som nådde sitt høydepunkt under absolutismen. Aristokratiet var omgitt av hoffmenn, utsendinger, supplikanter, kunstnere og tjenere og ofte flommet residensene formelig over av mennesker.
Ønsket om mer intimitet førte til at det ble bygget lystslott, som ofte bare en bestemt krets av personer hadde tilgang til. Hit kunne eieren trekke seg tilbake med sin familie eller sin elskerinne, og her kunne han hengi seg til fritid og fornøyelse. Lystslottet var framfor alt et sted for fester, for dans og musikk, ofte også litteratur og maleri. De dannet derved en motsats til den egentlige residensen, som ofte lå i nærheten, og som var åsted for statens affærer og hvor etikette nøye måtte følges.
Høydepunktet for denne formen for slottsbyggerkunst var barokken og rokokkotiden. Lystslottene lå ofte bortgjemt i en avskjermet del av prektige slottsparker, og var kjennetegnet gjennom en spesielt rikholdig og verdifull innredning, samtidig som rommene og salongene var mer intime og bekvemme. På mange av bygningene arbeidet betydningsfulle kunstnere fra den respektive regionen. Berømte eksempler på lystslott er Grand Trianon og Petit Trianon i parken ved Versailles, det nærliggende Château de Marly, og Amalienburg i parken ved Schloss Nymphenburg i München.
Oscarshall på Bygdøy i Oslo er et lystslott som tilhører den norske stat, og som står til disposisjon for H.M. Kongen.
Bruken av begrepet «lystslott» – og også «jaktslott» – til forskjell fra selve «slottet» var flytende og ofte kunne de bety det samme. Ofte ble også formålet med lystslottet endret, og det kunne gjennom årene bli utbygget og forstørret, og kunne senere overta offentlige, representative oppgaver. Et eksempel på dette er Schloss Sanssouci, som opprinnelig ble bygget som lystslott nær Stadtschloss i Potsdam, men som senere ble hovedresidens for Fredrik den store.
På 1700- og 1800-tallet ble det i Norge etablert lystgårder med herskapelig bebyggelse og store hageanlegg laget etter forbilder fra europeiske lystslott.